I 1899 overtok Stiftsarkivet i Bergen et par kasser med papirer funnet under rydding på loftet til et av kontorene på Bryggen i Bergen. Papirene viste seg å stamme fra arkivene etter generalvegmesteren nordenfjells (1768-1787), den bergenske vegkommisjon (1778-1786), generalvegmesteren over Bergens stift (1787-1826), og korrespondanse om vegspørsmål (1826-1832) for kaptein Even Hammer (1790-1859), som hadde vært konstituert generalvegmester for Bergens stift til 1826.

Disse arkivsakene utgjør samlet knappe fire hyllemeter, og altså i volum av de mer beskjedne. Men en del av det bevarte materialet må kunne være av interesse for såvel administrasjons-, som veg- og lokal-historie. Så langt har materialet vært lite nyttet. Og i Alf Kiils ellers så grundige "Arkivkunnskap. Statsarkiva", er det bare en setning å finne om generalvegmestrene. Det kan derfor være på sin plass å gi en presentasjon av det bevarte arkivmaterialet og historien til nordenfjellske og Bergens stifts generalvegmesterembeter.

Bakgrunn

Generalvegmesterperioden i norsk vegvesens historie er årene fra 1665 til 1826. I 1665 ble det tilsatt to generalvegmestre, en for sønnenfjellske (Stavangers stift og Akershus stift), og en for nordenfjellske (Bergens stift og Trondhjems stift). Embetene ble gitt ansvaret for anlegging og vedlikehold av veger, bruer, havner og kjøpstadgater.1) I seinere bestallinger er også tilsyn med gjest-giveriene tatt med som oppgave. 2)

I hele perioden generalvegmesterembetene eksisterte gikk et problem igjen: uklare kompetanseforhold. Amtmennene hadde også pålegg om å føre tilsyn med vegvesenet. Stadig var det strid mellom generalvegmestrene og amtmennene om hvem som hadde den avgjørende myndighet. Det var trolig disse forholdene som lå bak da generalvegmesterembetene allerede i 1670 ble inndratt. 3)

Fire år seinere (reskript 27. mars 1674) ble imidlertid stillingene på ny besatt. Men da innehaveren av embetet nordenfjells, Jens Søfrensen Hauritz, døde i 1677 ble dette embetet stående ubesatt like til Peter Dreyer (1675-1723) ble utnevnt 30. oktober 1700.

Generalvegmestre

I Peter Dreyer s tid som generalvegmester skjedde det lite til forbedring av vegene, og det ble anbefalt fra statholderen at embetet skulle legges ned når det ble ledig. Dette rådet ble imidlertid ikke fulgt. Da Peter Dreyer døde i 1723 ble Charles Æmilius von Lützow (1683-1748) umiddelbart utnevnt til hans ettermann. I 1730-årene ble von Lützow involvert i en langvarig strid med Stiftamtmannen i Bergen. Igjen var det de uklare kompetanseforholdene som lå til grunn. Etter denne striden klaget stiftamtmannen over at man i Bergens stift "neppe nogensteds kan reise i Vogn en halv Fjerdings Vej". 4) Han mente det var dårlig bruk av allmuens penger å la tollen gå ut av stiftet uten at noe ble ytt igjen. Han tok sterkt til orde for nedlegging av generalvegmesterembetene. Liknende forslag kom også fra andre, og ved kongelig 9. januar 1742 ble det bestemt at embetene skulle inndras så snart de ble ledige.

C. Æ. von Lützow døde i 1748, og med det ble nordenfjellske generalvegmesterembete nedlagt. Fra hans tid i embetet er det (i Riksarkivet) bevart dagbøker for årene 1723-1725. 5) Kongelig resolusjon 12. juni 1753 bestemte at vegmestertollen, som hadde vært brukt til lønn for general-veg-mesteren, skulle utbetales fogder og lensmenn, mot at de "besørget" veger og bruer. Denne løsningen gav imidlertid heller ikke de ønskede resultatene. I 1768 heter det at vegene nordenfjells var i "meget slet Stand". 6) Det ble klaget over at fogdene hadde for mange andre gjøremål, og lensmennene for liten myndighet over allmuen til at vegarbeidet kunne bli effektivt. Nok en gang ble det derfor gjort forsøk med generelvegmester.

Nicolai Friderich Krogh (1732-1801) ble 22. januar 1768 tilsatt som generalvegmester nordenfjells i første omgang for to år, fra 1770 ble han fast ansatt som embetsmann.

