Arkivet dokumenterer kapervirksomhet, det vil si lovlig «sjørøveri», på Agder‐kysten under Napoleonskrigene. Kristiansand var Norges desidert største kaperby.

Bilde: Skipspass fra 1809

Amerikansk skipspass fra 1809, undertegnet president James Madison.

Datering: 1807–1813. Oppbevares i Statsarkivet i Kristiansand. 

Under Napoleonskrigene kunne eiere av norske skip få utstedt kaperbrev og drive lovlig «sjørøveri». Kaperreglementet fra 1807 opprettet den helt nye rettsinstansen, priseretten, i hver av de fire stiftsbyene Kristiansand, Bergen, Kristiania og Trondhjem. En kaper som kom inn til havn med en prise, måtte straks melde seg hos stedets dommer, som så innen 24 timer skulle oppta forhør og sende dette med øvrige sakspapirer videre til priseretten. Priserettens oppgave var å dømme etter de detaljerte regler kaperreglementene ga for hvilke skip som kunne oppbringes og prøves rettslig. Domsutfallet ble enten frikjennelse eller kondemnering av skip og last. Som god prise skulle anses først og fremst alle skip som tilhørte den britiske krone eller britiske undersåtter i alle verdensdeler. 

Priseretten i Kristiansand var uten sammenligning den av de norske priserettene som fikk størst saksmengde og arbeidsbyrde. I perioden fra oktober 1807 til april 1810 behandlet priseretten i Kristiansand 132 saker, mens priserettene i de tre andre stiftsbyene, Kristiania, Bergen og Trondhjem, behandlet bare 34 saker til sammen. Priseretten i Kristiansand behandlet i alt 146 ordinære saker i tidsrommet fra april 1810 til retten ble oppløst i 1814. I samme periode behandlet de tre andre priserettene til sammen 78 saker. Krigsårene sett under ett, håndterte altså denne domstolen i Kristiansand 71 prosent av alle norske prisesaker. 

Omfanget av arkivet utgjør ni protokoller og 13 pakker, til sammen to hyllemeter.

Arkivreferanse: Statsarkivet i Kristiansand, SAK/1223-0001 Kristiansand byrett, serie Fc og serie Fjb.



.