Bispestolens dokumenter

Om dokumentene...


Brev 1

17. juni 1584  på Skinnes  i Krødsherad

Oluff Gudulffsøn , Gulbrandt Gunnulffsøn , Reder Clemmitssøn , Joen Matzøn , Kietil Euinssøn  og Reder Matthissøn , lagrettemenn i Sigdals prestegjeld, lensmann Find Garby  og flere gode menn var samlet på Skinnes i Krødsherad i Sigdal prestegjeld  St. Botolfaften 1584 etter å ha blitt bedt av herr Gunder Thomassøn , prest sammesteds og på vegne av mester Jens Nielssøn , superintendent over Oslo og Hamar stifter, å høre og forfare hvilke brev og bevis Skinnes har for de setre og ødegårder de har ryddet øst for fjorden kalt Buderne og Kammermoen og om ikke også Øvre Skinnes, som er en av Oslo kapitels gårder og som mester Jens har i sitt verge, skal ha sin anpart i disse ødegårdene.

Lagrettemennene dømte at Nordre Budersunds skulle følge eierne av Øvre Skinnes. Delet gikk fra delesgården som ligger mellom Søndre og Nordre Buderne og alt nordover ved vannet inntil Kammermoens eier. I tillegg skulle Øvre Skinnes følge en tredjepart i all utmark «saa viidt som vduegs Breffuit lyder». Nordre Budersund skulle årlig gi en fjerdings rente inntil mer land ble ryddet eller landherren ville annerledes.

5 segl med omskrift på rekke. 6. og siste segl mangler.

[Bakside: Breff om Skindeness i Sigdall]


Brev 2

17. juni 1608  på Forbrigd og Frostad  i Kvam sogn i Nordre Fron

Thiøstøll Nørstegaard , Ammud Kiorstadt , Lasse Hauge , Steiner Berke , Gulijch Kiørstadt  og Anders Dalsseg , svorne lagrettemenn i Fron i Gudbrandsdalen, lensmann Gunner Jldtstadt  og kongelig majestets fogd over Gudbrandsdalen, Lauritz Gramb , var samlet 17. juni 1608 i en jordgang mellom Forbrijgtt  og Fraffuerstadt  i Kvam i Frons sogn  for å skille gårdene fra hverandre «Reenn och steen». Forbrigd er kongelig majestets gård, mens Frostad nylig er kommet til bispen i Oslo.

Skillet mellom gårdene ble gjort med tre marksteiner. Elland Frostad  fikk jordstykket som ligger nord ut fra Forbrigds gård etter det gamle steingjerdet og ned til Joen Wiig s «Hauffeldt» og videre sør til den første marksteinen som ble nedsatt. Tingskriver Niels (?) medbeseglet brevet.

7 segl på rekke:

[N*S]  [...]  [A*.]  [L*L]  [S*G eller S*C]  [G*C]  [...]


Brev 3

22. mai 1589  på Bjølsen  i Aker (se også brev nr. 9)

Hermeen Gremelundt , Suendt Wlduor , Anders Lindren , Oluff Gudstad , Tord Sognn  og Siffuer Aggeer , svorne lagrettemenn i Aker herred, var forsamlet på Bjølssen i samme herred 22. mai 1589 i nærvær av Jørgen Skrøder , rådmann i Oslo, Erich Olssøn , kongelig majestets byfogd og Jens Jacobssøn , slottsfogd på Akershus. Etter begjæring fra mester Jenns Nielssøn , superintendent over Oslo og Hamar stift og i hans sted Claus Berrig , kannik i Oslo, stod Auellf Sogen , Alff Skoden , Chrestoffer Solberig  og Østen Stubberud  fram for å gi deres prov om den hestehagen som nå ryddes og legges under Kverner  av Peder Suendsønn , tidligere har vært brukt under Valle (Walline ) eller Etterstad (Etherstad ).

Så lenge det kan minnes har hagen ligger under Valle og Etterstad og vært brukt av superintendenten i all tid. Hagen strekker seg i øst og sør ned til elven og begynner på nordre side ovenfor kvernene fra det gamle gjerdet som er festet i Valle-gjerdet, og går videre østover og nedover til Kverner-åkrene og elvedammen. Derfra går hagen oppover langs med elven inntil Bryns eier, som nå er lagt til byens fedrift, vider langs gjerdet som går om åkrene ved kvernen og ned til elvedammen. Alt dette i følge mester Frandtz Berig s brev som nå ble opplest.

