Et spørsmål vi får på Statsarkivet fra tid til annen er "Hvor gammelt er huset mitt ? " Svaret er ikke alltid så lett å gi og det kan kreve mye arkivgransking. Både Statsarkivet og Bergen Byarkiv har forskjellige typer kilder som inneholder gode opplysninger om bygninger i Bergen, men vi kan desverre ikke bare trykke på en knapp og få alt opp på en dataskjerm. Det krever møysommelig og tidkrevende gransking i gamle papirer og protokoller, og i tillegg burde dette helst kombineres med en bygningsundersøkelse.

De fleste som henvender seg til oss er fornøyd med en del opplysninger og det er sjelden at noen tar seg tid til å gå i dybden. Det er selvsagt hederlige unntak og noen av de grundigste bygningshistoriske undersøkelser de siste årene er foretatt av privatpersoner som har sittet på arkivene. I denne årboken trykker vi Morten Bjørndals undersøkelser av "Stolpehuset" på Nordnes og jeg tenker ellers på Jenny og Anders Følids undersøkelser av "Bakkehuset" på Sydneshaugen (utgitt privat 1993).

I en by som Bergen er det forholdsvis stor interesse for bygningshistorie og det er flere institusjoner, offentlige tjenestemenn og foreninger som arbeider med byens bygninger. Det er allerede skrevet svært mye og av arkivmateriale er det pantebøker og branntakstprotokoller som har vært hovedkilden. De fleste bygningshistorier begynner med de eldste branntakstene fra 1766, selv om det er mulig å følge en eiendom lenger tilbake i tid, men det er en annen historie. Det er lett å slå opp i branntakstprotokollene og forholdsvis enkelt å følge en bygning fram til dette århundre.

Jan Giese arbeidet med bl.a. branntakstene i lengre tid og det er hans undersøkelser som danner hovedgrunnlaget for flere av de antikvariske registre utgitt av Fortidsminnesmerkesforeningen - avd. Bergen og Hordaland. Kristian Bjerknes brukte branntakstene i sitt arbeid med Bergens borgerhus og han fikk mye hjelp av personalet på Statsarkivet til å skrive av de gamle dokumentene.

Det er synd at dagens antikvariske myndigheter og bygningshistorikere i Bergen sjelden bruker tid eller penger til arkivgransking for å avdekke NY viten om byens eldre bygningsmasse. Alt skal skje så raskt og med minst mulig kostnad i tid og penger. Resultatet blir ofte at det er de samme gamle (tildels feilaktige) opplysninger som går igjen i artikkel etter artikkel, bok etter bok. Det er synd når så mange nye opplysninger ligger urørt i arkivene.

Statsarkivet har i lengre tid laget nye kataloger og dataregistre til en rekke arkiv for å hjelpe publikum og gjøre arkivene mer tilgjengelige, men vi har en mil med arkivsaker og det er mange pakker og protokoller som står forholdsvis urørte i hyllene og skjuler sine skatter.

Undertegnede har laget et dataregister til en serie brev som vi ikke kan se har vært brukt tidligere, selv om de har vært oppført i de gamle registre. Disse pakker har ligget helt i ro og fortjener å bli kjent.

Gamle pakker - nye kilder

En varm sommerkveld stod jeg foran flere serier med protokoller og pakker i arkivet fra Byfogden og Rådstueskriveren i Bergen. Alle hadde etiketter og de fleste hadde med branntaksering å gjøre. Likevel var det lett å se at det var overlapping, tilsynelatende dubletter og etiketter som egentlig ikke sa noe om innholdet i pakkene. Arkivet til byfogden er under nyordning og disse pakker ville tilslutt bli pakket om, men jeg ønsket å vite hva som skjulte seg bl.a. bak "Rekvisjoner til taksasjonsforretninger 1823-1827" og "Rekvisjoner til branntaksasjoner 1787-1791" m.m. Det var også en serie med kopibøker som ikke så ut til å være vanlige kopibøker, og hva stod det i protkollene med benevnelsen "Besiktigelser og taksasjoner vedk. off. arbeider ?". Ved siden av disse var den lange og velkjente serie med branntakstprotokoller som ofte er i bruk.

