Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Kilde: Statsarkivet i Stavanger, Ryfylke sorenskriveri, tingbok 1622-1623, fol. 72a, utsnitt.

Den 6. februar 1623 hadde presten Markus Pedersen stevnet en rekke personer for "utilbørlig snakk og eftertale" som skulle være prestens ære til "forkleining" og for skjellsord mot Sofie Jensdatter, hans kone. Sorenskriveren protokollerte saken i tingbok for Ryfylke, slik du kan se den på digitalarkivet.

Historien hadde sin egentlige begynnelse da Sofie Jensdatter kom fra København til Stavanger vinteren 1621/1622, 22 år gammel. Hun hadde fått ekteskapsløfte av rogalendingen Markus mens han studerte til prest i København. Markus var sønn av sokneprest på Jelsa, Peder Henriksen Høhrlich. Forholdet hadde trolig vært intimt. Ifølge rykter hadde de hatt barn sammen i København, men dette døde tidlig. Markus hadde forlatt Sofie brått da faren døde i 1621 for å være med på skifteoppgjøret og for om mulig å overta prestekallet etter ham. Der hadde han fridd til datter av en av de rikeste bøndene i prostiet, Lars Olsen Håland. En slik allianse ville være et viktig fortrinn for å bli kalt til prest.

Den 21. januar 1622 var Markus innkalt til å møte for domkapitlet i Stavanger. Biskopen foreholdt Markus stevningen som Sofie hadde skaffet seg fra den norske kansler, at Markus hadde "indladt sig med en ærlig pige" ... "der han studerede i Kiøbenhavn", og spurte om "han ikke paa ærens vegne lovet hende ekteskab". Markus kunne ikke benekte dette og gav "frivilligen" etter idet han lovet å stå ved det løfte han hadde gitt Sofie og leve med henne " i det hellige ekteskab". Vielsen fant først sted 25. august 1622.

Sofies komme til Jelsa var omspunnet av mange rykter. Den danske ungjenta skulle være prestefrue i et stort prestegjeld, og sladderen om kjærlighetsforholdet florerte. Det var den direkte bakgrunnen for rettsaken som startet den 6. februar 1623. Men den motbør Sofie møtte i Jelsa, knekket ikke hennes sterke vilje. I en årrekke bestyrte Sofie prestegården for mannen og var i alle år delaktig i de mange oppgavene som presten tok seg av både på egne og andres vegne. Hun førte selv saker både på de lokale ting og lagtinget. Markus sto for gudstjeneste og utøvelse av embetsplikt, Sofie for skrivearbeid og penneførsel - skrivesakene befant seg på hennes, ikke hans kammer. Det forteller skifteregistreringen ved Markus sitt dødsbo i 1668. Sofie døde i 1678, 78 år gammel, og kunne se tilbake på et liv rikt på jordisk gods og innflytelse i sine omgivelser. Bevarte arkiver av ulike slag gjør det mulig å rekonstruere store deler av hennes livsløp selv over 300 år etter at hun døde.

 

Kilde: Tingbøker fra Ryfylke, annet bind, utgitt 1977, s. 103-105.



.