6 segl på rekke:

[EHRM.N*SIVERSØN]  [S*V]  [OLVF*ANDERSSON]  [ANDERS*AL.SNO]  [.O..*BRONTESSON]   [SIVER*HA.NT....]     


Brev 4

31. august 1591  på Norderhov

Oste Hønen , Engelbrett Oppenn , Torkill Wemme , Narffue Ask , Oluff Frog  og Annders Lij , svorne lagrettemenn på Ringerike, bekjentgjør med deres åpne brev at de Anno 1591 31. dag Augustj var tilkalt av ærlig mann Søffrenn Huerffuen , kongelig majestets lensmann sammesteds og med nærvær av ærlig og vellærte mann Peder Knudsenn , kongelig majestets fog over Hadeland fogderi, for å granske og forfare en jordpart ved navn Eckrene  som ligger sønnafor gården Raa .

Brukeren på , Mickell Siuorsenn , mente at parten skulle ligge under Rå, men for å motbevise det la brukeren på Bjørnstad, Oluff Oluffsenn , fram et brev brev der Børger Wager , Joen Steenn , Torckill Horrim , Peder Raaenn , Erick Biercke , Biørnn Siuruold  og Knud Giille  gir prov og vitner om at jordparten i uminnelige tider ("aff Arilldzthid") har ligget under Bjørnstad som hederlige og høylærte mester Jenns Niellssen, biskop over Oslo og Hamar stift, nå har i hevd.

Mikkel kunne verken bevise med prov eller brev at jordparten lå til Rå, og jordparten Ekren ble derfor dømt å ligge under Bjørnstad.

6 segl på rekke:

[OSTE*KIELDSE.]   [E.A]  [T*.]  [....*(G?)VNERSO..]  [OL..*PERSEN]  [A.T]


Brev 5

12. september 1602  på Akershus slott

Jørgen Friis utsteder et brev på bakgrunn av en missiv fra Christian 4. om at den reperasjon av biskopens residens i Oslo som superintendent mester Anders Bendssøn har igangsatt for å ha "nogen bequemme Wohning och Werrelse" skal bekostes av kronen. Det gjelder også arbeider som ennå ikke er fullført eller som vil være nødvendig for en fullbyrdelse.

[Jørgen Friss, Egen hand]

[Bakside: Copie aff K: M: Breff till Jørgen Friss om Biscopgaardens Bygning: Aff Agersshuss then 12. Septemb: 1602]


Brev 6

11. august 1606 på Reien  i (Vestre) Slidre i Valdres

Halluord Røenn , Niells Meellbye , Anndott Lomenn , Knud Ferrem , Finkielld Fyllkenn  og Niels Lille Lomenn , edsvorne lagrettemenn i Slidre prestegjeld i Valdres  bekjentgjør at den 11. august 1606 var de på Reedenn  rette tingstue sammen med kongelig majestets fogd over Hadelands fogderi, velaktede Peder Knudzenn .

Fullmektig Niells Bøgund  møtte på vegne av superintendent over Oslo og Hamar stift, hederlige og høylærte mester Annders Benndssenn Dall , og la fram en rikens stevning av Arnne Quale  for en ødegård kalt Bisspenns Partt  som er skilt ut steint og rent fra gårdens eier. Arne har likevel brukt gårdparten i vel 20 år uten å ha gitt noen bygselavgift til verken Anders Bentsøns eller hans forgjengere.

Arne Kvåle  nektet ikke for at det lå en gårdpart på hans gårdeiendom som tilhøre bispen i Oslo som skylder 1 hud årlig i landskyld, men det har aldri vært krevd inn landskyld verken fra ham eller hans foreldre før ham. Selv om det ikke fantes merkesteiner som klart kunne vise gårdpartens grenser, måtte han innrømme at han godt visste gårdpartens utstrekning mot alle kanter, og han forklarte grensegangen for retten.

Retten kom fram til at Arne Kvåle har forvoldt sitt bo etter lovens bestemmelse om voldsbøter hvis ikke landdrotten ønsket å forskåne ham. Lauridtz Thordssenn , tingskriver, satte også sitt segl under domsbrevet.

7 segl på rekke:

[LAVRITS*TORSEN]  [H*M]  [N*H?]  [A*O]  [K*I?]  [F*E/B?] [N*E?]