Jeg åpnet den første pakken og så med engang at den inneholdt brev som ikke var rekvisjoner til branntakstforretninger. Som oftest har brevene tre forskjellige deler. Først er det det opprinnelige brev undertegnet av rekvirenten. Nedenfor underskriften er det et avsnitt som har med oppnevnelse av sakkyndige å gjøre. Tilslutt, ofte på baksiden av brevet, er det en taksasjonsforretning d.v.s. en bygnings- og eiendomsbeskrivelse. Rekvisjoner til branntakseringer er ofte lik disse brev, men der står det alltid nevnt at bygningen skulle forsikres i brannkassen og dermed ønskes en taksasjonsforretning.

Disse andre brev viser seg å være fra personer som ønsket å låne penger fra offentlige stiftelser. Av og til henvises det til reskript av 1.4.1773 eller 9.5.1775 om utlån av penger fra "publique Stiftelser". Det fins også en plakat datert 10.4.1795 og en forordning fra 12.9.1806 som har med dette å gjøre.

Bakgrunnen for verditakseringer

De offentlige stiftelser i Bergen lånte penger til privatpersoner med sikkerhet i deres hus eller øvrige bygninger som var forsikret i brannkassen. Det ser ut som om panteobligasjoner ble utstedt også før opprettelsen av brannkassen. Allerede fra juli 1754 var det en slik ordning i København, med utlån tilsvarende 2/3 av verdien på hus og eiendom ( Kgl. reskr. 26.7.1754). Det viste seg at sikkerheten ikke var så sikker likevel. Verdien på bygningene kunne forringes ved brann, dårlig vedlikehold m.v. og de offentlige stiftelser tapte ofte penger på sine obligasjoner. Reskriptet fra 1 april 1773 ( til Stiftbefalingsmannen og Biskoppen i Bergens Stift) fastlod at det skulle utnevnes "kyndige og uvillige Mænd" for å vurdere verdien på bygningene og deretter skulle det kun lånes ut opp til 2/3 av vurderingssummen. Taksasjonsforretningen følgte med som en heftelse på panteobligasjonene. De som hadde med de offentlige stiftelser å gjøre skulle være fri for tiltale dersom ulykke eller forringelse oppstod.

Dessverre fungerte ikke dette i praksis. Personene som ønsket et lån klarte tydeligvis å få vurderingsmennene til å sette en for høy takst på deres eiendommer. Når låntakeren ikke klarte å oppfylle sine forpliktelser og stiftelsen måtte innfri pantet på en eller annen måte var det umulig fordi taksten haddde vært for høy. I ett nytt reskript fra 9 mai 1776 står det at "Taxations-Mændene, for at tjene En og Anden, eller og af indbildske Fordomme, ansætte Eiendommene langt over deres egentlige Værdie..."

Både Stiftamtmannnen og Biskopen klaget over dette og det nye reskriptet om "publique Midlers Udsættelse, Panternes Vurdering, og Renternes Betaling, i Bergen" skulle ordne opp i disse forhold.

Reskriptet har 9 detaljerte avsnitt. Her er to av de viktige § :

§2. Intet Laan maa bevilges, forinden det med en tagendes Besigtelses- og Taxations Forretning er godtgjort, at Pantet i det Ringeste for 1/3 Deel overgaaer det ansøgendes Laan.

§3. Ved alle Taxations-Forretninger bør nøie beskrives Husets og Eiendommens Beskaffenhed, samt derefter ansættes i Penge, da Taxten ikke bør have Hensigt til, hvad Huset har kostet at opføre, men hvad det paa den Tid kan, i Forhold med dets iværende Omstændigheder, og den Priis Ejendommer ere i , være værdt.

Byfogden oppnevnte 3 menn for å utføre takseringen; en byggmester og to håndverkere. Disse var som oftest en murmester og en " bordarbeidsmann." Rådstueskriveren laget beskrivelsen og førte den i en protokoll. Magistraten kom med en betenkning om både ansøkningen og taksasjonen og disse finnes i en erklæringsbok i magistratsarkivet. Hvert tredje år skulle alle pant vurderes på nytt for å se om sikkerheten var like god. Taksasjonsmennene, magistraten, stiftelsesforstandere og Stiftet var involvert i dette og det kan ligge lister i forskjellige arkiv. Det er f.eks. noen lister over alle takseringer og pant for de offentlige stiftelser i arkivet fra Stiftamtmannen i Bergen.

