Arrangementskomiteen er i ferd med å utarbeide det faglige programmet, men vi trenger din hjelp!

De norske arkivmøtene blir arrangert annethvert år for alle arkivansatte og arkivinteresserte i Norge. Arrangementet er et samarbeid mellom Riksarkivaren, Norsk Arkivråd, Landslaget for lokal- og privatarkiv og Kulturrådet. Til neste år holdes det sjette møtet i Ålesund, og vi inviterer nå til å sende inn forslag om foredragsholdere og temaer :

  1. Hovedforedrag i plenum . Alle typer arkivrelevante temaer og foredragsholdere kan foreslås
  2. Inspirasjonsforedrag i plenum . Kan ta utgangspunkt i filosofi, etikk, pedagogikk, ledelse, markedsføring, kommunikasjon eller andre fagdisipliner

Det er planlagt seks temaer i parallellsesjoner, og vi ønsker oss forslag til innhold og foredragsholdere til alle:

1. Aktiv samtidsdokumentasjon

Museene har lange tradisjoner for aktiv innhenting av samtidsdokumentasjon, mens arkivinstitusjonene har vært passive mottagere. Nå ser vi tilløp til at også disse på eget initiativ bidrar til at nye arkiver blir skapt og innlemmet i arkivinstitusjonenes depot (for eksempel Opplandsarkivet avd Maihaugens Nyere innvandring til Oppland ). Er dette et angrep på arkivarens og institusjonenes tradisjonelle rolle, eller er det på høy tid at vi tar et bredere ansvar for samtidsdokumentasjonen? 

  • Eksempler fra pågående eller gjennomført prosjekter
  • Hva taler for og hva taler mot at arkivinstitusjonene driver aktiv samtidsdokumentasjon?
  • Innenfor hvilke områder bør vi drive aktiv samtidsdokumentasjon?
  • Hvordan kan vi best drive slikt arbeid?
  • Hvorfor gjøres dette? Er det av hensyn til dem vi dokumenterer, eller er det av hensyn til forskerne?

2. Arkivbeskrivelse

Arkivbeskrivelse er først og fremst et verktøy som skal gjøre brukerne i stand til å gå inn i arkivet og finne den informasjon de er ute etter. Arkivskapers virksomhet, arkivets opphav og sammenheng og ikke minst dets indre oppbygging og struktur er den klassiske arkivbeskrivelsens hovedelementer, men er det dette brukerne faktisk trenger for å finne informasjonen de leter etter?

Utviklingen fra den klassiske hierarkiske strukturen mot en prosess- og funksjonsbasert arkivbeskrivelse utfordrer arkivarenes grunnmur, nemlig prinsippene om ytre og indre proveniens.  Og mens denne grunnen skjelver under oss, må vi finne ut hvilke verdier vi vil ta vare på og hvilke som må falle, og hvordan vi best kan utvikle arkivbeskrivelsene for å imøtekomme forventninger fra fremtidens brukere i moderne brukeromgivelser.

  • Hvordan bevarer vi sammenhengen dokumentene er skapt i og den prosess de er en del av hvis proveniensen blir underlagt prosessen?
  • Hvordan skal vi beskrive arkivene i dag slik at beskrivelsen i framtiden kan være en enda bedre inngang til dokumentene og en bedre veiviser for brukerne enn det tradisjonelle katalogformatet har vært?
  • Er det arkivskaperne som er nøkkelen til arkivbeskrivelsen? Hvilke andre innfallsvinkler har vi?
  • Men hvem er arkivskaperen når dokumentet ikke lenger er tilknyttet en fast organisasjon, men kan knyttes til flere prosesser og ha ulike funksjoner i ulike sammenhenger?

3. Brukermedvirkning

Arkivinstitusjonene har tradisjonelt tilbudt tjenester til publikum på stedet. Etter hvert er flere av tjenestene gjort nettbasert. Kildene digitaliseres og publiseres, katalogene er søkbare, de sosiale mediene tas i bruk og kommunikasjonen med publikum kan gjøres over nett. Regjeringens nye mantra er: ”På nett med innbyggerne” og en fulldigitalisering av offentlig sektors tjenester. I de engelskspråklige land er fenomenet ”citizen archivist” allerede godt etablert.

