Fiskeridirektoratets arkiv i Statsarkivet i Bergen utgjør langt over 600 hyllemeter, og er med det i volum nest størst av arkivene ved institusjonen. Materialet er i hovedsak blitt avlevert i to runder, først i siste del av 1970-tallet, og en ny på 1990-tallet. I tillegg fikk vi høsten 1988 fire-fem plastsekker med båttegninger fra Fiskeridirektoratets båtkontor. Ved utpakkingen viste det seg å være rundt 1100 tegninger.

Eksempel på båttegning fra Fiskeridirektoratets arkiv ved Statsarkivet i Bergen

Eksempel på båttegning fra Fiskeridirektoratets arkiv ved Statsarkivet i Bergen

Tegningene hadde nok hatt en noe kummerlig tilværelse i noen år, og trengte til restaurering. Teknisk avdeling ved Statsarkivet i Bergen satte tegningene i stand, og fikk "flatet" dem ut slik at de kunne plasseres i tegningsskap. Etter restaureringen foretok Tor Amundsen og undertegnede oppmåling, nummerering og registrering av materialet. Materialet ble lagt inn i en database, og man kan identifisere tegningene ved å søke på flere forskjellige opplysninger, som f.eks. tegningstype, lengde, båtnavn, tegner, tegningsdato m.m. Dessverre er ikke alle tegningene utstyrt med like god beskrivelse, slik at det for noen av dem finnes få identifikasjonsmuligheter. De består delvis av hele sett med tegninger. F.eks. for en type båt eksisterer det både arrangement, linje, rorarrangement, dekkshus, luker, motorfundament osv., men det mangler en del tegninger slik at det på langt nær er noe komplett samling i forhold til alle de tegninger som i utgangspunktet må ha eksistert. Det finnes mange forskjellige typer båter i denne samlingen, for det meste fiskebåter, men man kan også finne tegninger av forskningsfartøy, tollkryssere, passasjer og lastebåter, fiskerioppsynsskip, losskøyter, kabelfartøy, til og med en syketransportbåt.

De bevarte tegningene er blitt laget fra begynnelsen av 1920-årene til slutten av 1970-årene. Det er ofte de samme båttegnerne som går igjen innenfor de enkelte perioder. Flere av disse var tilknyttet Fiskeridirektoratets båtkontor.

Fra midten av 1930 årene og fremover til lenge etter krigen ble det gitt statstilskudd for bygging av båter til fiskerflåten. Disse båtene ble kalt "Statsbåtene", og var et forsøk på å hjelpe til i dårlige tider for fiskerne, spesielt i Finnmark og Troms.

Fiskeridirektør Skotnes i Finnmark foreslo i 1933 at det ble gitt statsstøtte til "driftige fiskere" til kjøp av tidsmessige fiskefartøyer. Dette pga. at Finnmark fiskarlag i febr. 1933 sendte et telegram med krav om midler til nødsarbeid for fiskerbefolkningen i Finnmark. Fiskeridirektøren fikk saken til behandling og tok den opp med Handelsdepartementet. Ved kgl. resolusjon av 24 august 1933 ble det å bevilget 150.000 kr. til anskaffelse av havgående fiskefartøy for aktive fiskere i Finnmark. Dette var bare begynnelsen, senere ble det bevilget mere penger og bevilgningene tok snart til å gjelde hele landet. Fiskeridirektøren og Fiskarlagets styre uttalte i 1933 ønske om båtstørrelse på mellom 40 og 46 fot, utstyrt med "Wichman" og "Union" motorer, elektrisk lys m.m. Utvalget valgte en standardstørrelse for å oppnå prisreduksjon. Dette ble senere regulert slik at det ble bygget både større og mindre båter etter fiskernes behov og ønsker. Den mann i Fiskeridirektoratet som bar hovedbyrden av det administrative arbeid med statsbåtene var fiskerikonsulent P. Rønnestad. Han og L.T. Selsvik skal ha vært ansvarlig for tegninger og byggetilsyn. Det er på denne bakgrunn at størstedelen av båttegningene er blitt produsert.