Det er mulig at denne ordningen i første omgang bare gjaldt Bergen , men allerede ved plakat av 10. april 1795 og deretter ved forordningen av 12.september 1806 skulle den gjelde for hele riket.

Verditakster i arkivet

I Statsarkivet i Bergen begynner serien med verditakster i 1775 og den fortsetter faktisk helt opp til 1887. De er ført inn i forskjellige protokoller som opp gjennom tidene har fått noen av etikettene nevnt tidligere, " Besiktigelses og Taksasjonsprotkoller", "Kopibøker" og "Branntakstprotokoller"." Noen av takstene finnes blant pakkesakene, mens andre kun finnes i protokollene. Enkelte pakker inneholdt både branntakseringer, verditakseringer og andre typer takseringer utført av vurderingsmenn oppnevnt av byfogden. I enkelte av de kronologisk førte branntakstprotokollene er det innført både verdi- og branntakseringer. Fra 1830-årene ser det ut som om verditakstene er nokså lik branntakstene, men før 1831 er takstene som vi skal se forskjellige fra hverandre.

Det har vært mulig å skille ut verditakstene fra pakkesakene og lage en egen serie. I tillegg er det, mellom 1775 - 1831, 3 protokoller som inneholder verditakstene . Disse har tidligere vært registrert som kopibøker.

Mens branntakstprotokollene inneholder takster over alle eiendommer i Bergen, ble det bare holdt verditaksering etter rekvisisjon fra eieren, når han eller hun ønsket å låne penger fra en offentlig stiftelse. Likevel er det forbausende mange takseringer, fordelt jevnt over hele byen. Det er dataregistert 2727 verditakseringer mellom 1775-1831 og det ser ut som om ca. 75% av alle eiendommer i byen er på listene. For noen hus kan det være opp til 5 takseringer. De aller rikeste har ikke lånt penger og de største husene i byen er dermed ikke med, men ellers kommer eierne fra alle samfunnslag i byen.

Takstene har jeg registrert på et enkelt dbase-skjema med felt for eiendomsignaturen ( rode + husnr.), takstår, eierens navn, merknader og takseringsnummer eller folio i protokollene. Vi har kjørt ut lister ordnet etter eiendomsignaturen, kronologisk og etter eierens navn. De siste listene er de som er foreløpig minst tilfredstillende fordi navnene er tatt enten fra de opprinnelige rekvisisjoner eller fra innførselen i protokollene. Her kan det være mange rare stavemåter på en og samme person dersom vedkommende har bestilt flere takster. Noen personer er opplagt de samme; Bouche Joh.Rulf er den samme som Boysche Joh.Rulf, og Elling H . Høydahl er den samme som Elling Hansen Høyerdahl. Det begynner å bli vanskelig å kjenne igjen Berthe Marthine Gjertsen som kone til Johan Gersing og verre kan det bli. Vi har likevel foreløpig bestemt oss for å beholde navnene som de er. Det viser seg at navnene i branntakstprotkollene heller ikke alltid er til å stole på.

Forskjellen mellom branntakstene og verditakstene

De vesentligste forskjeller som kommer til uttrykk i reskripter og forordninger er at det er bygningene som skal forsikres i brannkassen, og det er bygningene som er beskrevet i branntakstene. I verditakstene skal både hus og eiendom beskrives. Verditakstene skal være over hele eiendommen. I praksis er ikke alltid forskjellen det man kunne vente seg. Verditakstene er ikke lik grunnmålingsforretninger med en bygningsbeskrivelse i tillegg.

Men ofte er grunnen taksert og dersom det er en hage med innhegning, brønn eller andre innretninger som ikke er en bygning, er disse nevnt i takseringen.

Det som gjør at disse takseringer er svært interessante for bygningshistorikerne er at beskrivelsen er annerledes enn branntakstene, i alle fall fram til ca. 1830-årene. Disse er verdifulle tillegg til branntakstene og begge takseringer kan utfylle hverandre.