N.F. Krogh la for dagen stor interesse for vegarbeidet. I kopiboken hans (som kun gjelder korrespondanse for Bergens stift) kan vi følge hans arbeid. Somrene 1768 og 1769 var han på befaringer i Bergens stift. Mange steder fant han forhold han omtaler som "affreux" (redselsfulle). Enkelte steder mente han det var umulig å forsøke å utbedre, og valgte i stedet å peke ut helt nye veglinjer. Dette gjaldt vegen østover fra Bergen. Den hadde tidligere gått over fjellet (Borgaskaret ved Ulriken), mens N.F. Krogh la traseen rundt fjellet. Mineringsarbeider ble satt i gang, og bruene forsøkt satt i stand. Dette siste var ikke alltid like lett på det trefattige Vestlandet. I et brev til en av sine medarbeider i 1770 heter det: "Skulde det blive u-muelig nu dette For-Aar at faae Tømmer frembragt til de nye Broer, da maae Arne Broen saavit Repareres at den ej skal falde ned men staae denne Sommer over". 7)

Fra første stund fikk Krogh inntrykk av å bli motarbeidet. Han måtte stadig purre på for å få stiftamtskriveren til å oppgi hvor store midler som fantes i vegkassen, og sommeren 1769 klaget han over at det ikke var utbetalt lønn til ham for året 1768. 8) For å få arbeidet til å fungere måtte han av egne midler forskottere for utgiftene, og stille garantier. Den som aller klarest motarbeidet ham var amtmannen i Nordre Bergenhus. Der hadde en av de nye bruene som var oppført på ordre fra generalvegmesteren, ramlet ned i vårflommen (etter at allmuen hadde fjernet materialer ved byggingen), og amtmannen nyttet anledningen til å lage vansker for Krogh. Saken endte med at reskript 25. november 1773 til amtmannen slo fast at det "efter nøie Undersøgning, er bragt i Er-faring at General-Veimesteren ved alle Leiligheder forhindres overmaade af Amtmanden i sit Embedes Udførelsel." Amtmannen ble pålagt for fremtiden å yte generalvegmesteren "al behøv-endes Hjælp".

Allmuen var heller ikke samarbeidsvillig. Bøndene var pålagt å arbeide på vegene 12 dager i året. Ofte unnlot de å møte fram, eller de gjorde dårlig arbeid, enkelte ganger endog bortimot sabotasje. Motgangen tæret på N. F. Kroghs entusiasme. I et brev i 1780 klaget generalvegmesteren over "den Bergenske Almues ondskab og Strafværdige forhold" som hadde "antænt og udbredet sig" til en "Almenn fordervelig Ild", "Thi Almuen Spiller nu Bold med samtlige Veyvæsenets anordninger". 9)

Samarbeidet med embetsmennene i stiftet var ikke blitt stort bedre etter reskriptet til amtmannen i Nordre Bergenhus heller. Stiftamtmannen i Bergen tok i 1777 til orde for en gjennomgripende omorganisering av vegarbeidet. Han ville ha arbeidsplikten for bøndene redusert fra 12 til 6 dager i året, eller helst fjerne den helt. I stedet ville han ha høyere vegmestertoll, og gjøre bruk av leid og lønnet arbeidshjelp. Han mente det ville være langt bedre om stiftet hadde sin egen generalvegmester, slik at man slapp ekstrautgifter til vegmesterfullmektiger. 10) Som følge av brevet fra stiftamtmannen ble den bergenske vegkommisjon nedsatt i 1778. Generalvegmester Krogh ble oppnevnt som medlem av kommisjonen, men han nektet å være med.

Vegkommisjonen var i virksomhet i sju år. Kommisjonen innhentet opplysninger om vegenes tilstand fra samtlige sokneprester, sorenskrivere og kompanisjefer i stiftet. 11) Storparten av disse inn-beretningene er bevart, og mange inneholder omfattende opplysninger om vegene. Sorenskriver Hans Arentz i Sunnfjord har på 23 tettskrevne sider gjort rede for hver enkelt vegstrekning i sitt distrikt, i tillegg kommet med forslag om forbedringer, og gitt sine kommentarer til kommisjonens forslag.

En del av kommisjonens forslag ble innarbeidet i forordningen om vegarbeidet i Bergens stift av 16. november 1792. Det er også rimelig å regne med at når Bergens stift i 1787 ble gitt egen generalvegmester, er det et resultat av vegkommisjonens virksomhet.

Men det var Nicolai Friderich Krogh selv som søkte om å bli av med Bergens stift. Ønsket om det hadde han nok hatt lenge, men han regnet med at dette ville føre til en betydelig reduksjon i inntektene, og hadde derfor ventet i det lengste.

