Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I 1591 kom det kongelige påbudet om at det skulle tilsettes en en svoren skriver i hver rettskrets. Skriveren skulle rettlede og skrive for lagrettemennene. Skriveren ble i kraft av sin skrivekyndighet og lovkunnskap snart meddommer. I 1622 fikk han ansvar for tinglysingsstellet. Ved forordning av 1634 fikk skriveren det juridiske og økonomiske hovedansvar for rettspleien i lokalsamfunnet. Skriveren ble først kalt tingskriver, men etter hvert kom sorenskriver til å bli den vanlige betegnelsen. Sorenskriveren ble ansatt og avsatt av lensherren, etter 1660 av Kongen. Sorenskriveren fikk også andre oppgaver etter hvert, blant annet som skifte- og auksjonsforvalter.

Åpent brev til lensherrene av 1/8-1622 om tinglysing. Sitat: ”… agter enten at kjøbe, selge eller ved andre lovlige Middel noget Odelsgods tilveiebringe, da skal det skee til Thinge, hvor Godset er liggendes, og lovlig for Retten, saa det alle og hver kan være vitterligt og aabenbare.” (Sitat slutt.) Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Lensarkivet, designasjon I, konvolutt 5, brev 105.

Åpent brev til lensherrene av 1/8-1622 om tinglysing. Sitat: ”… agter enten at kjøbe, selge eller ved andre lovlige Middel noget Odelsgods tilveiebringe, da skal det skee til Thinge, hvor Godset er liggendes, og lovlig for Retten, saa det alle og hver kan være vitterligt og aabenbare.” (Sitat slutt.) Kilde: Statsarkivet i Stavanger. Lensarkivet, designasjon I, konvolutt 5, brev 105.

Fra å være lensherrens tjener i middelalderen, fikk fogden eller i byen, byfogden, nye oppgaver utover 1600-tallet. De to viktigste var å kreve inn skattene og å være påtalemakt. Fra 1634 ble fogdene lønnet direkte av Kongen og innlemmet i embetsstanden. Som kongelig embetsmann skulle fogden også administrere tinget, lese opp Kongens kunngjøringer på vegne av lensherren, samt stå for avhør av de innstevnte. Dessuten hadde de ansvar for iverksetting av straffen over forbryterne. Byfogden i Stavanger hadde samme oppgave som fogdene på landsbygda. I tillegg var han fra 1662 dommer i byretten.

På begynnelsen av 1600-tallet fikk de fleste skipreidene i Stavanger len egne lensmenn. Lensmannen, også kalt bondelensmannen, var fogden sin medhjelper på lokalplanet og ble i praksis utpekt av fogden. Som regel var dette de fremste bøndene i skipreidene. Lensmennene skulle organisere tinget på de oppsatte dagene og sørge for kost og losji til de tilreisende embetsmennene og følget de hadde med seg. Fra andre halvdel av 1600-tallet ble som regel lensmannsgården fast tingsted i skipreidet, og gården fungerte også som arresthus. Lensmannen hadde kunngjøringsplikt, og han måtte sørge for vitner til rettssakene.



.