Illustrasjonsbilde fra saken.

Saksmappen med kjærlighetsbrevene som endte som bevismateriale i Nordre Jarlsberg sorenskriveri i 1902.

De to hadde møttes fire år tidligere da Truls var gårdsgutt på en gård i nærheten av der Anna bodde med sine foreldre. Bare et halvt år etter at han hadde kommet til Lier, var de to forlovet. De bar ikke ringer, men forlovelsen var kjent for alle som kjente dem.

Da Truls etter halvannet år i tjeneste flyttet tilbake til foreldrenes gård i Sande, holdt de kontakten ved hjelp av brevskriving. I hengivne brev erklærte Truls sin kjærlighet: ”[…] jeg elsker dig langt høiere enn mit eget liv min søde Anna […] hvis at du vil være min, saa er jeg din saalænge blodet rinder i mine aarer til døden.”

Gravid - og brudd

Truls besøkte også Anna på gården i Lier flere ganger. Ved ett av disse besøkene, nærmere bestemt i julen 1900, ble Anna gravid. Truls hadde hele tiden lovet at de to skulle gifte seg. Bare noen måneder senere, rett etter påske i 1901, kom det imidlertid et brev fra Truls med en litt annen tone. Han ønsket å bryte forlovelsen.

Anna anmeldte derfor Truls og oppga at hun ønsket ham tiltalt og straffet. Det het nemlig i straffeloven at den som besvangret noen under ekteskapsløfte som fra hans side ble misligholdt, kunne bli straffet med fengsel eller bøter. I august ble det tatt opp forhør fra begge parter hos sorenskriveren. Anna forklarte da at Truls hadde sendt flere brev der han skrev at han angret på å ha brutt forlovelsen, men hver gang de avtalte å møtes, lot han være å møte opp. Truls på sin side hevdet at han nå var villig til å inngå ekteskap, og det ble bestemt at saken var ute av verden dersom de nå giftet seg.

Ville ikke lenger gifte seg

Anna Gustavsens anmeldelse mot Truls Reinhardsen Kjeldaas.

Anna Gustavsens anmeldelse mot Truls Reinhardsen Kjeldaas.

Historien kunne ha sluttet der, hvis Truls hadde holdt det han hadde lovet. Han avtalte nemlig flere møter med Annas far for å skaffe de nødvendige attester slik at han kunne gifte seg med Anna, men dukket aldri opp selv. Truls ble derfor på nytt stevnet for retten. I november 1902, drøyt et år etter at deres lille datter Rakel var blitt født, ble retten satt i Nordre Jarlsberg sorenskriveri.

Truls forklarte nå at han ikke lenger var villig til å gifte seg med Anna. Han erklærte seg skyldig etter tiltalen, men hevdet at han vegret seg mot å inngå ekteskap med Anna fordi han ikke ønsket å ta på seg de økonomiske byrdene som ekteskapet ville medføre. Han svarte på forespørsel at han ikke hadde noe å utsette på Annas rykte. Som bevis på Truls’ tidligere hengivenhet, ble brevene han hadde sendt til Anna lagt fram. Der kunne rettens menn lese strofer som ”min elskede og uforglemlige Anna” eller ”tilsidst er du hilset fra din til døden tro ven og elsker”. Brevene levnet ingen tvil, Truls måtte ha lovet Anna sin trofasthet.

Og til slutt ...

Retten fant heller ikke Truls sin unnskyldning for å kvie seg for ekteskapet særlig troverdig, han hadde ikke gjeld og var ”stillet som de fleste andre paa disse Kanter af samme Stand.” De mente derfor han ikke hadde en god grunn til å nekte å inngå ekteskap med Anna. Saken endte med at han ble dømt til åtte dagers fengsel på vann og brød, en dom han sonet i Sande distriktsfengsel.

Det hører med til historien at Truls og Anna senere giftet seg på hver sin kant, og at lille Rakel vokste opp hos Anna og hennes ektemann, sagarbeider Johan Syversen som adopterte henne som sin egen.