• Kirurgisk håndbok med italienske og og arabiske aner

    Dokumentet er et fragment av en legebok på latin. Innholdet i tekstfragmentet er basert på Chirurgia magna (“Den store kirurgi”), som ble publisert i 1252 av Bruno da Longoburgo fra Calabria i Syd-Italia.I Riksarkivets samling med latinske fragmenter av håndskrevne middelalderbøker er det rester av flere legebøker fra kontinentet.

  • Hvordan spres kolera – smittestoff eller miasmer?

    Medisinalberetning fra lege Daniel Danielssens fra Bergen for året 1849. Beretningen som ble sendt til Indredepartementet er datert 1. september 1850 og utgjøres av 14 håndskrevne sider på fire brettete ark. Han legger hovedvekt på koleraepidemien som rammet Bergen dette året. Epidemien brøt ut i desember 1848 og tok over 600 liv i byen innen den ebbet ut etter fire måneder. På denne tiden visste en fortsatt ikke årsaken til utbruddene av koleraepidemier. Miasmeteorien, spredning via skadelige "gasser" fra råtnende materie i jorda, sto sterkt. Danielssens argumenterer i beretningen for en alternativ teori, nemlig at spredningen av kolera måtte skyldes et eller annet levende smittestoff.

  • Da poliovaksinen kom til Norge

    Dokumentet er hentet fra arkivet etter Hygienekontoret i Helsedirektoratet og er en fotostatkopi av et telegram den første norske importøren av poliovaksine fikk fra den amerikanske produsenten Elly Lilly and Company. Den 4 oktober 1956 landet et SAS - fly på Fornebu med den første leveransen av poliovaksine til Norge.

  • Jordmorskolen - første yrkesutdannelse for kvinner

    Dokumentet er hentet fra arkivet etter Jordmorskolen i Kristiania og finnes i eksamensprotokoll for jordmødre 1818 - 1833. Den inneholder rubrikker for de forskjellige ferdigheter som ble krevd for å kunne praktisere som jordmor. Kari Embretsdatter står oppført midt på siden som nummer 8. Av innførselen går det fram at hun var flittig og aktpågivende, hadde gode evner og var tenksom. Hun fikk meget godt i både muntlig eksamen og i praksis.

  • Radesyken

    "..i Byen vil ingen huuse mig, mine Saar og Elendighed tiltager". Danske Kanselli, Kansellibrev, 2. kvartal 1773, nr. 378. Søknad fra syv personer om økonomisk støtte fra kongens kasse til å betale kuropphold ved stiftssykehuset i Christiania for personer med veneriske sykdommer. I 1773 hjelper underrettsprokurator C. Tødslef syv personer fra ulike steder i Akershus stift med å skrive en søknad til Kongen. Alle er de fattige og smittet av veneriske sykdommer. De trenger hjelp for å få behandling ved stiftssykehuset i Christiania, som er en pleieanstalt for personer med veneriske sykdommer.

  • Kampen mot pesten

    Kongebrev 4. juli 1603 hvor Villads Nielsen tilforordnes som ordinario medico i Bergen og får løfte om det første ledige kanoni ved Bergen domkirke. Fra 1572 begynte man i Danske Kanselli å føre egne serier med kopibøker for kongebrev til Norge. I serien Norske registre finner man kopier av åpne brev, det vil si kongebrev som var adressert til alle. Tilsettingen av Villads Nielsen som ordinario medicus, i 1603 ble begrunnet med hans innsats under pestepedemien som nettopp hadde vært i Bergen.

  • Apoteket til Leknes!

    Underskrifter fra lokalbefolkningen for å legge apoteket til Leknes. Bortsett fra to kvinner, er det mennene som dominerer navnelisten. Underskriftskampanjen i Buksnes i 1913 er et tidlig vitne om en lokalbefolknings engasjement i helsesaker. Da herredsstyret besluttet å opprette apotek i Buksnes, ble det med en gang stilt spørsmål ved hvor apoteket skulle ligge. Skulle det ligge i Gravdal ved sykehuset, eller skulle det ligge på Leknes? Det ble lagt ut lister der folk kunne vise sin støtte ved å skrive navnet sitt.

  • Lobotomerte i Norge

    Internt notat skrevet av dr. Bård Brekke (f. 1916) høsten 1948, da bruken av lobotomi var i rask vekst. I notatet vurderes lobotomi som et tiltak mot overfylte psykiatriske sykehus. Det antas at en del av de kroniske pleiepasientene, som utgjorde en stor andel av sykehuspasientene, kan skrives ut til privat forpleining etter å ha blitt lobotomert. Derfor forventes tallet på operasjoner av ”gamle asylkasus” å stige raskt inntil plassforholdene bedres.

  • Spytt ikke på golvet!

    Tuberkuloseplakat (1889). Den ble trykt i 10.000 eksemplarer og spredt til alle landets sogn for å henges opp på offentlige steder.Tuberkulose er en infeksjonssykdom som kan ramme mange organer. Lungetuberkulose - tæring - er den vanligste formen. Flere mennesker har dødd av tuberkulose enn av noen annen smittsom sykdom. I Norge var tuberkulosen mest utbredt rundt år 1900. Da tok sykdommen nesten 7000 liv årlig i en befolkning på rundt 2 millioner. Fra århundreskiftet gikk tuberkulose sakte tilbake, men først etter 2. verdenskrig kom det effektive medisiner.

  • Østkantutstillingen om bolig og helse

    Dokumentet er en kladd til søknad om økonomisk støtte til brosjyre om boforhold og helse. Det er hentet fra privatarkiv 0680 Nanna Broch. I 1923 åpnet den første Østkantutstillingen i Oslo. Den hadde som formål å informere arbeiderbefolkningen om bolig- og helseforhold, samt å gi råd om enkel og fornuftig møblering, hygiene og bruksgjenstander i hjemmene. Det var boligkontrollør Nanna Broch som tok initiativet til utstillingen.

  • Henrik Wergeland på Rikshospitalet

    Månedens dokument er pasientjournalen til Henrik Wergeland fra april 1845. Rikshospitalet ble opprettet i 1826, og fikk som oppgave å sørge for pleie av syke fra hele landet. Riksarkivet oppbevarer arkivene fra Rikshospitalet, bl.a. pasientjournaler som går tilbake til 1826. Pasientjournalene forteller oss hvilke diagnoser som er blitt stilt i tidens løp, hvilken behandling og pleie som er gitt pasientene, og hvordan samtidens syn har vært på sykdom og sunnhet.

  • Gjennom distriktlegens briller

    Christoffer Pavels Munthes medisinalberetning for 1863 for Søndre Østerdalen legedistrikt.Alle praktiserende leger, både offentlig ansatte og privatpraktiserende, måtte sende inn medisinalberetninger hvert år. De er skrevet av embetsmenn for embetsmenn. Rapportene bærer preg av at de skildrer befolkningen ”utenfra”. Men noen leger la mye arbeid i beretningene sine, og slik blir de en viktig kilde, både til helsehistorien og til andre sider av lokalsamfunnets historie.