[Tillegg med anen hånd: Dennd 8. dag Octobris 1606 forskynde Arne Quall mig med rede penge for sin forseelse oc wlydighed Saa det aldrig skall mere komme has eller hans Børn till skade]

[Bakside: Dom offuer Arne Quall 11. Augustj 1606]


Brev 7

24. januar 1585  i Oslo rådstue

Ouffue Juell thiill Killdgaardt , høvedsmann på Akershus, Mogenns Baardssønn thill Oustby , lagmann i Oslo, Christenn Mule  og Oluff Gladt , borgermestere i Oslo, bekjentgjør at de "Anno 1585 thenn første søgne for Sctj Paulj Conuers:" var på rådstuen i Oslo da hederlige og vellærte mann herr Anderss Poffuellssønn , predikant i Hospitalet i Oslo møtte for rådet på vvegne av hederlige og høylærte mann, mester Jens Niellssøn , superintendent over Oslo og Hamar stift, for å tiltale Asbiørnn Ramstadt  i Tune sogn for bygsel og jordleie som han har mottatt for gården Raadem  som ligger i Kråkstad sogn.

Mester Jens følger 15 lispund i Råum , som utgjør halvparten av gården, som kongelig majestet har forlent til ham, og dermed følger det bygselsrett til denne parten. Asbjørn eide på vegne av sin kone Tora ("Thoris wegne") den andre halvparten. Hans part var ikke utskilt eller atskilt fra gårdparten til mester Jens, og Asbjørn hadde over lengre tid bygslet begge partene og mottatt bygselspenger for dette. Tora ("Thore") innrømmet de faktiske forhold.

Etter kongelig majestets råd og utsendt fullmektige til Norge, herr Thrued Vlffstandt  og herr Claus Billde  skal den bygsle jord som er beste mann etter loven, og i følge 7. kapittel i Landsloven skal kongen ha bygsel over sin jord. Derfor ble det dømt at mester Jens skal råde bygselsretten over både sin egen og Toras gårdpart. Verken Tora eller andre på hennes vegne skal nyte bygsel av hennes part i framtiden, men kun motta hennes "blotte" landskyld. For de bygselspengene hun og hennes mann har "Snighit sig thiill", skal hun gi dobbelt så mye som det hun faktisk har mottatt i bygselspenger.

Papirremsen med segl mangler. Kun merker etter 4 segl.

[Bakside: Mogens Baardsens dom at Bispen følger Bøgsell vdj Raadem i krogstad sogenn]


Brev 8

26. juni 1589  i Etterstads hage ved Valle-kvernene

Kopi av brev nr. 9 - for regest, se der.

Uten segl.

[Bakside: 1) Copia om Quernene 2) Bispegarden Wedkommende]


Brev 9

26. juni 1589  i Etterstads hage ved Valle-kvernene

Heinne Holme , lensmann i Aker herred, Hermen Grimelund , Suend Vlduoll , Salomon Blinderind , Toerd Soen , Lauritz Soen  og Nelss Windren , lagrettemenn samme sted, bekjentgjør at de var samlet i Ederstad hage wid Wollinquærne  "Anden Søgne epter S. Johannis Baptistæ dag" 1589 i nærvær av ærlige og velbyrdige Hanss Pederss: till Semb  og Peder Jffuerss: til Fridtzø , befalingsmenn over Akershus samt ærlige og velbyrdige mann Axell Gyldenstiern till Lyngbyegdt , i Norges rikes stattholders fravær og Mogens Baardtss: till Oustby , lagmann i Oslo.

Ærlige og velbyrdige Jenns Jacobss: , slottsfogd på Akershus, hadde på lovlig vis innkalt mennene for å granske og forfare om et stykke jord som Peder Suendss:  på Munkethued  har tilegnet seg og innhegnet fra Etterstad.

Etterstads eier, hederlige og høylærte mester Jennss Nielss, biskop i Oslo og Hamar stift, møtte og begjærte at Per Svenssøn måtte framlegge bevis for hans rett til å opphogge og nedbrenne det nevnte gjerdet rundt det omstridte jordstykket og et delesgjerde mellom Valle-kværnene og Etterstad. Per Svenssøn svarte at dette gjerdet ikke markerte delet mellom gårdene, og det jordstykket han hadde innhegnet med rette lå til Valle-kvernene.

Til denne påstanden kunne mester Jens legge fram et brev utstedt 14. mai 1589 som den tidligere superintendent over Oslo og Hamar stift, Frandtz Berig, der det gikk fram at biskopen hadde brukt hagen som lå under Etterstad og Valle fram til han for noen år siden hadde overladt embetet sitt til sin "Kierre Suoger" mester Jens. Grensene for hagen ble deretter beskrevet.

Mester Jens la også fram et annet brev som var datert Bjølsen i Aker 22. mai dette år (se brev nr. 3).