For å illustrere dette har jeg valgt tre eiendommer hvor bygningene står den dag idag, og gjengir et utvalg av brann- og verditakstene. Jeg har beholdt den merkelig stavemåten som vi finner i enkelte av takstene.

Lille Øvregate 27

Vi kan begynne med et enkelt lite hus et steinkast fra Domkirken, Lille Øvregate 27. Huset var eid av bl.a. Johannes Mülhausen, en av byens skarprettere !

Branntakst 19 Rode 44 ca. 1794 ".. Et Træh(huus) af 1 Etage med Ark og 8 Fag(vinduer) 2 Ovner.."

Verditaksten 1795 "...Et Tømret Huus af en høyde der i en Stue med bilegger Ovn, en ditto Stue med bilegger Ovn, et Kiøkken et Spise Kamer, og under Trappen et Lidet Kamer. Paa Loftet en Tømret Ark. Under Huset en liden Kjelder. Paa Pladsen en boed af Standerværk..."

Knøsesmuget 44 ( nåværende Nøstegaten 65b)

Det andre huset vi kan studere står idag på Nordnes og burde trekkes fram i lyset.

Det ligger nederst i Knøsesmuget, med gavlen mot Nøstegaten, langt vekk fra den øvre delen av smuget som er et av byens mest fotograferte gatepartier. Knøsesmuget 44 er blitt dårlig behandlet de siste tiår og jeg vet ikke hvor mye av den originale bygningen som er bevart innvendig, men eiendommen har vært en av byens privilegerte bakergårder. I 1741 ble den kjøpt av bakermester Hans Clausen Binther fra Altona. Allerede den gangen bestod eiendommen av to bygninger - våningshuset og bakeriet. Her drev Binther som bakermester i 20 år. I tillegg til bakeriet og bolighuset kjøpte han noen sjøboder på den andre siden av Nøstegaten.

Neste eier Johan Nielsen, drev bakeriet en god stund, men det ble kjøpt av Otto Jørgensen ca. 1777. Den eldste verditakst vi har er fra Jørgensens tid (1781).

Huset mot Knøsesmuget ble bygget om mens Jørgensen eiet det og det hadde en vakker rokokko portal på fasaden. Eiendommen strakk seg tilbake til Frimannsmuget, men husets hovedfasade har alltid vært mot Knøsesmuget. Den store arken har en mindre ark på hver side og huset hadde en pen nesten symmmetrisk fasade. Såvidt jeg kan se er huset unikt i utforming og et interessant tillegg til mangfoldet av trearkitektur i Bergen.

Det var bakeri her fram til 1834 da smedmester Mons T. Dahl kjøpte eiendommen og deler av den ble omvandlet til smie. Fra å huse et kongelig priviligert bakeri i over 100 år var det nå smeder som drev sin virksomhet her i over 100 år. Mange bergensere vil huske smed Pisani som hadde verksted i naboeiendommen.

Vi har valgt to verdi- og branntakster for å vise det "lille ekstra" vi får opplysninger om i verditakstene.

Branntaksten for 9 Rode 144 ( Knøsesmuget 44) Eieren Otto Jørgensen

Knøsesmuget 44 1778 "..Et Huus 1 Etage med 1 Ark og Bagerverksted ved siden.....330d..."

Verditaksten fra 1781. "..et Huus af en Etage der er 2de Stuer med Ovner Kiøkken og Spiskammer og et kammer i gangen, Aavenpaa en Tømret Ark og 2de tømrete Kammerser, ditto Bagarhuuset bagentil, som vender til Gaden og Smuget, som er et førenhuus med sin Bageraavn og Skorsteen, og er i samme Bagerhuuset en Skorsteen til daglig-stuens brug, og en Rumlig Port til gaden, paa Platsen en Vandrig Brøn, saa og en ind og udkiørselsport til Smuget, Dette Eiendom med Grunden og tillige Bager-Privilegium Taxeres for den Summa 1000Rd..."

