De nyeste rullene - for Oslo sjømannskontor - vil først bli tilgjengelig, men de eldre innrulleringskretsene (mønstringskontor) vil følge på etter hvert som de blir ferdig indeksert i den rekkefølge som er angitt i kolonnen til høyre.

Det finnes ingen andre hjelpemidler enn registrene som inngangsport til rullene, men heller ikke de er så enkle å bruke. Ved flere av mønstringskontorene ble det ikke ført registre i det hele tatt. Da er det ikke annet å gjøre enn å bla seg gjennom rullene. Registrene er ordnet alfabetisk etter oppslagsbokstav og deretter ført kronologisk innenfor hver bokstav. Det betyr at "Hansen" kom opptre både før og etter "Henriksen". Registeret gir henvisning til et patentnummer som ble gitt hver sjømann, og bruk deretter oversikten over rullene til å finne den rullen der patentnummeret er innført.

Indekseringen av rullene er foretatt for ca hvert 100 patentnummer. Brukerne må derfor bla seg fram til riktig patentnummer innenfor dette spennet.


Historikk

Mønstring og innrullering tjente lenge militære formål, men etter hvert ble også sivile og sosiale oppgaver lagt til innrulleringsvesenet. Etter at innrulleringssjefembetene med vernepliktsloven 1910 ble bestemt nedlagt, fortsatte disse kontorene sin virksomhet med en mønstringssjef som leder for hvert sitt mønstringsdistrikt.

Selve forhyringen var en privat virksomhet - bevillingstvang ble innført i 1896. Ervervsmessig hyreformidling ble avskaffet i 1934. Sjømannskontorene som ble opprettet i 1948, ble endelig avviklet fra 1989.


Innrulleringsvesenet

Med forordning 03.06.1803 ble det fastsatt nytt reglement for sjøinnrulleringen. Den opphevet tidligere forordning av 01.02.1770. Forordningen tok sikte på å forøke de gamle sjølegder så meget som "det locale og andre Beskaffenheder tillot", og gi sjøetatens nyinnrettede ruller "den fuldkomneste Nøiaktighed og Paalidelighed".

Alle som kunne regnes som sjøfolk ble med visse unntak innført i sjøinnrulleringsrullene og etter hvert til orlogstjeneste. Dette gjaldt også for en del av mannskapet i enkelte landlegder. Enhver skulle møte til sesjon når han var fylt 16 år, innskrives og motta sitt patent (sertifikat) som sjøinnrullert. Mannskapet ble inndelt i aldersklasser:

  • fylte 16 år
  • de som var eldre og inntil 36 år
  • over 36 år og inntil 50 år
  • de som var over 50 år

Etter dugelighet ble mannskapet så inndelt i fire klasser :

  • helbefarne
  • halvbefarne
  • sjøvante
  • ikke sjøvante

De innkaltes tjenesteplikt ble regnet fra fylte 16 år og inntil de ble meddelt avskjeds- eller fripass og slettet fra rullen. Følgende kunne også kreve å bli slettet:

  • de som var 36 år og som ikke lenger ønsket å livnære seg ved sjøfart
  • de som etter fylte 28 år hadde kjøpt eller bygget gård
  • de som var yngre enn 28 år når de ved arv/bygsel hadde fått gård etter sine foreldre
  • de som hadde vært utskrevet til orlogstjeneste 8 ganger og ikke lenger ønsket å livnære seg ved sjøfart
  • de som var invalidisert

Mannskap over 50 år var fritatt for orlogstjeneste, og skulle heller ikke møte ved de årlige sesjonene. Innrullerte med skippersertifikat var fritatt for utskriving. Avskjeds-, udyktighets- eller fripass ble utstedt ved sesjonene. De innrullerte kunne i fredstid ta fritt hyre etter å ha anmeldt den påtenkte reise for sjøinnrulleringen som da utstedte sertifikat/pass. Skipsførere måtte bare forhyre dem som var utstyrt med gyldige patenter, sertifikater eller pass.


Innrulleringsdistriktene

Forordningen 1803 delte inn landet i 7 innrullerings- og tolldistrikter, og Fredrikshald (Halden) distrikt var ett av disse. Det dekket hele området øst for Oslofjorden som tilsvarer Oslo, Akershus og Østfold fylker i dag.

Fra 1859 ble dette endret til kun 6 innrulleringsdistrikter, der Christiania (Oslo) distrikt fikk følgende kretser:

  • Christiania
  • Drøbak
  • Son
  • Moss
  • Sarpsborg
  • Fredrikstad
  • Fredrikshald (Halden)

I hver av disse kretsene ble det opprettet et mønstringskontor (se kolonnen til høyre), og rullene ble til som en del av deres virksomhet.