2004 var det også 400 år siden Kristian 4.s norske lov kom ut, 300 år siden en annen av fellesmonarkene, Fredrik 4., satte sin fot på norsk jord, og 100 år siden Ålesund brant. Det største jubileet var nok 150-årsdagen for jernbanedrift i Norge.

  • Julekveld ombord

    Protokoll fra privatarkiv 231 Ole Wilhelm Erichsen. Den inneholder både kopibok og regnskapsbok (1817 – 21). Materialet ble gitt av familien til Riksarkivet i 1895 og ble da en del av Personalia – samlingen (jnr. 735 – 1895). Det er senere overført til Privatarkivavdelingen.Hva sto på julemenyen på et norsk skip tidlig på 1800-tallet? Julen 1817 lå skipet "Hero" av Porsgrunn i havn i Amsterdam. Den unge Ole Wilhelm Erichsen var skipper, og hans regnskapsbok forteller hvilke innkjøp som ble gjort til julekvelden. Ferskt kjøtt, øl og genever sto på bordet - og "julegrøt".

  • Kampen om velgerne - Norge og EU 1994

    Høsten 1994 foregikk en intens valgkamp frem mot den rådgivende folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU. Månedens dokument er et hefte hentet fra arkivet etter Ungdom mot EU. Heftet ”Asteurix – valgets kvelertak” er ett eksempel blant en stor mengde hefter og løpesedler som ble produsert og distribuert i kampen for å overbevise velgere i EU-kampen. Tidligere utgivelser av serieheftet Asterix ble brukt som modell for utgivelsen av ”Asteurix”.

  • Jernbanearkitektur - verneverdig og vakker

    Dokumentet er en arkitekttegning av Halden jernbanestasjon. Den er laget av Peter A. Blix i 1877 og viser fasaden mot Blokkmakergata og Borgergate. Stasjonen sto ferdig til åpningen av Smålensbanens vestre linje 18. juli 1879.I 1990-årene mottok Riksarkivet to avleveringer fra NSBs arkitektkontor med tegningsmateriale først og fremst fra tiden før arkitektkontorets opprettelse (1854-1913). Det avleverte materiale består av originaltegninger (akvareller) av stasjonsbygninger med fasader, grunnriss og detaljtegninger (blyanttegninger i 1:1), i alt 1378 tegninger.

  • Jernbaneplanen av 1923

    Dokumentet er et telegram fra den regional kommunikasjonskomiteen i Finnmark til arbeidsminister Ole Monsen Mjelde i forbindelse med arbeidet med den nye jernbaneplanen. Jernbaneplanen av 1923 skulle være en plan for utbygging av det fremtidige jernbanenettet i Norge. Ettersom bilen hadde begynt å etablere seg, ville det være urealistisk å se bort fra det nye transportmiddelet. Det viktigste med denne planen må derfor sies å være at den åpnet for bilen som transportmiddel. Fra å være en ren jernbaneplan ble den en tilnærmet samferdselsplan hvor jernbanens rolle ble sammenlignet med bilens muligheter.

  • Da Norge fikk jernbane

    Dokumentet er et brevet til de engelske jernbaneinteresserte investorer. Det er et konsept. Underskriften med initialene til Georg Ræder i jernbanekommisjonen, dels dateringen 27.september og enkelte andre rettelser, er gjort med blyant. Det omhandler det såkalte "engelske Forslag" som regjeringen gikk inn for, men som det ble understreket, måtte legges frem for Stortinget til godkjenning først. I den endelige debatten som varte i tre dager, sto det mellom proposisjonen som var "det engelske Forslag" og det norske. Var det både unasjonalt og ydmykende å slippe engelskmennene til? Lørdag 15. mars ble proposisjonen vedtatt med 82 mot 24 stemmer. Beslutningen ble hilst med jubel blant tilhørerne på galleriet i stortingssalen. Anleggsarbeidet ble høytidelig åpnet 8. august 1851.

  • Frimærker [lede] til en forøget Correspondanse

    Særtrykk av Lov om Forandringer i og Tillæg til Loven om Brevportoen m. v. af 12te August 1848. Loven er datert 7. juli 1854. Særtrykket ligger som vedlegg til journalsak 1609/1854 i arkivet etter Postkontoret i Indredepartementet. Etter at England innførte enhetsporto i 1840 og utstedte verdens første frimerker, var interessen stor for å få til noe lignende i Norge. Dette ble gjennomført i to etapper. I 1848 kom en lov der brevportoen ble fastsatt etter vekt og hvor langt brevet skulle fraktes. I 1854 kom neste trinn i reformen. Brevportoen skulle nå fastsettes kun etter vekt. Det skulle koste det samme å sende et brev fra Christiania til Drammen som fra Christiania til Trondheim. Samtidig innførte man frimerker.

