Utstyr og ressurser

Riksarkivet disponerer pr. 1. juni 2012 tre mikrofilmskannere (innkjøpt 2004-2006), tre A2-bokskannere (innkjøpt 2008-2011), én A0-bokskanner (innkjøpt 2009) og én bunkeskanner (innkjøpt 2009). Seksjon for digitalisering og konservering har seks ansatte som betjener skannerne og én ansatt som legger til rette for skanningsarbeidet.

Også statsarkivene disponerer bokskannere. Statsarkivene bidrar til skanningsvirksomheten i den grad de har ressurser til det.

Mikrofilmskanning

Mikrofilmskanning er en effektiv form for digitalisering. Mange av Arkivverkets mest etterspurte kilder, som kirkebøker, skiftemateriale og tinglysingsmateriale, finnes på mikrofilm. For å publisere etterspurte kilder raskt, var det derfor naturlig å starte med mikrofilmskanning. Kvaliteten på mikrofilmene avgjør hvor raskt arbeidet går, men det skannes gjerne 1,5 millioner bilder i løpet av et årsverk. Fordi bildene på mikrofilmene er gråtonebilder, blir også de skanna bildene i gråtoner. Det skannes med 200 dpi i oppløsning.

Arkivverkets mikrofilmsamling består av omtrent 14 millioner bilder. I tillegg kommer Gammel grunnbok, som utgjør 5,5 millioner bilder. Arkivverket planlegger å skanne hele mikrofilmsamlinga, men med unntak av et mindre antall filmer. Dette gjelder vesentlig filmer med kilder som er mikrofilmet flere ganger, og filmer med et tilfeldig og usammenhengende utvalg av kilder.

Bokskanning

Bokskanning tar vesentlig mer tid enn mikrofilmskanning, fordi operatøren må bla side for side og utløse skanneren. Innenfor et årsverk produseres inntil 200 000 bilder, men slitte og/eller stivt innbundne protokoller senker tempoet betraktelig. Bildene fra bokskannerne er i farger, i motsetning til bildene fra mikrofilmskannerne. Normalt skannes det med en oppløsning på 300 dpi.

På bokskannerne skannes alt av innbundet materiale. I tillegg skannes løse dokumenter og kart som er for skjøre til å bli bunkeskannet. Store formater skannes også på bokskanner. Når mikrofilmskanning gir for dårlig resultat med hensyn til lesbarhet, kan det vurderes å skanne direkte fra originalkilden med en bokskanner. En stor andel av det materialet som Arkivverket ønsker å prioritere for digitalisering, må skannes på bokskanner.

Bunkeskanning

Riksarkivet tok i bruk bunkeskanning sommeren 2009. Bunkeskanning egner seg for dokumenter som ikke er innbundet, og som tåler å bli trukket gjennom valsene i skanneren. Nyere pantebøker er et eksempel på denne typen arkivsaker. Dagsproduksjonen kan komme opp i 10-15 000 bilder, avhengig av materialets format og beskaffenhet. Skanningen skjer i farger og med en oppløsning på 300 dpi.