I 1995 fikk vi overført en del arkivsaker fra Kystdirektoratets arkiv i Riksarkivet og dette var foranledningen til en ny katalogisering av hele arkivet i 1995. I 1994 laget førstearkivar Torleif Hansen en ny katalog til arkivet fra Losoldermannen i Bergen slik at vi nå regner med å ha oversikt over hva som finnes i begge disse arkiv. I glede over å ha fylt inn enda en hvit flekk på arkivkartet, kan jeg gi en kort orientering om hva som finnes i arkivet.

Historikken

I følge forordning om losvesenet fra 29. april 1720 ble landet delt i to overlosdistrikter: en for sønnenfeldske og en for nordenfjeldske. Det kan høres merkelig ut, men grensen gikk ved Lindesnes. Ved instruks av 24. mai og 29. juni 1720 skulle overlosene i hvert distrikt dele sine områder i et visst antall losoldermannskap og deretter ansette en losoldermann og loser i hvert distrikt.

Ordningen med to store losdistrikt varte helt opp til 1945, da det nordenfjeldske (vestenfjeldske) overlosdistrikt ble slått sammen med det sønnenfjeldske. Ved lov om losvesen 09. april 1948 ble overlosdistriktene nedlagt og hele landet ble deretter samlet i en etat: Losdirektoratet. Fra 1974 gikk Losdirektoratet, Fyrdirektoratet og Havnedirektoratet sammen inn i Kystdirektoratet.

Losenes primæroppgave var å veilede skip som navigerte i kystfarvann og for dette fikk de betaling - "lospenger". Losene skulle også inspisere alle havner i sitt område. Før 1720 hadde det vært mulig å bruke loser som ikke hadde fått bevilget noen form for privilegiebrev, men uklarheter og konkurranse ble ansett som uheldig når livet kunne stå på spill. Ved en forordning av 30.08.1720 ble det derfor forbud for andre enn de autoriserte loser å påta seg losarbeid. Allerede et par år senere ble denne ordningen endret når det gjaldt innlosing. Fra sommeren 1722 ble det tillatt for bøndene som bodde "ved Udøerne og Havskjærene" å lose inn skip når de kom først til et skip for å tilby sine tjenester. Inntektene fra innlosing har vært en lite påaktet del av livsgrunnlaget for fisker-bøndene i enkelte område langs kysten.

Utlosing derimot var fremdeles forbeholdt de autoriserte loser.

Ordningen med kjentmenn ble etterhvert brakt inn under mer ordnete former, men det var først ved loven om kjentmenn av 15. august 1908 at striden mellom statslosene og kjentmenn ble avklart. Nye lover om kjentmenn ble vedtatt både i 1911 og i 1931. Torleif Hansen har skrevet mer utførlig om lovene i innledningen til katalogen for Bergen Losoldermannskap og vi kan sende kopi av dette til de som er spesielt interessert.

Det Nordenfjeldske Overlosdistriktet (senere kalt Vestenfjeldske)

Dette distriktet omfatter området fra Sogndal (Sokndal), Rogaland i sør til Namsos (grensen til Nordland) i nord. Distriktet ble videre inndelt i et antall losoldermannskap, men administrasjonsgrensene for disse ble endret over tid. Det var flere losstasjoner i hvert distrikt og et bestemt antall faste loser og reserveloser ved disse stasjoner.

Det er registrert materiale fra følgende losoldermannskap: Sogndal, Egersund, Ogne, Tananger, Stavanger, Skudnes, Haugesund, Bømlo, Sartor, Bergen, Florø, Vågsøy, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim og Namsos. Bergen inkluderer det tidligere Møgster oldemannskapet.

Arkivet

Materiale er avlevert til Statsarkivet i fire avleveringer og det har vært en blanding av protokoller og pakker fra de forskjellige administrasjoner. Under ordningen av arkivet fra Bergen Losoldermannskapet har Torleif Hansen tatt med i katalogen enkelte arkivsaker som man kanskje ville ha lett etter andre steder, f.eks. losruller og protokoller fra Florø. Dersom man er på jakt etter arkivmateriale fra oldermannskapsområder nord og sør for Bergen bør man for sikkerhets skyld se i katalogen for Bergen Losoldermannskap. Begge arkiv er såpass små og katalogene såpass detaljerte at kryssjekking er overkommelig. Arkivet fra Bergen Losoldermannskapet er på 12 hyllemeter, mens arkivet fra den Vestenfjelske Overlos er på 13 hyllemeter.

Selv om begge disse arkivene er svært innholdsrike, er de ikke komplette. Det finnes en hovedkopibokserie fra 1828-1929 og en serie med journaler fra 1831-1945, men det er noen få eldre kopibøker og journaler blant materiale fra de enkelte oldermannskapsdistrikter.

De to andre viktige seriene er losrullene og losningsprotokollene. Losrullene har opplysninger om både faste og reserveloser; fødested, alder, bopel, hvor ansatt, ansettelsestid m.m. Det er noen losruller fra før 1866, men hovedserien begynner i 1866. Opplysninger fra eldre ruller kan være overført til disse. De fleste ekspedisjoner vi har hatt sålangt har dreiet seg om navn og ansettelsestid for losene.

Losningsprotokollene gir opplysninger om navn og tidspunkt for skip som ble losset ut og inn. For enkelte distrikter, særlig områdene sør for Bergen, er det bevart losningsprotokoller fra 1770-og 1790-tallet.

Som eksempel kan nevnes at det er losruller for Sogndal/Egersund/Ogne for perioden 1789-ca. 1928. For Tananger/Stavanger og Skudesnes/Haugesund er det fra 1801-ca.1928. For Ålesund til Namsos er det ruller fra 1842-ca.1928.

Kaier og havner

Losoldermennene oppbevarte også opplysninger om kaier, brygger og noen havneanlegg. I 1913 ble disse sendt til overloskontoret og i dette arkivet er 2 pakker med "kaiapprobasjoner" fra 1897-1913 for området mellom Egersund og Namsos. Blant disse er det hjemmelsbrev og annen korrespondanse, men også tegninger. De tinglyste hjemmelsbrev vil også være i sorenskriverens pantebøker, men det er mulig at den øvrige korrespondanse og tegninger kun finnes i overlosarkivet. Riksarkivet har arkivet fra Havnedirektoratet som ellers vil være det mest naturlige sted å søke etter slike opplysninger.

Arkivet fra losvesenet er et svært godt supplement til bl.a. tollvesenets arkiv og arkivene fra de lokale havnemyndighetene. I tillegg til alle personopplysningene er det selvsagt mye om skipsfart. Man kan danne seg et godt bilde av trafikken med ulike fartøyer langs kysten. Det ligger nye oppgaver for skipsfarts-historikere i arkivene fra losvesenet.

Av Christopher John Harris