Eksempel på en av de mer detaljerte båttegningene fra Fiskeridirektoratets arkiv ved Statsarkivet i Bergen

Eksempel på båttegning med linje fra Fiskeridirektoratets arkiv ved Statsarkivet i Bergen

Fra 1920-årene finnes det stort sett bare tegninger av Bernhard Færøvik. Hans interesse var eldre båter og båttyper, og tegningene hans er av f.eks. sognebåt fra Sogndal, prestebåt for Vik, seksering fra Gloppen, færing, Nydamsbåten fra de 4de århundre, Kvalsundbåten m.m. Bernhard Færøyvik var født i Sulen i 1886 og utdannet seg til lærer. Han var lektor ved den høyere skole i Bergen, offiser i kystartilleriet og konservator ved Norske Museers Landsforbund. Hans kollega Haakon Shetelig skriver i sitt minneord om Bernhard Færøyvik at hans særemne var studiet av "de gamle stedegne båtene på vestkysten, på Møre og i Nordland, senere også Finnmark og vest over Nordsjøen." Han utga en rekke avhandlinger og avisartikler i perioden 1929-1950 som omhandler gammel skipsbyggingstradisjon i Norge og nabolandene.

I perioden 1933-1970 årene er det ingeniørene Lars Torbjørn Selsvik, Egon Sagstad, Knut T. Skaaluren og Erling Sivertsen som stod for størstedelen av produksjonen, de tegnet flere typer motorfiskebåter av forskjellig størrelse. Alle fire var utdannet ved Bergen Tekniske Skole, de tre første på Skipslinjen.

Lars T. Selsvik (1895-1953) var en tid ansatt ved Ottesens Skibsbyggeri på Sagvåg, senere ved forskjellige maskinforretninger i Bergen. Da de såkalte "Finnmarksbåtene" skulle bygges i 1933, var det han som laget utkastet til de to typene. Han ble tilsatt som konsulent ved Fiskeridirektoratet i 1935. Der hadde han avgjørende innflytelse ved valg av båttyper. Han var også med i flere komiteer om. fartøyspørsmål, bl.a. gjenreisningskomiteen for fiske- og fangstflåten etter krigen. På slutten av 1930-årene tegnet han bl.a. tjenestefartøyet for Sysselmannen på Svalbard.

Egon Sagstad (1911-1997) født i Bergen hadde vært i lære som skipstømmermann, tatt både styrmanns- og skipsførereksamen og seilt til sjøs før han begynte å arbeide ved Fiskeridirektoratet i 1946. Han arbeidet ved Fiskeridirektoratet til han gikk av med pensjon.

Knut T. Skaaluren (1916- ) var født i Rosendal og sønn av verftseier Tørris Skaaluren. Han var teknisk assistent ved Fiskeridirektoratets båtkontor 1938-1940, senere teknisk og merkantil leder i Skaalurens Skibsbyggeri inntil han i 1953 overtok Skaalurens Skibsverft som eneinnehaver etter sin far.

Erling Sivertsen (1920-1974) ble ansatt som teknisk assistent ved Fiskeridirektoratet i 1943, senere ble han skipskonsulent 1953-1967, og var så overingeniør frem til han døde i 1974. Han foresto både planlegging og bygging av 8 skip for Fiskeridirektoratet og FAO.

De fleste tegningene har et så stort format at det er vanskelig å få kopiert dem på vanlig kopimaskin, dette gjør at vi i mange tilfeller må kopiere dem i mange deler. Dersom det er ønskelig kan man også få dem kopiert ved kopieringsfirma som har utstyr til den slags.

Etter at Statsarkivet i Bergen overtok båttegningene, og fikk dem katalogisert, har det vært mange forespørsler etter dem. Det er tydelig at de er til stor nytte både for modellbåtbyggere og andre med båtinteresse.

Av Cecilie Skauge Knoph, førstekonsulent ved Statsarkivet i Bergen