Kort introduksjon til slektsgransking


 

Hva er slektsgransking?

Genealogi eller slektsgransking vil si å samle opplysninger om personer som tilhører bestemte slekter.

Den enkleste formen for slektsgransking, er å finne navn og årstall på personene du leter etter. Men den typiske slektsgransker forsøker å finne så mange opplysninger som mulig om forfedrene sine: hvor og hvordan de bodde, om de emigrerte, hvem de var gift med og hvor mange barn de hadde, hvilket yrke de hadde, om de betalte skatt osv. På den måten blir du litt mer kjent med menneskene bak navnene, og du kan sette dem i en historisk sammenheng.

To måter å finne opplysninger på

  • Den enkleste måten for deg som er nybegynner, er å starte med deg selv og følge slekten bakover i tid og finne forfedrene eller anene dine. Når du setter opp opplysningene, får du en anetavle.
  • Den andre måten er å kartlegge etterslekten. Da starter du med en person eller et ektepar i fortiden, og følger slektslinjene fram til vår tid. Resultatet blir en slektstavle. 

Personopplysningene er samlet mange steder

I arkivene kan du finne opplysninger som er registrert når forfedrene dine av ulike årsaker har vært i kontakt med myndighetene. Det kan være i forbindelse med dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse, skilsmisse, statsborgerskap, skolegang, rettssaker, opphold i fengsel, fattigvesen, borgerskap osv.

Mange ser for seg at alle opplysninger om en person ligger samlet ett sted, i én mappe. Men riktig slik er det ikke. Personopplysninger ligger samlet mange steder. Har du vært syk så har sykehuset opprettet en mappe på deg, og da du var skoleelev kan skolen ha opprettet en mappe. Informasjonen ligger heller ikke alltid i en mappe – opplysninger kan være registrert i protokoller, i kartotek eller i en datafil.

Faser i slektsgranskingen

Det er praktisk å dele slektsgranskingen i tre faser.

Første fase – muntlige kilder, private papirer, gravsteiner, fotografier

Du bør starte med de muntlige kildene. Ved å snakke med eldre, nålevende slektninger kan du få navn, viktige årstall, datoer og andre opplysninger om personer du selv ikke husker. Husk å notere opplysningene og hvor du fant dem! Du kan også undersøke om det finnes gamle papirer i skuffer og skap: private brev, attester, vitnemål, fotografier osv. Husk også at gamle bibler ofte kan inneholde navn på forfedrene dine.

Gravsteiner kan også gi deg navn og årstall på forfedrene dine. Du finner opplysninger om gravsteder over hele Norge på nett ved å søke i databasen Gravminner i Norge.

Andre fase – trykt litteratur

Trykt litteratur som bygdebøker/gårds- og slektshistorier, slektsbøker, adressebøker osv. kan gi deg viktig informasjon. Dette finner du i folkebibliotekene og på arkivenes lesesaler. Mange av bøkene våre er registrert i Arkivverkets bokbase. Du finner også digitaliserte bøker, aviser, håndskrifter med mer på Nasjonalbibliotekets nettjeneste

Tredje fase – søke i arkivkildene 

Når du har samlet opplysninger fra muntlige kilder og trykt litteratur, er tiden kommet til å undersøke arkivkildene, enten på nett eller på en av lesesalene våre.

Mange av de viktigste kildene til slektsgransking er tilgjengelige på Digitalarkivet, så som kirkebøker, folketellinger, arveskifter og mye mer. Du kan dermed sitte hjemme og søke og bla i kildene på din egen datamaskin.

Besøk en lesesal

Som slektsgransker må du være forberedt på å måtte oppsøke en lesesal for å finne informasjon som ikke er tilgjengelig på Digitalarkivet. Du kan søke i katalogene og bestille arkivmateriale i Arkivportalen før du kommer på lesesalen, men merk deg at flere av statsarkivene kun har lagt ut kataloginformasjon for en liten del av arkivene sine, og at du da heller ikke kan bestille arkiver til lesesalsbruk via Arkivportalen.

Praktiske råd

Meld deg på kurs i slektsgransking eller arrangementer om slekt, og les litteratur om emnet. Sjekk om det finnes slektshistoriske foreninger og lokallag i ditt distrikt. På nettsidene til Slekt og Data og Norsk Slektshistorisk Forening finner du tips om kurs og andre aktiviteter.  

Mange synes det er vanskelig å lese gammel håndskrift. Det må læres og det krever trening. På Digitalarkivets forum for skrifttyding kan du få hjelp til å lese ord, navn eller kortere tekster. I tillegg kan vi hjelpe deg et stykke på vei med å tyde håndskrift på lesesalene. Det finnes også kurs i gotisk og annen håndskrift som det kan være lurt å melde seg på.

Digitalarkivet har et eget brukerforum, hvor du kan stille ulike spørsmål og få svar og hjelp fra andre slektsgranskere: