Sølvskattprotokollene har lenge ligget trygt forvart i kjelleren til Norges Bank. I samarbeid med Riksarkivet er protokollene nå blitt digitalisert, og er dermed tilgjengelig for allmennheten. Dermed kan hver enkelt gå inn og se hva slekten betalte i tvungen sølvskatt i årene 1817-1826. 

- Sølvskattprotokollene er en svært viktig kilde til norsk bankhistorie, og det er derfor verdifullt å gjøre dem tilgjengelig på nett, sier Jan F. Qvigstad, visesentralbanksjef.

Lanseringen av protokollene er et samarbeid mellom Riksarkivet og Norges Bank i forbindelse med oppkjøring opp mot Norges Banks 200-årsjubileum i 2016.

- Vi er svært glade for samarbeidet med Norges Bank. Tilgjengeliggjøringen av protokollene gjør at alle interesserte nå kan sitte hjemme i sin egen stue og se skattelistene for Sølvskatten, sier riksarkivar Ivar Fonnes.

Sølvskatten var med å etablere Norges Bank, og er en vanlig betegnelse for det tvungne innskudd som ble utskrevet i 1816 for å skaffe et grunnfond på 2 millioner speciedaler til den nyopprettede Norges Bank. Sølvskatten ble utlignet etter formue. Den kunne opprinnelig betales bare i sølv og gull (mynter eller gjenstander), men det ble i perioder også tillatt å betale innskuddene med gamle pengesedler.

Sølvskattprotokollene er søkbare via Digitalarkivet  og Tidslinjer fra 1816  på Norges Banks hjemmesider.

For mer informasjon, vennligst kontakt:

Ole Gausdal, avdelingsdirektør i Riksarkivet tlf. 22 02 28 34
Øyvind Eirheim, direktør i Norges Bank tlf. 22 31 61 61
Mette Fossum Beyer, Kommunikasjonsdirektør i Norges Bank tlf. 22 31 63 50 eller mobil 95 06 00 52