I arkivene til Drammen politikammer framgår det at kvinners adferd på 1920-tallet ble kontrollert av politiet. Det var spesielt kvinnenes seksualmoral som var i fokus. Det var en oppgave for politiet å sette en stopper for all oppførsel som kunne lede til utukt , særlig da hvis den aktive parten var kvinne. Aktivitet som styringsmaktene mente var umoralsk eller kunne føre til prostitusjon ble altså overvåket. Sammenlignet med dagens situasjon framstår deler av oppførselen som politiet kontrollerte og protokollførte som tilsynelatende uskyldig, med politiet som ”moralens lange arm”.

I Drammen politikammer finner vi en protokoll som viser til politiets arbeidsmetoder for å skaffe seg oversikt over dette problemet. Protokollen er utstyrt med alfabetisk navneregister. I protokollen framkommer det at politiet ble orientert om hvordan de skulle forholde seg til kvinnelige løsgjengere, gatetrafikk og fyll.

Kvinner som var sammen med menn i byen på kveldstid og om natten kunne risikere at deres medborgere sa ifra til politiet om at de hadde vært ute og ”skrålt”. I tillegg rapporterte de patruljerede politimennene om jenter de mente ikke oppførte seg skikkelig. Denne protokollen viser at det på 1920-tallet ble ført nøye oversikt over kvinner som kunne være promiskuøse og muligens prostituerte i Drammen.

Overvåkningen av kvinner som av ulik grunn hadde ”dårlig rykte”, kunne begrunnes i den daværende straffelovens § 378. Denne loven var virksom til ca. 2000, selv om den ble en sovende paragraf utover 1900-tallet.

Skråling på Strømsø torg

Eksempel på observert ”skråling” på Strømsø torg