Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Når sogneprest Kaurin i Eiker på nyåret i 1887 ble oppsøkt av en omstreifende mann på 22 år som ønsket å bli konfirmert, ble det undersøkt om unge herr Jensen var døpt eller ei. Sogneprest Kaurins egne ord var: ”jeg søger Oplysninger fra alle Kanter”.

 

Ifølge Jensen hadde broren hans nylig blitt konfirmert i nabobygda Modum. Brevvekslingen mellom sogneprest Kaurin og sogneprest Grønvold i Modum viser at undersøkelsene rundt brødrenes dåp ble tatt meget alvorlig.

Disse brevene finnes i korrespondansearkivet fra Eiker prestekontor. Prestarkivene inneholder materiale fra det omfattende virkefeltet til sognepresten. Her kan du finne vandelsattester, samt dokumenter som gjelder dødsfall, skole og fattigvesen.

 


Hvorfor i alle dager skulle så den omstreifende Jensen finne på å konfirmere seg i en alder av 22 år? Vi vet at dåpen var å regne som et opptak til det kirkelige og sosiale fellesskapet, og konfirmasjonen bekreftet dette.


Det fantes praktiske grunner for å konfirmeres. Dersom man ville gifte seg i kirken måtte man være konfirmert, og konfirmasjon var ofte en forutsetning for å ta seg tjeneste eller bli svenn. Prestene ønsket nok at Jensen skulle ”forlate fantestien” – bli bofast og finne seg en levevei som ble ansett for å være ”skikkelig”.



.