Et tredje brev utstedt 3. juni dette år (1589) av ærlige og velforstandige menn, Erick Olss: , byfogd i Oslo, Hanss Olss: Guldsmid  og Madtz Joenss: , borgere i Oslo, som hadde tatt i mot vitneprov om Etterstads hestehage. Vitnene var Anders Orm , borger i Oslo, Margret , avdøde Knud Orm s enke, borgerske i Oslo samt Amund Oluffss:  og Birgit Henningsdatter , som tidligere var bosatt på Kvernene. De forklarte at Etterstads hestehage strakk seg fra Etterstads eng og ned til elva utenfor det gamle tverrgjerde som innhegnet åkeren "nest norden fra" Kvernene og som Per Svenssøn nylig hadde "forført" opp i skogen og inn på biskopens eier. De erklærte videre at hestehagen med rette lå til Etterstad, og så lenge de kunne minnes i rundt 60 år og som deres foreldre hadde fortalt dem, hadde biskopen i Oslo brukt hestehagen under Etterstad og Valle uten at noen hadde påtalt dette inntil at Per Svenssøn nå hadde lagt hagen under Kvernene. De som tidligere hadde bodd på Kvernene hadde aldri hatt noen hage, og de hadde heller ikke hatt lov til å slippe inn verken hester eller fe for gressgang i hagen.

I retten møtte nå borgerskene Giertrud Torbiørnsdatter og Margret Jacob Guldsmidtz som bekreftet vitneprovene som var gjengitt i brevet. Per Svenssøn innrømmet også at han for kort siden hadde hugget opp det gamle "Skiedegaardt" og oppsatt et nytt.

Per Svenssøn ble i retten dømt til å gjenopprette det gamle gjerdet som skulle regnes som rette dele mellom Etterstad og Valle. Det jordstykket han hadde tilegnet seg, skulle tilbakeføres til Etterstad. En eventuell erstatning for hans skadeverk skulle føres for Oslo rådstue den neste dag.

7 segl på rekke:

[HIENE*HALVORS]  [HERMAN*SIVERSØN]  [S*V]  [SALMAN*(O?)LSEN]  omskrift]  [L*(B?)]  [NILS*OLSEN]

[Bakside:1)  Breff om it stycke Jord fraa Edderstad 2) Tilladelse om M??het Ved at høre til Edestad, som Peder Svendson hauffde derifra gierdet 3) Lest och Werit udj Rete for 12 Mend Den 26. Octob: Anno 1647. Morten Jørgenss:]


Brev 10

26. juni 1576  på Krekke  i Fåvang i Ringebu

Erick Nordrim , Jffuer Strannde , Torgils Flienn , Joen Odlaa  og Gulbrandt Wettestad , lagrettemenn i Ringebu i Søndreloden i Gudbrandsdalen var stevnet av hederlige Hr. Torsten Seuerinsøn  og Siuord Ttoie , lensmann her i gjeldet for den 12 dag juni 1576 å granske og forfare en jordpart ved navn Krecke . Det ble fastslått at samme Krekke ligger i bohagen mellom Tordtzgord  og Stiengord . Semming Stiengord  og Siuord Tordtzgord  ble forlikte og overens (dog på mester Jens' gode behag) om at de sammen skulle bruke, nyte, beholde, opprydde og forbedre samme jord og hvert årmål og hvert år betale bygsel og landskyld til mester Jens Nilssøn. Sjur skulle med det aller første ta ned og flytte det kvernhus som Semming hadde påklaget å være ulovlig satt opp på hans eiendom.

5 segl på rekke.

[?]  [?]  [?]  [G*S]  [?]


Brev 11

29. juli 1595  på Finnstad  i Nes på Romerike

Børger Norby , Oluff Rammen , Oluff Kiølstadt , Anund Holther , Poffuell Øuerstadt  og Hendrich Rackestadt , svorne lagrettemenn i Nes sogn på Romerike bekjentgjør med deres åpne brev at de "Sanctj Olaj Regis dagh" 1595 var på Finnstad. Hederlige mann, Hr. Søffren Jffuerssøn , sogneprest til Nes og prost over Øvre Romerike og Solør var tilstede i ombud for hederlige og høylært mester Jens Nielssøn , superintendent over Oslo og Hamar stift og landherre til Middelgaard Findstadt. Amund Trundssønn  møtte som odelsmann til nordre og Halffuord Jonssønn  med sine medarvinger som odelsmenn til søndre gård Findstad.

