Kilder om gamle bygninger - bygningsbeskrivelser


Blant de kilder som kan fortelle noe om hvordan gamle bygninger har sett ut og vært konstruert, er branntakstbeskrivelsene av de aller viktigste. For byene går de tilbake til midt på 1700-tallet. Der var det forsikringsplikt. På landsbygda ble færre bygninger brannforsikret, men utover 1800-tallet ble det stadig vanligere også her å forsikre iallfall større bygninger mot brann.

Statsarkivet i Oslo har nå lagt ut komplette kataloger over branntakstprotokoller på web. Foruten branntakstprotokoller for det som etter hvert ble hetende Norges Brannkasse, har vi også betydelige mengder takster for bygninger innmeldt i Akershus gjensidige Brannassuranseforening . Denne ble opprettet i 1844, og dekket særlig fylkene Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Buskerud, Aust-Agder og Vest-Agder. Vi skal kikke på noen eksempler, alle hentet fra tiden omkring 1910.

 

Våningshusene




Akershus gjensidige Brannassuranseforening, Branntakstprotokoll II-43 fol.100a

Hvor nøye bygningene beskrives, varierer. Der bygningen tidligere er taksert, vil man ofte kun se bygningen oppført med takstverdi.

Er det nyinnmelding, nyoppført bygning eller større bygningsmessige forandringer, vil beskrivelsen være fyldigere.

En middels fyldig beskrivelse har vi fra hovedbygningen på Bråtehagen, også kalt Folmohagen, i Nes på Romerike (gårdsnummer 152/6).

Taksten ble avholdt 14. august 1909.







Driftsbygninger

Branntakstprotokoll II 43:78a




Enkelte takster gir et godt bilde av utviklingen når det gjelder driftsbygninger fra midt på 1800-tallet til midt på 1900-tallet. Her skjedde det mye.







14. januar 1909 ble et grisehus på gården Vormnes søndre (gårdsnummer 87/1) i Nes på Romerike taksert. Dette var nok av de mer avanserte grisehus på den tida.







Branntakstprotokoll II-83:56a

 

Vi har mange eksempler også fra mindre bruk og noen fra husmannsplasser. Nedenfor ser vi fra bruket Snekkerbråten, gårdsnummer 77 bruksnummer 19 i Blaker. 16. februar 1915 ble det nokså summarisk beskrevet nyoppført ladebygning samt kombinert grise- og hønsehus.








Det unevnelige "sted"

Branntakstprotokoll II-43:172b



Lokum eller privet var datidens betegnelse for utedoen, iallfall i branntakstspråk. De kunne være bygget inntil driftsbygninger eller våningshus, de kunne også være frittstående bygg. Her var det både mørkt og kaldt om vinteren! Til gjengjeld var det gjerne flere seter. Her ser vi fra omtakseringen på gårdsnummer 60/1 Kjølstad i Nes på Romerike, avholdt 6. februar 1912. Et nytt "lokum" var da oppført. Her hadde man spandert sinktak og inndeling i to rom. Så helt lite var det heller ikke, som man ser. De fleste utedoer var mindre, med bordtak og kanskje en glugge eller et vindu for lysets skyld.

Brannforhør

Branntakstprotokoll II-9:174a



Der forsikringsobjekter brant, ble det ofte innført brannforhør i branntakstprotokollene til Akershus gjensidige Brannassuranseforening. Disse kan være svært omfangsrike. Vi tar med et eksempel av et omfang som kan passe her. Det er fra Frogn i Follo, fra husmannsplassen Årungstua. 24.juli 1914 brant her uthusbygning med fjøs ned.