  • ...Angaaende nogle perler...

    Av de mange suplikker (bønneskrifter) kong Fredrik 4. fikk på sin reise i Norge i 1704, var én fra bonden Thomas Adamssøn Åsgård i Røyken. Da Fredrik 4. var på Bragernes (Drammen) i juni, hadde Thomas' kone gitt kongen noen perler, som var blitt fisket i Åroselva, som rant forbi gården hans. I suplikken ba Thomas om at kongen måtte unne ham skattefrihet for gården hans for hans livstid mot at han fortsatte å fiske perler for dronningen.

  • Frederik 4.s Norgesreise 1704

    Supplikk til Kongen fra 19 borgere i Fredrikstad 30. mai 1704. Kilde: Danske Kanselli, Norske innlegg, pk. 57, ad 10. juni 1704. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet.I 1704 la kong Frederik 4. ut på en lang reise til Norge. Sammen med et stort følge forlot han København 14. mai. Det tok vel to uker før de var klare til å forlate Danmark.I reisefølget var det mange høyere militære og sivile embetsmenn, men kongen hadde også med seg sin egen lege, to kammerjunkere og en forskjærer til å tilberede kongens mat.

  • Christian IVs norske lov 1604

    Christian IVs Norske Lovbog vart trykt forste gongen i 1604. Ho kom i tre ulike originalutgaver, der skilnadene gjald omfanget av forklaringar av endringane i hove til den gamle Landslova. Dette er ei av originalutgavene som finst i Riksarkivet sitt bibliotek.Christian IVs Norske Lovbog frå 1604 var gjeldande rett i Noreg i 80 år. Lovboka var ei umiddelbar kjelde til ei mengd artiklar i Christian Vs Norske Lovbog frå 1687 og ho gjev kunnskap om den eldre lovgjevinga her i landet. Lovboka ligg til grunn for viktig arkivmateriale, mellom anna tingbøkene. Målet med Christian IV si lovbok var å omsetje den gamle Landslova og dei nyare retterbøtene til moderne dansk.

  • Riksarkivarens instruks av 25. mars 1904

    Ved kronprinsregentens resolusjon 25. mars 1904 ble det norske arkivverket samlet under Riksarkivaren, i og med at de to regionale arkivinstitusjoner som da eksisterte i Norge, stiftsarkivene i henholdsvis Trondheim og Bergen, ble direkte underlagt Riksarkivarens myndighet. Den 25. mars 2004 kan betraktes som 100-årsdagen for det norske arkivverket som enhetlig forvaltningsorgan. Instruksen sto ved lag i 95 år, inntil arkivloven av 1992 trådte i kraft 1. januar 1999.

  • Nødhjelp fra Cape Town til Ålesund 1904

    Dokumentet er en sjekk pålydende 46 pund og 14 shilling til de brannskadde i Ålesund, sendt 17.02.1904 fra Cape Town til statsministeren i Kristiania.Natt til lørdag 23. januar 1904 ble så godt som hele Ålesund by omdannet til en rykende ruinhaug. Det bodde ca. 10 000 mennesker i det brannherjede området. Brannen utløste sympatiaksjoner både innenlands og utenlands, både individuelt og kollektivt.

  • Et hundreårsminne: Norske Kvinners Nasjonalråd, stiftet 8. januar 1904

    Dokumentet er hentet fra Dikka Møllers rapport om fredsarbeidet i Norge. Norsk kvinnesaksforening er opphavet til de fleste kvinneforeninger som den 8. januar 1904 gikk sammen i Norske Kvinners Nasjonalråd. Kvinnesaksforeningen ble dannet i 1884. Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i 1885, Landskvinnestemmerettsforeningen i 1898. I 1896 før var Norske Kvinners Sanitetsforening stiftet som følge av unionskonflikten med Sverige. Endelig var også Hjemmenes Vel fra 1898 en betydelig kvinneforening, som ble til i kontakt med Norsk kvinnesaksforening.