Under et brev fra 12. mai 1292 henger et segl med klart synlig motiv på seglets forside. Innrammet i et skjold ser vi en oppreist løve utstyrt med øks. Løven er symbol på herskermakt. Øksen er Hellig Olavs øks. Dette er det best bevarte middelalderseglet
med den norske løve som finnes i Norge. Dagens riksvåpen har denne løven som modell.

Datering: 1292. Oppbevares i Riksarkivet. 

Alt fra 1220‐årene har vi eksempler på en oppreist løve innrammet i skjold på norske kongelige og fyrstelige segl, foreløpig bare som del av et motiv. I begynnelsen av Eirik Magnussons regjeringstid (1280‐1299) fikk den oppreiste løven en øks i labbene og krone på hodet og ble et hovedmotiv. Løven ble, slik vi kjenner den i dag, norsk. 

Noen få eksemplarer av motivet finnes på beseglede kongebrev fra årene 1285‐1288 i utenlandske arkiv, men seglet på dokumentet fra 1292 viser det eldste bildet av den norske løven i norsk eie. Dokumentet er et vernebrev for kannikene ved domkirken i Stavanger, utstedt av Norges hertug Håkon Magnusson, den senere kong Håkon 5. Hertugen tok kannikene, deres sveiner, jordegods og løsøre i sitt vern. Sveinene skulle være fri for skatter og pålegg, og de skulle ikke delta i leidangsferd utenom når hertugen selv krevde dette til rikets tarv. 

Dokumentet er også sjeldent. Det er et av få bevarte brev utstedt av en norsk hertug fra 1200‐tallet. Utformingen av den norske løve har variert over tid. Den nåværende er tegnet av arkivar og kunstner Hallvard Trætteberg. Hans nye og strengt stiliserte tegning ble tatt i bruk som offisiell utforming av riksvåpenet etter at en ny beskrivelse av våpenet var fastsatt ved kgl. res. i 1937. Trætteberg baserte seg på gjengivelser av den norske løve dels i våpenbøker og dels fra middelaldersegl. Av forelegg i Norge er seglet fra vernebrevet av 12. mai 1292 det viktigste. 

Dokumentet har opprinnelig inngått i arkivet ved Stavanger domkirke/Stavanger stiftskiste. Omkring 1700 ble dette og andre dokumenter herfra utlånt til den islandske filologen og historikeren Arne Magnusson (1663‐1730). Arne Magnusson testamenterte sine samlinger til Københavns Universitet, og materialet inngikk i de Arnemagnæanske samlinger ved universitetsbiblioteket. I 1937 ble dette og andre dokumenter i samlingene gitt til det norske riksarkivet. De utgjør nå en særskilt serie i Riksarkivets diplomsamling. 

Arkivreferanse: EA-5965 Riksarkivets diplomsamling, F05 Arnamagnæanske diplomer i Riksarkivet, AM fasc. 27, nr. 1a.

Dokumentet er trykt i Diplomatarium Norvegicum, bd. I, nr. 80. Innholdet er referert i Regesta Norvegica, bd. II, nr. 669.

 

 



.