30.03.2017

Fem fortellinger av Jaahkenelkien Aanna - Anna Jacobsen

Sámi arkiiva/Samisk arkiv presenterer et vokalarkiv med fortellinger på sørsamisk av Anna Jacobsen.

Anna Jacobsen DM

Anna Jacobsen. Guvvie/Foto: Eier:
Helgeland museum/Rana museum

Dette materialet kommer fra arkivet etter Sámi Instituhtta/ Nordisk samisk institutt (NSI) Sami/PA-1030. Disse fortellingene av Anna Jacobsen er tatt opp i 1982 og er en smakebit på det som finnes i dette arkivet. 
De fem fortellingene som dere her får høre, er fra Anna Jacobsens barndom. Det er Anna selv som forteller, og alle fortellingene er på sørsamisk.

På fisketur
I første fortelling er hun på fisketur sammen med mora. Hun har lyst til at de skal ta vare på de små fiskene, slik at hun kan steke dem. Men mora forklarer at dem skal de slippe ut, slik at de kan vokse seg store.

Fortelling fra en fisketur

 

Bladpenger
I fortelling to har hun besøk av sin kusine, Søøfe. De leker at de er voksne og skal kjøpe landeiendom, men de mangler penger. Så får de øye på de store bladene på potetplantene, og disse blir til utmerkede penger. Men mora forklarer at dette er ikke bra for plantene, derfor prøver de å sette bladene på plass igjen.

Bladpenger

 

Høstslakting
I fortelling tre får hun være med familien sin på høstslakting. Hun skildrer hvor annerledes det er å ro på Majavatnet en kald høstdag, sammenlignet med sommeren. At hun får se sin egen, hvite kalv i reingjerdet, er en stor opplevelse. Verre er det at hun mister den ene votten og ikke tør å fortelle dette til noen.

Del 1:

Høstslakting

Del 2:

Høstslakting2

 

Neversanking
I fortelling fire er hun med sin bror, Gustav, på neversanking. Neveren skal brukes til bygging av ny kåte neste sommer.

Neversanking

 

Garnfiske
I fortelling fem er hun med på garnfiske. Her prøver hun å lære sitt tantebarn, Emmy å telle gjennom at de skal telle hvor mange fisker de får på hvert garn.

Garnfiske

 

Anna Jacobsen

Anna Jacobsen var datter til Anna Kristine Olofsdatter Marsfjell (1883 – 1961) og Nils Johan Nilsen Kappfjell (1878 – 1948). Familien drev med  reindrift i Voengel- Njaarke, og de hadde sørsamisk som hjemmespråk. Nils Johan var hele sitt liv en foregangsmann for samisk organisasjonsutvikling, og han deltok også på samelandsmøtet i Trondheim i 1917.

Anna ble født i 1924, og først da hun begynte på sameskolen i Havika, lærte hun norsk. Til tross for at dette var en sameskole, var det norsk som var skolens undervisningsspråk. Anna ble  tidlig bevisst på hvor viktig det var å ta vare på samisk språk. Da hun i voksen alder tok artium, valgte hun å ta sørsamisk som sidemål, til tross for at hun måtte gjennomgå dette som sjølstudium. Siden gikk hun videre med å formalisere sine språkkunnskaper. På den tid var det bare mulig å ta eksamen i sørsamisk på mellomfagsnivå. Anna tok derfor nordsamisk grunnfag før hun kunne ta eksamen i sørsamisk mellomfag.

Anna Jacobsen har gjort mye for å ta vare på samisk språk:
- Undervist i sørsamisk ved flere skoler
- Hatt fast innslag i Sørsamisk magasin i mange år
- Deltatt i arbeidet med å utarbeide sørsamisk ordbok
- Sammen med Bierna Bientie oversatt Markusevangeliet til sørsamisk
- Vært språkkonsulent ved Samisk utdanningsråd 1987 – 1991
- Oversatt salmer til sørsamisk

I tillegg har Anna vært aktiv i arbeidet med å bevare sameskolen i Hattfjelldal og for å opprette det samiske kultursenteret, Sijti Jarnge. Hun har fått flere utmerkelser for sitt arbeid:
- Kongens fortjenestemedalje i sølv
- Nordland fylkes kulturpris
- Hattfjelldal kommunes kulturpris
- Æreslektor ved Høgskolen i Nesna

Anna Jacobsen døde i 2004. 

