Det norske kanslerembetet hadde eksistert i mer enn fire hundre år da det opphørte i 1679. I denne boken blir hovedvekten lagt på tiden etter reformasjonen i 1536–37. Kansleren hadde sentrale oppgaver innenfor rettsvesenet, og i perioder spilte han en betydelig politisk rolle, særlig som talsmann for adelen i Norge. Men etter innføringen av eneveldet, og med en fastere rettergangsordning og en skjerping av straffereaksjonene, ble embetet til slutt overflødig.

Bare få dokumenter er bevart fra kanslerens eget arkiv. De er gjenfunnet i andre arkiver i Norge og Danmark. Forfatteren rekonstruerer veiene disse dokumentene har vandret og identifiserer andre dokumenter som er gått tapt.

Riksarkivaren skriftserie 34. 304 s. + 28 s. illustrasjoner . Pris i nettbutikken kr 300