Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Tyske militære begynte å legge planer for en invasjon av Norge i desember 1939. Den endelige planen fikk 27. januar 1940 kodenavnet Operasjon Weserübung , og ble underlagt XXI. Armékorps. Styrken bestod av den 3. bergdivisjon og fem infanteridivisjoner. Tre kompanier fallskjermjegere skulle brukes til å besette flyplasser. Senere ble også 2. bergdivisjon inkludert i styrken. General Nikolaus von Falkenhorst (1885-1968) fikk kommandoen over operasjonen og styrkene knyttet til den 21. februar 1940.

Operasjonen omfattet invasjon av både Danmark (Weserübung-Süd ) og Norge (Weserübung-Nord ), og fant sted natten til 9. april 1940. I angrepet mot Norge deltok 58 tyske krigsskip med 8850 soldater, støttet av forsyningsskip som til dels allerede var på plass i Norge før krigsutbruddet, og ca. 1000 fly. Den tyske angrepsstyrken var beskjeden, og for at operasjonen skulle lykkes var tyskerne avhengige av å kunne gjennomføre et overraskelsesangrep.

Tyskernes mål for det første angrepet var å besette Oslo med omliggende områder, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Narvik og Tromsø. Planen gikk ut på straks å ta konge og regjering til fange i håp om å få utløst en rask norsk kapitulasjon.

Blücher

Krysseren "Blücher" som var et av skipene Hitler benyttet i invasjonen av Norge 9. april 1940. Kilde: Riksarkivet, NTBs krigsarkiv. Ref: RA/PA-1209/Ud/L0073/0004.

I operasjonen deltok bl.a. slagskipene "Scharnhorst" og "Gneisenau", krysserne "Admiral Hipper" og "Blücher" og lommeslagskipet "Lützow". Det norske nøytralitetsvernet var svakt, og tyskerne kjente til oppbyggingen og plasseringen av de norske styrkene. Likevel led tyskerne betydelige tap under invasjonen. "Blücher " ble senket ved Oscarsborg og nesten 1000 tyskere mistet livet, "Königsberg" ble ødelagt i Bergen og "Karlsruhe ble satt ut av spill av en britisk ubåt under returen fra Kristiansand. I kampene ved Narvik mistet tyskerne ti jagere og en ubåt (U64).

De tyske invasjonsstyrkene fikk problemer med sine forsyninger, og møtte i konsoliderings-fasen mer motstand enn ventet. Sabotasjeaksjoner sinket framdriften. Flere norske byer ble påført omfattende skader gjennom tysk bombing eller kamphandlinger (Namsos, Steinkjer, Elverum, Molde, Kristiansund, Bodø og Narvik). Tallet på nordmenn som gjorde tjeneste i Hæren i løpet av felttoget i april-mai 1940 er anslått til rundt 50 000, men bare halvparten var med i den effektive stridsstyrken. De norske styrkene ble støttet av 38 000 allierte soldater (britiske, franske og polske). Av disse var rundt 25 000 satt inn i Nord-Norge.

De allierte styrkene ble vedtatt trukket ut 31. mai, og resultatet ble at regjeringen i statsråd 7. juni vedtok at kongen, kronprinsen og regjeringen skulle flytte sitt sete til Storbritannia for å fortsette kampen derfra. Kapitulasjonsavtalen mellom de tyske og norske overkommandoene ble undertegnet 10. juni 1940 i Trondheim.

På norsk side falt 853 soldater i kampene i april og mai 1940.



.