Arkivet etter Kristiansand priserett dokumenterer kapervirksomhet, dvs. lovlig «sjørøveri», på Agder-kysten under Napoleonskrigene. Kristiansand var Norges desidert største kaperby.


Fra desember 2016 er arkivet etter Kristiansand priserett tatt opp i Norges dokumentarv.


Kaperperiodene


Bakgrunnen for priserettens virksomhet var kaperiet. Under Napoleonskrigene foregikk kapervirksomheten i Norge i tre perioder.

Den første kaperperioden startet 14. september 1807, da et kaperreglement for Danmark-Norge ble vedtatt. Perioden varte til 2. august 1809. Da ble kaperiet forbudt.

Den andre perioden startet 28. mars 1810, da et nytt kaperreglement trådte i kraft. Kapervirksomheten stanset 11. februar 1813.

Kaperfarten ble gjenopptatt 25. august 1813 og avsluttet ved forbud kunngjort av Kristian Fredrik 19. februar 1814.

Priseretten 1807–1810


Ved kaperreglementet av 1807 ble det etablert en ny rettsinstans i hver av de fire stiftsbyene i Norge, nemlig Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondhjem. Instansen var priseretten. Den skulle bestå av en prisekommissær og dommeren på stedet, det vil si byfogden. Kristiansand priserett var en domstol for hele stiftet (bispedømmet).

Når en kaper kom til havn med en prise – som regel et kapret fartøy – skulle han melde seg hos dommeren på stedet, det vil si byfogden eller sorenskriveren. Innen 24 timer skulle dommeren oppta forhør og sende alle sakspapirer til priseretten i Kristiansand. Etter domfellelse skulle byfogden eller sorenskriveren (på forhørsstedet) i egenskap av auksjonsforvalter foreta auksjoner over skip og last når kapringen hadde skjedd på godkjent vis.

Priseretten 1810–1814


Kaperreglementet av 1810 innebar en endring av priserettenes sammensetning. Nå skulle instansen bestå av tre personer. Byfogden skulle ikke automatisk være en av dem. Formann (justitiarius) skulle være en av meddommerne (assessorene) i stiftsoverretten. (Kristiansand stiftsoverrett var ankeinstansen – 2. instans – over byretten.) I tillegg skulle priserettene ha to meddommere, derav én offiser i sjøetaten. Priseretten skulle ha samme sekretær som stiftsoverretten.

Priserettens virksomhet


Som domstol var priserettens oppgave å finne ut om et kapret skip enten skulle frikjennes eller om skip og last skulle kondemneres. Britiske skip og skip som tilhørte britiske undersåtter i alle verdensdeler skulle dømmes som god prise. Det samme gjaldt skip som førte varer til fiendtlige havner.

Av de fire priserettene i Norge var det Kristiansand priserett som fikk flest saker. I perioden fra oktober 1807 til april 1810 behandlet prisedomstolen i Kristiansand 132 saker, mens priserettene i de tre andre stiftsbyene, Kristiania, Bergen og Trondhjem, behandlet bare 34 saker til sammen. Priseretten i Kristiansand behandlet i alt 146 ordinære saker i tidsrommet fra april 1810 til retten ble oppløst i 1814. I denne perioden behandlet de tre andre prisedomstolene til sammen 78 saker. Kristiansand priserett håndterte dermed 71 prosent av alle norske prisesaker i krigsårene 1807–1814.

Ankeinstans for priserettenes avgjørelser var overadmiralitetsretten.

Arkivet


Skipspass 1809

Amerikansk skipspass fra 1809, undertegnet av president James Madison.

Arkivet etter Kristiansand priserett oppbevares i Statsarkivet i Kristiansand og utgjør 1,4 hyllemeter.

Betegnelse: Kristiansand priserett - SAK/1234-0002

Arkivkatalogen (oversikt over arkivet) finner du her (i Arkivportalen)

Hver av de tre protokollene fra den første priseretten inneholder både innledende forhør og undersøkelser, rettsforhandlinger og dommer. I den andre perioden ble forhør og undersøkelser fra Kristiansand ført i to protokoller, mens rettsforhandlinger og dommer ble ført i en egen protokoll.

I arkivet finner man blant annet skipsdokumenter fra de kaprede utenlandske fartøyene, med opplysninger om skipet, lasten og mannskapet.

Auksjoner over prisedømt skip og last var de lokale dommernes ansvar som auksjonsforvaltere. Derfor finnes slike forretninger i auksjonsprotokollene i arkivene etter sorenskrivere og byfogder.

Eksempel


Norges mest kjente og suksessrike kaperfartøy var loskutteren «Veiviseren» fra Eikvåg på Lista. Den oppbrakte hele 23 fiendtlige skip. Ett av dem var briggen «Waterman», hjemmehørende i Skottland. I desember 1808 var den på vei fra London til Göteborg. Den ble kapret av «Veiviseren» og ført til Eikvåg. Sorenskriveren gjennomførte forhør av mannskapene på begge fartøyer og foretok synsforretning av lasten. Den besto av blant annet store mengder vin, brennevin, sukker, apotekervarer og manufakturvarer.

Priseretten ble holdt på rådstuen i Kristiansand. Der ble saksdokumentene lagt fram, blant annet skipets papirer i dansk oversettelse.

Auksjonen ble holdt i Farsund i mars 1809. Skip og last ble solgt for hele 211 196 riksdaler. Blant dem som tjente grovt på kapervirksomheten, var auksjonsforvalterne. Sorenskriverens salær for auksjonen av «Waterman» ble 6698 riksdaler. På den tida tilsvarte det verdien av mange bolighus i Kristiansand by.

Litteratur


Joh. N. Tønnessen: Kaperfart og skipsfart 1807–1814 (Oslo, Cappelen 1955).

Oddleif Lian: «Lov og rett. Forvaltningens behandling av kaper- og prisesaker», i Ole Bernt Tellefsen (red.): Med rett til å kapre (Kristiansand, Portal forlag 2014), s. 98–111.