Det er første gang på femti år en folketelling blir offentlig tilgjengelig. Folketellingen for 1900 var tilgjenglig for alle som ønsket innsyn allerede i 1960. Loven som ga 100 år taushetsplikt for nasjonale folketellinger kom i 1907.

Sammenlignet med 1900-tellingen var det vesentlige endringer i folketellingen i 1910:

  • Full fødselsdato skulle oppgis for alle personer, ikke bare for barn under to år som i 1900.
  • Om hjemvendte norsk-amerikanere skulle det gis tilleggsopplysninger som utflyttingsår, hjemflyttingsår, bosted før utflyttingen og siste bosted og stilling i Amerika.
  • Det skulle oppgis om en person var arbeidsledig.
  • Det ble ikke gjennomført noen samtidig jordbrukstelling, men isteden en separat håndverkstelling.
  • Skipsmannskaper skulle oppføres kun for skip i norske havner og farvann, ikke for norske skip i utenlandske havner og farvann.

Beslutningen om å gjennomføre en ”almindelig Folketælling” i Norge ble fattet ved kongelig resolusjon den 23. september 1910. Datoen ble satt til 1. desember samme år. Tellingen skulle omfatte hele landet, dvs. alle bosteder i bygd og by. I tillegg ble sjøfolk om bord i norske og utenlandske fartøyer i norske havner eller i norsk farvann ført opp i egne skipslister. Tellingen var nominativ, dvs. at hver enkelt person skulle føres opp med navn i tellingslistene. Dette var den sjette folketellingen av denne typen som ble gjennomført i Norge (tidligere i 1801, 1865, 1875, 1891 og 1900). Selve tellingsarbeidet ble påbegynt torsdag den 1. desember og ble fullført et par uker senere.

Tellingen viser at Norge 1. desember 1910 hadde en hjemmehørende befolkning på 2 391 782 personer.

Folketellinger er en kilde alle slektsgranskere vet å sette pris på. Denne folketellingen vil, fordi fødselsdato ble registrert, gi inngang til andre kilder. Også forskere er brukere av dette materialet gjennom kartlegging og analyse av befolkningen på et gitt tidspunkt. Livsløpsanalyser og andre befolkningsstudier, demografiske kohortundersøkelser, sosialhistorikeres undersøkelse av trender i bosettingsmønster eller sysselsetting og navnegransking er andre eksempler på anvendelse av materialet.