Skolens opprinnelse

foto av bergen katedralskole

Bergen katedralskole ca 1970

Den britiskfødte kardinal Nicolaus Brekespear kom til Norge i 1152, og ble her vinteren over. Hans anliggender må ha vært å få organisert kirken og kirkens tjenester. Det ble opprettet et erkebispesete i Nidaros, og Norge ble en egen kirkeprovins under paven. Under det nye erkebispesetet ble det plassert ti bispedømmer, og under hvert bispesete skulle det være en domkirke (katedral) med et domkapitel bestående av prestene i området rundt domkirken. Domkapitlet skulle være et råd for bispen, og fikk omfattende funksjoner i arbeidet med å lede kirken og ta avgjørelser i spørsmål som gjaldt kirke og geistlighet. De fikk også ansvaret for å drive presteskoler tilknyttet bispedømmene, katedralskoler.

Man regner med at katedralskolene kom på plass i en eller annen form kort etter kardinalens besøk, men det er ikke før på 1200-tallet man finner omtale av disse skolene i skriftlige kilder. Bergen katedralskole er omtalt i kildene første gang i 1268 , da det fortelles at sira Erlend, den nyutnevnte bispen på Færøyene, kom fra stilling ved Bergen katedralskole.

Skolens organisering

Til katedralskolene har elevene kommet i ganske ung alder, trolig rundt 7 år gamle, og de fleste av dem var da bestemt for å gå inn i kirkelig tjeneste. Men siden det lenge var den eneste skolegangen som kunne tilbys, var det også den grunnleggende utdanningen for andre som skulle ha utdanning, for eksempel til tjeneste i statsapparatet.

Ved katedralskolene ble nok undervisningen styrt av det som var målet for dem, å utdanne fremtidige prester. Det var nok ikke før tidlig på 1600-tallet det ble vanlig for studentene å reise utenlands for å studere. Latinen har hatt en sentral plass i katedralskolene, og det er derfor naturlig at de også har vært kalt latinskoler .

Ved reformasjonen ble en del av grunnlaget for katedralskolene endret, men ved kirkeordinansen i 1539 fikk skolen en fast ordning. Katedralskolene skulle etter den nye ordningen fortsatt først og fremst være presteskoler , men de fikk utvidet sitt verdslige innhold, og latinens plass ble noe mindre enn den hadde vært før.

Bergen Katedralskole har hatt kontinuerlig drift, men har flere ganger flyttet tilholdssted. Den nåværende skolebygningen er fra 1840, men med flere om- og påbygginger.

Arkivet

De eldre delene av arkivet fra Bergen katedralskole er deponert i Statsarkivet i Bergen. Materialet dekker rundt 250 av skolens 850 år, men er rikholdig, og vel verdt et studium. Arkivet har stoff fra virksomhetene til forstanderskapet (1739-1971), rektor (1757-1978), kretsformannen (1897-1973), skolerådet (1827-1975), regnskapsføreren (1751-1973), om skolens elever (1747-1974) , klasseprotokoller (1807-1974), eksamenskontoret (1834-1972), og om legater og stipend (1771-1974).

Spesielt må nevnes materialet fra elevsamfunnet Hugin, med sin "avis", der en rekke seinere berømtheter fikk sin debut som skribenter eller tegnere.

Hugin

Bergens Artianersamfund "Hugin" ble stiftet 3. april 1860. Samfunnet hadde som sitt erklærte mål å utbre estetisk sans og utdannelse i morsmålet . Ifølge de opprinnelige lovene skulle man møtes en gang i uken, og ha et blad som også fikk navnet "Hugin", der medlemmene hadde plikt til å gi sine bidrag, to hver gang, i alfabetisk rekkefølge. Den som unnlot å stille opp ville bli mulktert. På hvert møte skulle man også ha et medlem med foredrag, og et medlem som skulle deklamere, også her hadde medlemmene plikt til å stille opp.

Gjennom årene har aktiviteten vært varierende. I perioder har virksomheten vært nedlagt, mens det i andre perioder har vært mange medlemmer og stor aktivitet. Dessverre er det bare noen få nummer av Hugin som er bevart. De viser stor variasjon i tema og kvalitet, men en rekke elever som senere ble vidt kjent, finnes igjen i Hugins aviser med innlegg som forteller om deres interesser og ferdigheter. Blant eksemplene vi har tatt med er et skrevet av seinere statsminister Johan Ludvig Mowinckel , og to av Nordahl Grieg.