Han var bosatt på Ula i Tjølling store deler av sitt liv og reiste tidlig ut som sjømann. Som 25-åring avla han loseksamen 5. april 1840, og den er å finne innført i losprotokollen for Larvik. Der fremgår det at han hadde ”faret i Konfordiefarten i 4 a 5 Aar. Blev examinered og befundet dygtig Lods fra Jomfrueland ind og ud Christianiafjorden til og med Aridsholmen, med alle derimellem beliggende almindelig Havne og Ankerpladse med Undtagelse af Vrengen.” Samme året ble han reservelos og fast los fra 1847. Som etablert i faget var han også sensor ved loseksamener i Larvik.

losprotokoll for "Ulabrand"

Losprotokoll for Larvik



Tilnavnet fikk han visstnok i 1860, etter å ha bordet en Stokke-brigg i forrykende uvær sør for Rauer. Skipperen hadde senere uttalt at losen var en skikkelig ”brand”.

Navnet ”Ulabrand” var godt kjent allerede i hans samtid, også hos myndighetene. Det fremgår tydelig av omslaget på skiftedokumentene etter ham og hans hustru. Der har sorenskriveren først skrevet tilnavnet, noe som er sjeldent på offentlige dokumenter, og det ble senere satt i parantes og fullt navn tilføyd.
 
Losarkivene er en viktig, men lite påaktet kilde til deler av kysthistorien. De eldste losrullene Statsarkivet har mottatt er fra 1820-årene, og der kan en finne diverse personopplysninger om losene. Enkelte losningsprotokoller går tilbake til 1840-årene, og de inneholder blant annet navn på fartøy, skipper, los og ankomst- og bestemmelsessted.