Bestemmelser om taushetsplikt i lovverket

I offentlighetsloven er det gitt uttrykkelig bestemmelse om at opplysninger som er taushetsbelagte etter andre lover, skal være unntatt fra offentlighet (§ 13). I forvaltningsloven er taushetspliktbestemmelsene samlet i en egen paragraf om dette (§ 13), samt i Forskrift nr.1456 av 15.12.2006 (forvaltningslovforskriften). Disse bestemmelsene gjelder også for Arkivverket.

I tillegg er det i enkelte særlover gitt spesielle bestemmelser om taushetsplikt. Statistikkloven er en slik lov. Arkivverket oppbevarer også opplysninger som er gradert etter sikkerhetsinstruksen.

Hva innebærer bestemmelsene i praksis?

Bestemmelsen om taushetsplikt i denne forbindelse gjelder personlige forhold og forretningshemmeligheter. Av og til må det utøves skjønn når man skal avgjøre hva som faktisk er taushetsbelagt og hva som ikke er det.

Retningsgivende for personlige forhold er at det er slike opplysninger som det er vanlig å ville holde for seg selv: helseforhold, politisk holdning, personlig økonomi, straffbare forhold, familierettslige forhold osv. For forretningsmessige opplysninger vil gjelde at det må være slike opplysninger som andre kan utnytte i sin næringsvirksomhet.

Det er satt ulike sperrefrister på taushetsbelagte opplysninger, avhengig av opplysningens art og hvilke lovbestemmelser som gjelder.

Privatarkiver

I følge arkivloven har Riksarkivaren råderett over alle arkiver som avleveres til Arkivverket. Dette betyr i utgangspunktet at avleverte privatarkiver også omfattes av bestemmelsene i offentlighetsloven og forvaltningsloven. Informasjon som skal skjermes i offentlige arkiver i henhold til dette lovverket, må også skjermes i private arkiver. Men private arkivskapere står fritt til å sette strengere betingelser når det gjelder bruk av arkivmaterialet. Dette bestemmes ved avlevering etter avtale med Riksarkivaren.


Avtale om adgangsbegrensning opphører, i følge arkivloven, etter 100 år.