Christoffer Johannes Hammer (1759-1823) ble utnevnt til generalvegmester over Bergens stift 1. juni 1787 (egentlig bare Søndre og Nordre Bergenhus amt, Sunnmøre fogderi ble fortsatt liggende under generalvegmesteren over Trondhjems stift) 12). Den nye generalvegmesteren var bare 28 år gammel ved tilsettingen, men han hadde likevel lang erfaring fra vegarbeid. Årene 1780-1786 hadde han arbeidet under "General-Vej-Commissionen" i Korsør og Ringsted amt på Sjælland. Fra våren 1786 hadde han vært generalvegmester i Christianssands stift. 13) Der hadde han vært hovedmann ved overfallet på og arrestasjonen av Christian Lofthus . Innsatsen hans ved den begivenheten hadde ført til at allmuen i Nedenes amt vendte seg mot ham i så sterk grad at det ble umulig for ham å fortsette i stillingen sin der.

I årene som generalvegmester i Bergens stift var det veger mellom Bergens og Akershus stift som opptok C. J. Hammer sterkest. Han hadde ferdig planene for vegen over Fillefjell i 1790. Arbeidet der ble ledet av løytnant Wilhelm Jürgensen (1762-1842), som hver uke sendte inn rapporter fra arbeidet. Disse er bevart i arkivet. 14) Det ble også laget planer om veg mellom Bergen og Christiania over Voss, uten at dette ble forsøkt virkeliggjort. 15)

Samarbeidet med de øvrige embetsmennene i stiftet ser ut til å ha gått langt bedre i C. J. Hammers tid enn hva tilfellet hadde vært for N. F. Krogh. Fortsatt var det imidlertid motstand fra allmuen. Lærdølene hadde fra gammelt av vært fritatt for militærtjeneste, mot at de skulle vedlikeholde vegen over Fillefjell. Sist på 1790-tallet ble denne friheten tatt fra dem. Det førte til "opprør", og C. J. Hammer engasjerte seg sterkt i å kue opprøret. Kopiboka hans fra disse årene inneholder en god del stoff om lærdølenes kamp.

C. J. Hammer hadde veginspektører i de delene av stiftet som lå langt borte fra Bergen, og han sendte sin fullmektig Iver Moss (1744-1827) rundt om i stiftet på befaringer og til å stå for vegarbeid. I arkivet finnes det rapporter fra disse, slik at vegarbeidet rundt om i stiftet kan kartlegges nøye.

Overgang til vegvesen

C. J. Hammer døde høsten 1823. Da var arbeidet med planer om omorganisering av vegvesenet i Norge godt i gang, slik at det ikke ble utnevnt ny generalvegmester. Even Hammer, militærkaptein og sønn av C. J., ble konstituert i stillingen etter faren.

"Lov angaaende Veivæsenet" av 28. juli 1824 bestemte at amtmennene skulle overta overoppsynet med vegvesenet. Stillingene for generalvegmestre ble da overflødige, og fjernet. Loven skulle gjennomføres innen 1. juli 1826.

NOTER:

1) Gitt i patent for Jens Søfrensen Hauritz som generalvegmester sønnenfjells 17. juli 1665.

2) Gitt i bestalling for Peter Dreyer 30. oktober 1700.

3) Reskript 31. mars 1670.

4) Gjengitt i Norske Samlinger 1, s. 574-76.

5) RA. Danske Cancelli: Skåpsaker, skåp 11, pakke 58.

6) Reskript 22. januar 1768.

7) Generalvegmesterens kopibok 1768-1785, brev 10. mars 1770.

8) samme, brev til stiftamtmannen i Bergen 23. juni 1769.,

9) samme, brev 8. april 1780.

10) Stiftamtmannen i Bergen, kopibok, brev 8. april 1777.

11) samme, kopibok, brev 25. august 1778, gjengir ordren til embetsmennene om innberetning om tilstanden for veger og bruer.

12) Bestemmelsen om at Sunnmøre skulle ligge til Trondhjems stifts generalvegmester er gitt i reskript 4. januar 1788, gjentatt 6. mars 1802 i prom. til stiftamtmannen i Bergen.

13) C. J. Hammers kopibok 1780-1787 ble brukt av ham som generalvegmester i Bergens stift 1787-1788, den inneholder opplysninger om hans tid ved vegarbeidene i Sjælland, og hans tid i Kristianssand.

14) Generalvegmesterarkivets eske nr. 21.

15) Opplysningen gitt av Y. Nielsen i Norsk Historisk Tidsskrift 1. rekke, IV, s. 264a.