Fortellingenes opphav

Disse fortellingene av Anna Jacobsen er en del av lydmateriale fra samiske områder som ble samlet inn av Nordisk samisk institutt (NSI)i begynnelsen av 1980-årene. Opptaket er gjort av Lajla Mattson Magga.

I år 2000 gjennomførte NSI et prosjekt som gikk ut på gjennomgang og systematisering av slektsdata, kildestoff og annet historisk materiale vesentlig fra området Helgeland / nordre del av Nord- Trøndelag. Det var Eli Kappfjell som var innehaver av dette materialet, og Lill Westerfjell Kalstad var engasjert av NSI til å utføre arbeidet.  Kalstad gikk i forbindelse med dette arbeidet gjennom NSIs samling av lydmateriale, og intervjuer med en del personer fra innsamlingsområdet ble tatt med som en del av prosjektet.

Prosjektet fra år 2000 har ikke blitt ført videre, men da Nordisk samisk institutt ble en del av Sámi allaskuvla /Samisk høgskole, ble det innsamlede materialet overført til Samisk arkiv. Samisk arkiv har i løpet av 2016 konvertert det lydmaterialet som hørte til prosjektet til dagens digitale form. Disse fortellingene av Anna Jacobsen er en smakebit på det som finnes. Lill Westerfjell Kalstad har vært ansvarlig for utvelgelse av lydopptakene og for å utarbeide av webteksten.


 07.02.2017


30.03.2017

Vïjhte soptsesh Jaahkenelkien Aanneste – Anna Jacobsen

Saemien våarhkoe /Samisk arkiv aktem tjoejevåarhkoem åehpiedahta soptsesigujmie åarjelsaemien gïelesne Jaahkenelkien Aanneste.
Daate materijaale båata Saemien Instituhten våarhkoste (NSI) Sami/PA-1030. Daah soptsesh Jaahkenelkien Aanneste leah baantese vaalteme 1982 jïh lea akte vaatoe destie mij daennie våarhkosne gååvnese. Doh vïjhte soptsesh mejtie åadtjode daesnie govledh, leah Aannan maanabaeleste. Aanna jïjtje mij soptseste, jïh gaajhkh soptsesh leah åarjelsaemien gïelesne.

Göölemisnie
Voestes soptsesisnie lea göölemisnie tjidtjiebinie ektine. Dïhte sæjhta dah edtjieh dejtie smaave guelide gorredidh, guktie dïhte maahta dejtie bissedh. Men tjidtjebe tjïelkeste dah edtjieh dejtie olkese luejhtedh guktie dah maehtieh stuerebe sjïdtedidh.

Soptsese aktede göölemistie

Plieniebeetnegh
Mubpene soptsesisnie aajkohke Sööfe lea guessine båateme. Dah stååkedieh dah leah geerve almetjh jïh edtjieh eekem åestedh, men eah beetnegh utnieh. Dle vueptiestægan doh stoerre plienieh pearasjædtojne, jïh dah gujht åajvoeh beetnegh sjidtieh. Men tjidtjebe tjïelkeste daate ij leah hijven sjædtojde, jïh dan åvteste pryövoeh plienide sjædtojde vihth dibrehtidh.

Plieniebeetnegh

Tjaktjeleekedimmie
Gåalmadinie soptsesinie åådtje fuelhkiem dåeriedidh tjaktjeleekedimmesne. Dïhte buerkeste man jeatjahlaakan lea Maajehjaevresne sovkedh akten jueskies tjaktjebiejjien, viertiestamme giesine. Akte stoerre dååjrese sjædta gosse jïjtse klovse miesiem giedtesne åådtje. Vïerrebe gosse dam aktem vaanhtsem dassa jïh ij doesth dam naakenidie soptsestidh.

Bielie 1 Tjaktjeleekedimmie

 

Bielie 2 Tjaktjeleekedimmie

Biessienjelleme
Njealjadinie soptsesisnie vïellebe Gåstam dåerede biessienjelliemisnie. Biessie edtja åtnasovvedh gosse edtjieh orre derhviegåetiem tseegkedh mubpien giesien.

Biessienjelleme

Viermieh jadtehtidh
Vïjhtedinie soptsesisnie lea meatan viermieh jadtehteminie. Desnie voejhkele sov gåeskuve Emmym lïerehtidh ryöknedh gosse ryöknoeh man gellie guelieh dah fïerhtene viermesne åadtjoeh.


