Advokat Ludvig Meyer betalte lerretet da Munch i 1892 portretterte ham i helfigur (214,5 x 103,5 cm).

Avtalen var at Meyer skulle kjøpe maleriet for 100 kr. hvis han var tilfreds med det. Det var han ikke og maleriet ble solgt til en annen. 

Uenighet om betingelser


I 1894 hadde Ludvig Meyer bedt Munch om å komme til Høvik for å male barna hans. Men heller ikke dette portrettet falt i smak.

Munch gikk da til sak mot Ludvig Meyer og krevde 500 for maleriet. Munch hadde slett ikke,som Meyer hevdet, påtatt seg å male barna på de samme betingelsene som for det forrige portrettet.

Munch hevdet at Meyer hadde bedt ham om å male barna uten å inngå noen spesiell avtale. Han hadde ikke inntrykk av at Ludvig Meyer hadde mistillit til hans ferdigheter, da han tidligere hadde skaffet seg flere av hans bilder ”til Pryd for sin Stue”.

Munch hadde bodd hos familien på Høvik i 8 dager og hadde stadig reist fram og tilbake til Høvik. Halve sommeren var gått med til dette oppdraget, som i tillegg til reiseutgiftene hadde kostet ham mye ”Møie og Arbeid”, blant annet på grunn av ”de unge Modellers Urolighed”. Dette hadde han ”overhovedet ikke gjort for sin Plaisir, men i den Tro, at hans Arbeid skulde blive anstændig honoreret”.

Medhold i retten


Retten slo fast at det ikke var knyttet noen forbehold til bestillingen da dette ikke hadde vært uttrykkelig uttalt. Det dreide seg om en alminnelig bestilling. Når man bestilte et bilde hos en bestemt maler, måtte man være forberedt på at det ble ”udført i denne Malers særlige Maner”. Dette gjaldt med enda større vekt for en bestilling hos en maler som hadde ”stillet sig i et saa velkjent opposisjonelt Forhold saavel til sine fleste øvrige Kunstfællers Retning som ogsaa til det almindelige Publikums Smag” som Edvard Munch hadde gjort i lang tid.

Det ble dessuten anført at Meyer var godt kjent med Munchs måte å male på, både på grunnlag av erfaringen med portrettet han hadde malt av advokaten og fordi han tidligere hadde kjøpt flere malerier av ham,ifølge Munch for en ”ren Spotpris”.

Ifølge erklæringer fra andre malere og fra kunstkritikeren A. Aubert var portrettet av Meyers barn ikke dårligere eller mer uferdig enn andre portretter Munch hadde malt. Retten fant ikke at den fremlagte uttalelsen fra en enkelt maler, Hans Heyerdahl, kunne tillegges avgjørende vekt. Retten mente at Heyerdahls påstand om at det bare dreide seg om en skisse, ikke et ferdig kunstverk, heller måtte anses som et uttrykk for hans oppfatning av Munchs ”Kunstretning og Malemaade ” enn en dom over det aktuelle portrettet.

Dermed måtte Ludvig Meyer ifølge byrettens dom av 27.juli 1895 ut med kr. 500 for ”3 Børneportraiter paa et Lærred og i fuld Legemsstørrelse” (105x124,5 cm)., malt av Edvard Munch.

Kilde: Statsarkivet i Oslo, Oslo byrett, Sivile saker 1894, sak nr. 889/1894 [Hda/L0618].

 

Munch har sin egen stil og må måles etter denne, het det i en ekspertuttalelse i rettssaken.
Klikk på brevet for større versjon. 

Edvard Munch: Ludvig Meyer 1892
Olje på lerret 214.5 x 103.5 cm Trondheim Kunstmuseum (Woll M 298)
© Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013 Foto © Munch-museet

Edvard Munch: Ludvig Meyers barn 1894
Olje på lerret 105 x 124.5 cm Foundation Gemäldesammlung Emil Bretschger / Kunstmuseum Bern (Woll M 353)
© Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013
Foto © Prolith AG

- Aldeles uferdig som portrett, hevdet Hans Heyerdahl om Munchs bilde Ludvig Meyers barn .
Klikk på brevet for større versjon.