Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Folk flest i Finnmark på 1600- og 1700-tallet levde i muntlige samfunn og bare et fåtall personer kunne lese og skrive. Rettsreferatene gir en nærhet til enkeltpersoner som en ellers aldri kunne få. Rettsprotokollene gir et verdifullt tilskudd til kilder om mentalitetshistorie for tidlig nytid i Europa.

Gjennom rettsreferatene får en kunnskap om alle typer rettssaker i perioden. Detaljrikdommen i rettsreferatene fører til at dette er en enestående kilde for sin samtid. Dette gir grunnlag for å studere hvordan lovverket ble utøvd i et marginalt område i Europa så tidlig og hvordan rettspraksis var. Langt fra sentralmyndighetene ser det ut for at jussen ble praktisert mer nidkjært enn noen andre steder. Gjennom rettsreferatene kommer en nær det enkelte menneske og allmuen, vanlige folk, og får innblikk i hvordan de levde, relasjoner mellom mennesker, opplysninger om aldersfordeling, noen ganger opplysninger om barn, familieforhold ad indirekte opplysninger, leveveier, jordbruk, fiske, mat, kornsorter med mer, noe berøres bare så vidt, mens andre temaer omtales mange ganger og i detalj.

Sorenskriveren i Finnmark lnr 37 folio 24

Rettsreferatene er nær den muntlige tradisjonen, og et rikholdig utvalg av bekjennelser viser både påvirkning av de lærde europeiske demonologiske ideene og muntlig tradisjonsstoff, møte mellom ulike nivåer av tankegods. Den muntlige dimensjonen i kildene er viktig. Den viser seg ved format på ord, dialektord, ord som ikke blir forstått, muntlighetsaspektet som er synlig i en rekke ord og i strukturen personene bruker (narrative struktur), innbygd også i bekjennelsen – blant annet gjennom beretningene om fristelse.



.