Branntakst 1818 . Eieren Jens Christian Nesgaard. "...a) Et tømret Vaaningshuus 1 Etage med qvist, Bord og Steentag, 5 Værelser, 2 Kakelovner, 14 Fad(sic) Vinduer, Kiøkken og Skorsteen , samt en Bielkekielder under Huuset...............750

b) Et tømret Bagerværksted, Bord og Steentag, med Bager Ovn og indmuret Kiedel....400

c) Et tømret Material Huus med Bord og Steentag .......50..."

Verditakst 1818 ".....Et Tømret Vaanhuus En Etage med Qvist-

Der i En Fram Stue Tregget Med Papir og Malet der i En 2 Etage Ovn, Senegkammers (sic) og Kontor. En Dito Framstue begge ..tregget med Voxdig og taget Malet. Deri en 2 Etage Ovn. To Spisekammers og Et Køggen samt et bager Værsted (sic). Med Skor Steen og Bager Ovn samt en Muret Kele. I Qvisten Et Værelse tregget med Blomstret papir Et side Værelse og senge kammers bege tregget med Blomstret Papir.

Et Dito side Værelse uden træg Paa Lofdet Tvende Kamere og under huset En Bielgekeller. Paa Plassen En Tømret Pagbod samt En Brøn med Pombe i samt En Udgans Pordt.."

Kong Oscars gate 26

Det tredje hus som jeg har valgt er Kong Oscars gate nr. 26, gammel 19 Rode nr. 33 og 34. Huset er et stort bygg som tidligere ruvet enda mer i gatebildet enn idag. Kristian Bjerknes skrev noe om huset i "Kong Oscars Gate gjennom tidene", utgitt i anledning av Gamle Bergens 40 års jubileum i 1974. Likevel fortjener eiendommen en grundig analyse og historie, sammen med naboen Kong Oscars gate 24 som ble ødelagt av brann for noen få år siden. Ved siden av Manufakturhuset og reperbanen i Sandviken er dette huset et av byens eldste lokaler for tidlig industri, men det ble ombygget til kun å være bolig på 1770-tallet. Senere ble det igjen tatt i bruk som fabrikklokale. Det var bl.a. et karduanberederi ( en slags garveri), stivelses- og pudderfabrikk, melteri, bryggeri og mineralvannfabrikk. Eiendommen hadde en stor hage med 2 lysthus og har beholdt den ene av to store porter inn til hagen. Verditakstene og branntakstene er sammen to av de viktigste kilder vi har når eiendommens historie skal skrives.

Vi kan sammenligne to verditakster med to branntakster.

Verditakst 8.7.1783: eier Geelmuyden, tidligere eier madam Sehuus. Bygningene er beskrevet slik:

"... Et Huus af Enkelt Høyde; derudi 3 Stuer som ere alle Trækkede 2de. med Papiir og en med Vox Duug og findes der 1 Ovn af 3 Etager; En dobbel Ovn og en Enkelt i 3die Stue, et Kiøken og et vel indretted Spiisekammer: Ovenpaa 2 timrede Arcker, den Eene med 1 Enkel Vindovn; Ditto 2de. afpanelede Kammere i Gavlen: Under heele Huuset er 1 bielke Kielder, som er afdeelet i 3 deele: Paa Platsen er Indretning til 1 Stivelses Fabrique, med een Camin Skorsteen med bielægger Ovn; Paa Søndre Siide er 2de. boeder af Bindings Værk: Paa Platsen een Vandriig Brønd med Pompe i , og Een Rumlig Indkiørsels Port til Gaardsplatsen: Oven for Platsen een vel indretted Hauge og een Port til Smuet: Ved Siiden af Vaanhuset og Grunden, er een Stor øde Grund, hvor een Vandriig Brønd findes som for hen paa Grund Heste Møllen er opsat, ditto Eyendom med Grunderne taxeres for den Summa 1600 rdr......"

Til sammenligning har vi denne branntakst fra 1787:

"... 1 Et Træhus af 2 Etag; paa en bielke Kielder tillige med en Bygning af 2 Etag: samt 2de Porter til Gaden og endelig et Staketværk til Haugen. 28 F(ag vinduer). 5 ov(ner)...........1600

2. En Bygning af Standerværk med Ildhuus og videre............200

3. Tvende Lyst Huuser i Haugen..................................................40

4. Indhægningen om Haugen........................................................60

...1900 "

Kombinasjon av verdi- og branntakster kan gi oss kunnskap både om husets størrelse og utseende i tillegg til rommenes inndeling.

