Med bakgrunn i en forespørsel fra det Kgl. Landbruksdepartement, avdeling Stockholm, datert i februar 1945 til Fylkesmannen i Finnmark ble svar fra de ulike jordstyrene sendt til Finnmark Landbruksselskap. Forespørselen inneholdt ti spørsmål ment for å kartlegge situasjonen for jordbrukerne i fylket.

Ti spørsmål fra Kgl. Landbruksdepartements avdeling i Stockholm 26. februar 1944 (avskrift fra arkivet til Finnmark Landbruksselskap):

1. Hvor mange bruk var brent?
2. På hvor mange av disse brente bruk befinner eieren – brukeren – seg i de befridde områder og kan forutsettes å gjøre våronn på bruket?
3. På hvor mange av de herreløse bruk forutsetter man at jordstyret, naboer eller andre kan få gjort våronn?
4. Hvor mange hester er igjen?
5. Hvor mange hester må skaffes herfra for å få gjort våronn? (Sverige red.)
6. På hvor mange av de bruk hvor eieren – brukeren – befinner seg i de befridde området, mangler ku?
7. Hvor mange vogner er reddet unna?
8. Hvor stort potetareal regnes oppnådd i de befridde områderfor førstkommende våronn?
9. Oppgi minimumsbehovet for forskjellige driftsmidler – spader, grip, grev, harver, ploger med mer.
10. Minimumsbehovet for grasfrø og såkorn?

Husdyrtelling 1944

Svar fra Tana jordstyre

Svarene som er sendt inn til Finnmark landbruksselskap fra de ulike jordstyrene sier følgende om situasjonen i Øst-Finnmark:

• 1359 bruk var nedbrent, og pÃ¥ 420 av dem manglet man brukere.
• Det var 246 hester igjen, mot 598 i juni 1944, men ni av dem var ubrukelige til vÃ¥ronn i følge besvarelsene. Jordstyrene estimerte at man manglet tilsammen 206 hester.
• 355 bruk manglet kyr.
• Man regnet med Ã¥ sette potet pÃ¥ tilsammen 1060 dekar areal med forbehold om tilgangen til settepotet…

Forholdene var ikke like overalt. Noen hadde ploger nok, andre steder var det ingen i hele herredet. Som en skriver: "Ja man kan jo nævne mange ting men alt kan jo ikke skaffes på engang. Vi har det forøvrig bra, men lever jo i en beveget tid hvor alt er på kokepunktet. Men Gud er på tronen ennu han kommer