Noen aktuelle temaer for brukermedvirkning er:

  • Hvordan kan vi best la publikum medvirke til og i våre digitale tjenester?
  • Hvordan kan brukerne gis mer innflytelse på de tilbudene vi står for?
  • Kan vi la publikum selv digitalisere og publisere på våre nettesteder?
  • Hva er beste løsning for publikums transkribering av vårt digitaliserte arkivmateriale?
  • Hvordan kan publikum bidra med (supplerende) arkivbeskrivelse i Arkivportalen?
  • Hvilken rolle kan Wikipedia og Lokalhistoriewiki spille for å synliggjøre og tilgjengeliggjøre våre arkiver?
  • Hvilke muligheter gir de sosiale mediene for samspill med brukerne?

4. Den digitale innbyggeren

Både regjeringen og KS har som visjon at offentlig forvaltning skal være fremst i verden når det gjelder digital forvaltning. Flere og flere virksomheter tilbyr automatiserte og digitale tjenester og det er den som bestiller tjenesten som gjør jobben. Vi administrerer snart alle deler av en flyreise selv og søker om barnehageplass på nett. Den digitale innbyggeren er aktiv i arkivdanningen og får innsyn i offentlig journal og dokumenter fra sofaen. Fokuset på digitalisering og automatisering av tjenester skaper utfordringer for de som skal sørge for journalføring etter offentlighetsloven og arkivering etter arkivloven. 

  • Hvordan sikrer vi dokumentfangst og bevaring (fra den digitale innbyggeren)?
  • Hvordan overholde journalføringsplikten når den digitale innbyggeren kommuniserer med oss på sms, twitter,  facebook ol?
  • Hva er arkivtjenestens rolle i planlegging og iverksetting av digitale tjenester, feks. den digitale postboksen?
  • Er offentlig journal på nett er et godt redskap for den digitale innbyggeren eller inneholder den for mye støy fra uviktige dokumenter og saker?
  • Bør alt som er offentlig publiseres på nett og dermed være tilgjengelig for alle i all evighet?

5. Organisering av arkivsektoren

Institusjonslandskapet utenfor Arkivverket har vært i sterk vekst de siste tiårene og er nå omtrent på størrelse med Arkivverket hva angår antall årsverk og mengde materiale. Men landskapet er fragmentert og institusjonene varierer i størrelse og styrke. Mange er for små til å håndtere oppgavene sine på en profesjonell måte. Arkivdekningen er ujevn i ulike deler av landet og mange steder arbeider flere institusjoner mot samme område og publikum.

Tiden kan være moden for å se sektorens ressurser mer i sammenheng for å skape bærekraftige miljøer.

  • Kan vi etablere institusjoner som virker på tvers av forvaltningsnivåene?
  • Eller er løsningen samlokalisering eller mer eller mindre forpliktende samarbeid i nettverk?
  • Kan man tenke seg samarbeid om klart definerte oppgaver, for eksempel innenfor særlig ressurs- og kompetansekrevende områder? I så fall hvilke, og hvordan organiseres samarbeidet?
  • Bør arkivdanningsenheter integreres i depotinstitusjonene?
  • Hva med tilsyn og arkivmyndighet i et nytt landskap?

6. Pedagogikk i arkivtjenesten

IT-system, arkivplaner, lover, rutiner- og prosedyrebeskrivelser er rammen for arkivdanningen. Selv om utviklingen går mot mer og mer automatisert arkivering, vil det være behov for grunnleggende arkivkompetanse også utenfor arkivtjenesten. Skolerte saksbehandlere er en forutsetning for god arkivdanning, og arkivarene må ha pedagogisk kompetanse og verktøy for drive denne interne opplæringen.

  • Hvordan kan vi lære opp saksbehandlerne?
  • Hvilke pedagogiske grep må arkivarene kjenne for å kunne formidle sin kompetanse ut i sine organisasjoner?
  • Hva er et godt opplæringsopplegg for saksbehandlere?
  • Trenger arkivtjenesten hjelp utenfra?
  • Bør pedagogikk være en del av arkivarenes kompetanse?

Det er anledning til å foreslå seg selv eller andre som foredragsholdere. Standard lengde på foredragene vil være 30 minutter, men med mulighet for både kortere og lengre innslag. Forslaget bør beskrives kort, med inntil 300 ord.

Vi ønsker både faglige/teoretiske innlegg og mer erfaringsbaserte.

Se også 6. norske arkivmøtets  blogg arkivmote.no

Alle forslag sendes på e-post til arrangementskomiteens Nina Hveem Carlsen: nica@arkivverket.no
Frist for innsending: 10. oktober 2012