Noen dager etter terrorangrepet tok Riksarkivaren initiativ til at til at dette minnematerialet som folk la ut ved kirker, minnesmerker og andre offentlige steder skulle bevares. Det ble vurdert som viktig å ta vare på alle minnene fra tragedien, både for alle dem som har gitt uttrykk for sin sorg og støtte og også som dokumentasjon for ulike forskere som vil studere våre reaksjoner på tragedien.

Det innsamlede materialet ble tørket, renset og sortert etter funnsted, og deretter lagt i arkivesker. Samlingen består av minst 20 000 enkeltdokumenter og 5 000 gjenstander, i hovedsak innsamlet materiale fra Oslo, Hole kommune og norske utenriksstasjoner. Minnematerialet utgjør nå i underkant av 100 hyllemeter i Riksarkivets magasiner. Det er blitt avfotografert og skannet, og et utvalg finnes nå tilgjengelig på Arkivverkets nettsider. Her kan man se cirka 1 200 dokumenter og 200 gjenstander. Av hensyn til de pårørende, og for å ivareta personvernet, vil det i utvalget som er publisert ikke finnes motiv av offer eller tekster med innhold til et bestemt offer. Dokumenter eller gjenstander som er lagt ned med fullt navn eller som har et innhold som kan virke støtende er heller ikke publisert.

– Det er mange som har vært opptatt av hva som er skjedd med alle hilsenene. Nå, ett år etter tragedien, legger vi ut en del av minnematerialet på nett slik at folk kan se det, sier riksarkivar Ivar Fonnes.

Lenke til det publiserte minnematerialet: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Hjelp/Om-kjeldene/Minnematerialet-22-7