Landets eldste kirkebok

Andebu kirkebok er Norges eldste bevarte kirkebok. Den ble i 2012 en del av Norges dokumentarv.

I kirkebøkene har presten notert de kirkelige handlingene gjennom hele året. Den eldste bevarte kirkeboka i Norge starter i 1623, den nest eldste i 1634. Det finnes kirkebøker fra før 1688 i litt over 40 prestegjeld. Men i de fleste av landets prestegjeld går kirkebøkene tilbake til omkring 1700.

Det er forskjell på hvordan kirkebøkene er ført og dermed hvilke opplysninger du finner i dem, alt etter hvor gamle kirkebøkene er. Fram til andre halvdel av 1800-tallet er kirkebøkene som oftest skrevet med gotisk håndskrift. I Digitalarkivet finner du kirkebøker fra begynnelsen av 1600-tallet helt opp til 1970-tallet. Nyere opplysninger om dødsårsaker og opplysninger om adopsjon, som kan finnes i dåps- og konfirmantlistene er taushetsbelagte.

Hvilke opplysninger finner du i kirkebøkene?

De eldste kirkebøkene er ført kronologisk og ofte på latin. De inneholder opplysninger om fødte, konfirmerte, trolovede, viede og begravde. Det var vanlig å registrere dåp, men ikke fødsel, og begravelse eller jordpåkastelse, men ikke dødsfall. Enkelte kirkebøker inneholder også introduksjon og offentlig skriftemål, samt nattverd/kommunikantlister. De eldste kirkebøkene har gjerne også bare navn på barnets far ved dåpen, med unntak av barn født utenfor ekteskap. 

Kirkebøkene etter 1812 inneholder også opplysninger om fødte, konfirmerte, viede og døde, i tillegg til avgangs- og tilgangslister, som er lister over innflyttede og utflyttede. For fødte blir nå fødselsdatoen oppgitt og for døde også dødsdato. Begge foreldrenes navn oppgis ved dåp og konfirmasjon osv. Fra 1877 kommer det enda flere opplysninger.  

Fødselsregistre

Fra 1916 til 1982 førte sokneprestene fødselsregistre, som inneholder opplysninger som meldingsdato, barnets fødselsdato og navn, foreldrenes navn og stilling, trosbekjennelse, bopel og fødselsår osv. Fra 1. januar 1983 overtok folkeregistrene føringen av fødselsregistrene.

Dissentere

Dissentere er personer som er medlemmer av kirkesamfunn utenfor statskirken. Soknepresten i statskirken førte opplysninger om dissenteres fødsel og død inn i kirkeboka. Fra 1891 registrerte han også vigsel etter melding fra forstanderne i dissentermenighetene.

Hva må du vite for å bruke kirkebøkene?

Du må vite sted og årstall for den kirkelige handlingen, og navn på én eller flere av personene som er involvert i handlingen. 

Grensene for prestegjeld og sokn har endret seg gjennom tidene. Fordi du må vite hvilken kirkebok du skal lete i har vi laget en prestegjelds- og soknehistorikk som kan hjelpe deg i letearbeidet. 

Hvordan er kirkebøkene ført?

De eldste kirkebøkene ble ikke ført etter faste mønstre, men ble ført kronologisk, etter hvert som handlingene fant sted. Men noen prester har valgt å lage seksjoner for hver type handling.

Kirkebøker etter 1812

I 1812 tok man i bruk trykte skjemaer. Disse ble delt i sju avdelinger: fødte med både fødsels- og dåpsdato, konfirmerte, viede, døde med både dato for dødsfall og begravelse, avgangslister eller utflyttede, tilgangslister eller innflyttede og jevnføringsskjema.

Klokkerbok

I 1812 skulle også klokkeren skulle føre en egen protokoll, kalt klokkerbok. Den var en kopi av kirkeboka eller ministerialboka, som ble ført av presten. De to protokollene skulle aldri ligge under samme tak, i håp om å bevare den ene, hvis den andre gikk tapt i brann eller lignende.

Kirkeårets kalender

De eldste kirkebøkene følger ikke vanlig kalender, men kirkeårets kalender med latinske navn på høytider og helligdager. Kirkeåret starter rundt 1. søndag i advent.

Hvor finnes kirkebøkene? 

Digitalarkivet kan du bruke både skannede og transkriberte, søkbare kirkebøker for hele landet. 

Nyere kirkebøker som ikke er tilgjengelige i Digitalarkivet, oppbevares enten i statsarkivene, eller kan fremdeles befinne seg på menighetskontorene.

Dissentermenighetenes protokoller

På Digitalarkivet finnes også dissenterprotokoller fra menigheter/trossamfunn utenfor statskirken, så som metodistkirken, den evangelisk-lutherske frikirke og den katolske apostoliske menighet. Disse protokollene er i all hovedsak skannet.

Hvilke opplysninger kan du få se i kirkebøkene?

Når vi publiserer kirkebøker på nett, må vi ta hensyn til personvern. Det betyr at vi ikke kan publisere alle opplysninger i kirkebøkene helt fram til i dag. I henhold til gjeldende lover har vi satt noen grenser for publisering av de ulike liste-typene i kirkebøkene. 

Den generelle sperrefristen på personopplysninger er 60 år. Men opplysninger om dødsårsak er sperret i 80 år. 

Døpte og konfirmerte kommer i en særstilling. Disse liste-typene kan inneholde opplysninger om «sterk adopsjon» etter adopsjonsloven av 1935, og loven krever 100 års sperrefrist. For å få opplysninger om fødsel/dåp etter 1930, må du henvende deg til nærmeste statsarkiv.

Opplysninger om vielse og trolovelse i kirkebøkene og lysningsprotokoller er fritt tilgjengelige. Nedenfor finnes lenke til sperrefrist for innsyn i kirkebøker. Disse fristene kan endre seg.