De var alle vitne til en kontrakt og forlik som ble inngått mellom Amund Tronssøn, Hallvard Jonssøn og Knud Amundtssøn , landbonde til mester Jens. Siden Amund i Oppegaarden  har ryddet og innhegnet en hage ved nordre gutua ("Guttuueyen"), skal Hallvard Jonssøn i søndre gård ha rett til en hage sønnafor gutua som løper på begge sider til allfarveien ("Almenne Vey"). De skal begge nyte og bruke hver sin anpart med hugst og havn.

6 segl på rekke.

[omskrift] [omskrift] [omskrift] [A*R] [P*H] [omskrift]


Brev 12

25. september 1586  i Fåberg (preste)gjeld

Gregoris Jørsta  og Torstenn Dall  bekjentgjør med deres åpne brev at de har bodd i Fåbergs "gield" i "hen vid fyre tiffue" år, og de har ikke hørt at det har gått mer av det tømmerlaget ("Thenne lag") som bispen har "huor offer anden hafft ind hal pund fisk"...

2 segl på rekke

[omskrift]  [omskrift]


Brev 13

Anno 1602  i Nes på Romerike

Gulbrandt Ourestadt   og Oudels Flackstadt , lagrettemenn i Nes på Romerike bekjentgjør med deres åpne brev at de har vært vitne til et vennlig forlik mellom Oluff Rudt  i Nes og Byrger Stockstad  i Ullensaker. Forliket gikk ut på at Ola "frelseligen" skal beholde 1 fjerding skyld i Stokstad og Børger likedeles beholde 1 fjerding i Rud som også er hans odel. Børger skal ha "fri loff och minde" å ta samme gård Rud av hederlige og høylærde mann mester Anders Bentssen , biskop i Oslo for Ola og hans arvinger.

2 segl på rekke

[G*O]  [?*?]


Brev 14

17. mars 1606  på Vestgarden  i Nes på Romerike

Thostenn Rundenn , Olluff Lundeberg , Hogenn Kiuss , Thystell Hengi , Tharildt Husmo  og Jens Skreffse , lagrettemenn i Nes sogn, bekjentgjør med deres åpne brev at de 17. mars 1606 var forsamlet på Vestgaardt  i Nes som lovlige oppnevnt av lensmannen Gudundt Vdenis  for å utrede hvordan tilstanden til Vestgård var både når det gjelder hus, gård og grind. De kunne fastslå at hus, gård og grind var godt vedlikeholdt med unntak av ei stue som er "buortt Rundenn", mens ei ny stue er bygd opp igjen på en annen tomt enn der den gamle stod. Det var lagrettemennenes mening at gården var holdt som seg hør og bør.

6 segl på rekke.

[T*B]   [O*H]  [H*G]  [K*A]  [T*I]  [I*S]

[Bakside: West gaardt y Neess sogenn. Siuff (?) paa Vestergrd 17. Martj 1606]


Brev 15

26. september 1603  på Mellom-Finnstad i Nes på Romerike

Byrg: Norby , Haluar Findestadt , Ennr Thesin , Biørn Kiølstad , Christin Vogestadt og Gulbrand Vormenes , svorne lagrettemenn i Nes bekjentgjør med deres åpne brev av 26. september 1603 at de var på Findestad medellgaardin i Nes i nærvær av kongelig Majestets lensmann, Siuffuord Romen, for å besiktige samme Finnstad etter begjæring fra Jesper Jenssen , mester Anders Bentzon s fullmektigefogd.


Brev 16

3. juni 1589  i byfogd Erik Olssøns gård i Oslo


Brev 17

22. juli 1590  på Koldinghus slott i Danmark


Brev 18

30. august 1604  ved fiskevannet på nedsida av Trøgstad i Norderhov på Ringerike


Brev 19

10. mai 1595  ved delet mellom to Sørum-gårder i Gjerdrum og Østre Olstad i Ullensaker


Brev 20

10. august 1602  på Manglerud i Aker


Brev 21

17. august 1602  på Akershus slott


Brev 22

12. november 1606  på Elstad tingstue i Ringebu


Brev 23

24. januar 1585  på rådstuen i Oslo


Brev 24

27. juni 1589  på rådstuen i Oslo


Brev 25

24. november 1590  i Oslo


Brev 26

17. november 1590  i Oslo


Brev 27

25. september 1592  på Kopseng i Eggedal i Sigdal


Brev 28

6. juli 1584  i Antvordskov kloster i Danmark


Brev 29

29. juni 1581  på delet mellom Nedre Ramby og Øvre Ramby med Bakke ødegård i Ullensaker


Brev 30

27. februar 1605  på Grasvik i Sigdal


Brev 31

Bispegården i Oslo 1618