Viermieh jadtehtidh

 

Anna Jacobsen

Anna Jacobsenen eejhtegh lin Anna Kristine Olofsdatter Marsfjell (1883 – 1961) jïh Nils Johan Nilsen Kappfjell (1878 – 1948). Fuelhkie bovtsigujmie gïehteli Voengelh-Njaarkesne, jïh gåetesne åarjelsaemien soptsestin. Nils Johan lij abpe sov jieledem akte guvhkiehtæjja saemien siebrieevtiedimmesne, jïh lij aaj meatan saemien tjåanghkosne Tråantesne 1917.

Aanna reakasovvi 1924, jïh easkah gosse saemieskuvlem eelki Havikesne daaroen lïeri. Jalhts daate lij akte saemieskuvle, dle læjhkan daaroen/nöörjen mij lij skuvlen ööhpehtimmiegïele. Anna varke vuerkiehti man vihkeles lea saemien gïelem gorredidh. Gosse artiumem veelti goh geerve almetje, veelji åarjelsaemien baaltegïeline vaeltedh, jalhts tjoeri dam tjïrrehtidh namhtah lohkehtæjja. Mænngan sov gïeledaajroeh formaliseradi. Don baelien lij ajve nuepie eksamenem vaeltedh åarjelsaemien gïelesne gaskefaagedaltesisnie. Aanna dan åvteste noerhtesaemien maadthfaagem veelti åvtelen meehti åarjelsaemien gaskefaagem vaeltedh.

Aanna jïjnjem dorjeme juktie saemien gïelem vaarjelidh:
- Åarjelsaemien gïelesne ööhpehtamme gelline skuvline
- Vihties boelhkem åtneme Åarjelsaemien magasijnesne gellie jaepieh
- Meatan orreme barkosne åarjelsaemien baakoegærjam darjodh
- Bierna Bientine ektine Maarhkosen vaentjelem jarkoestamme åarjelsaemien gïelese
- Gïelekonsulente orreme Saemien ööhpehtimmieraeresne 1987 - 1991
- Saalmh jarkoestamme åarjelsaemien gïelese

Lissine Aanna eadtjohkelaakan viehkiehtamme saemieskuvlem Aarbortesne vaarjelidh jïh saemien kultuvrejarngem, Sijti Jarnge, tseegkedh. Dïhte jienebh earoehtimmieh sov barkoen åvteste åådtjeme:
- Gånkan earoehtimmieåasa sïlpesne - Nordlaanten fylhken kultuvreåasa
- Aarborten tjïelten kultuvreåasa - Earoelektovre Nesnan jïlleskuvlesne

Anna Jacobsen sealadi jaepien 2004.


Soptsesi maadtoe

Daah soptsesh Jahkenelkien Aanneste lea akte bielie tjoejematerijelleste saemien dajvijste mejtie Saemien instituhte (NSI) sïjse tjöönghki 1980-låhkoen aalkoelisnie. Gihtjehtæjja lea Lajla Mattsson Magga.

Lill Westerfjell Kalstad. Guvvie/Foto:
Sámi arkiiva

Jaepien 2000 NSI aktem prosjektem tjïrrehti gusnie edtji gïehtjedidh jïh öörnedidh slïektedaatah, gaaltijematerijellem jïh jeatjah histovrijes materijellem, uvtemes Helgelaanten dajveste jïh Noerhte-Trööndelagen noerhtebieleste. Eli Kappfjell daam materijellem utni jïh Lill Westerfjell Kalstad daam barkoem darjoeji NSI:se. Dellie Kalstad aaj NSI:n tjoejevåarhkoem gïehtjedi, jïh gihtjehtimmieh såemies almetjigujmie dehtie neebneme dajveste meatan vaaltasovvin goh akte bielie prosjekteste.

Prosjekte jaepeste 2000 ij leah jåarhkeme, men gosse Saemien instituhte akte bielie Saemien jïlleskuvleste sjïdti, dellie dam tjöönghkeme materijellem Saemien våarhkose sertin. Saemien våarhkoe lea daan prosjekten tjoejematerijellem jeatjahtahteme daan beajjetje digitaale hammose. Daah soptsesh Jaahkenelkien Aanneste leah akte vaatoe destie mij gååvnese. Lill Westerfjell Kalstad dïedtem åtneme tjoejeboelhkide veeljedh jïh aaj webteekstem dorjeme.

 

 



Ny nettutstilling /Ođđa neahttačájáhus /Ohtsh nedtevuasahtallemistie:


Det store samepolitiske møtet i 1917/Stoerre saemiepolitihkeles tjåanghkoe 1917/Stuora sámepolitihkalaš čoahkkin 1917:s