Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

”Sangen om den røde rubin” er boka som gjorde at forfatteren Agnar Mykle og forlagsdirektør i Gyldendal forlag, Harald Grieg, ble tiltalt for utgivelse av utuktige skrifter i 1957.

I Mykles 350-sider lange maskinskrevne manuskript har han selv gjort endringer med blå penn, Harald Grieg med rød fettstift og sjefskonsulent Sigurd Hoel med blyant. I manuset ser vi at de nesten ikke har endret noe i de erotiske avsnittene, men desto mer i de politiske.

Ved dom i Oslo byrett 10. oktober 1957 ble Mykle og Grieg frikjent, men det ble likevel slått fast at romanen var utuktig. Boka og satsen til boka skulle etter ordre fra Riksadvokaten øyeblikkelig beslaglegges hos forlaget og i alle landets bokhandler. Oslo-politiet beslagla samme dag satsen og sendte ut telegram til alle landets politikammer om å beslaglegge bøkene. Telegrammet vi ser her fikk politimesteren i Fredrikstad til å gå til aksjon straks.

Dommen ble anket og opphevet av Høyesterett 9. mai 1958.

Gyldendals arkiv er deponert i Riksarkivet. Forlaget har deponert de delene av sitt arkiv som utgjør sentrale kilder i norsk litteraturforskning og er mest påtrengende for forlaget, forskere og biografer å ha tilgang til.

Originalmanus til "Sangen om den røde rubin"

Originalmanus til "Sangen om den røde rubin", Riksarkivet, Deponert privatarkiv 34 Gyldendal Norsk Forlag, Eac-2 Forfattere, Agnar Mykle, Manuskripter

Beslagordre

Beslagordre fra Oslo kriminalpoliti, Statsarkivet i Oslo, Oslo politidistrikt, Jca 3620 Domsakter i straffesaker, 1958 nr. 1240.

Telegram

Rapport til politimesteren i Fredrikstad, Statsarkivet i Oslo, Oslo politidistrikt, Jca 3620 Domsakter i straffesaker, 1958 nr. 1240.

Avisutklipp Myklesaken

Avisutklipp fra Myklesaken, Riksarkivet, Deponert privatarkiv 34 Gyldendal Norsk Forlag, Eac-2 Forfattere, Agnar Mykle, Manuskripter

Telegram

Telegram, Statsarkivet i Oslo, Oslo politidistrikt, Jca 3620 Domsakter i straffesaker, 1958 nr. 1240.



.