Verditakst for 30.9.1800: eier Friderich Bøschen.

"...1. Et Tømret Huus af 2de. Etagie, i første Etagie, en stue Træket lerret under Loftet og Veggerne og Malet, en 2 Etagie Ovn. en stue ditto, Træket med Lerret og Malet en 3 Etagie Ovn. en stue ditto under Loftet træket med Lerret og Malet Veggen med Tapet Papir. en 3 Etagie Ovn Kiøken og Spiise Kamre.

anden Etagie en Sal Træket med Lerret under Loftet og Veggerne og Malet en 2 Etagie Ovn. en Sal ditto med Lerret Træket og Malet en 2 Etagie Ovn et kammer Træket med Lerret og Malet, ditto et stoer Kammers paa Loftet !

2de. Tømrede Arke, den ene Træket med Lerret og Malet, med 2de Kamere. den anden Træket under Loftet og Malet Veggen med Tapet Papir, under Huuset 2de bielke Kieldere under heele Huuset.

2/3) en stoer Sal paa Standerverk Træket med Leret og Malet under Salen en Rulle boed, en boed Ditto.

4) et Tømret Ildhuus af en Etagie, deri en Stue med 2 Etagie Ovn

5) et hestestælt kariol huus og Veed Skur Stænderv.

6) en Stoer indhegnet Hauge deri 2de. Lyst Huuse en Stoer Port til Øvre Gaden paa Gaards. en Vandrig Brønd med Pompe, og 2de stoere indkiørsels Porter til Algaden.

dette Huus og Ejendom med underliggende og tilliggende Hauge Grund Taxeres efter beste Skjøne og disse Tiders Priis for den Summa 3500 (rdl) "

Branntaksten for de samme bygninger datert 1.6.1808 er som følgende:

"...a.Et Tømret Vaanhuus 2 Etageer med Qvist bord og Steentag,, 17 3/4 al. lang, 12 3/4

al. dyb, 7 Værelser, 5 Kakleovner, 23 Fag Vinduer Kiøken, Skorsteen og under en Bielke Kielder...........1800

b. Et Tømret Siidehuus Øst for Vaanhuuset, 2de Etager, bord og Steentag, 13 3/4 al. lang, 8 1/4 al. dyb, 1 Værelse, 1 Kakelovn, 5 Fag Vinduer, Et Fadebohr......200

c. En Standerværks Bagbygning, Sydost for sidstnævnte, bord og Steentag, 27 1/2 al. lang, 6 1/4 al. dyb, 1 Værelse, 1 Kakelovn, 2 Fag Vinduer, Kiøken og Skorsteen, samt et Brændehuus........250

d. En Standerværks Vognremisse /: Mellom Sidstenævnte og Vaanhuuset :/ 8 al. Lang

7 3/4 al. dyb..................50

f. Et Ditto Ditto, 5 al. Lang, 4 al. dyb, .....25

g) 2de. Store Porte til Gaden og omkring Haugen et Stakitværk 38 al. lang.....100

2450 "

Som vi kan se er branntakstene før 1800 nokså kortfattete og det er særlig for denne perioden at verditakstene gir mange nye og interessante opplysninger. Men selv mellom 1800-1830 får vi ny innsikt i hvordan både bygningene og eiendommene så ut. Opplysninger om tapet i verditakstene kan knyttes til en annen artikkel i denne årbok. Det vil ta tid å lese gjennom alle takstene, men det er mulig å se hvor mange hus ( blant de som var taksert) hadde tapet. Det gir muligheter for å si noe om spredningen av tapet og hvor vanlig det var i disse bergenshus.

Det er en liten strek i regningen at det ikke finnes verditakster for andre strøk enn byens 24 roder, dvs. at det ikke finnes takster for byens landsogn; Nygård og Sandviken. Likevel er disse takster en verdifull kilder til Bergens bygningshistorie.

Av Christopher John Harris, førstearkivar ved Statsarkivet i Bergen