Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Kuriosa fra Værvarslinga

Det har sikkert vært sagt mer enn en gang, at på arkivet finner man alt mulig rart. Noen ganger finner man dokumenter som best kan beskrives som kuriosa. Dette skyldes i stor grad vår manglende forståelse av dokumentets premisser, premisser som er satt i et språk og en dato langt fra nuet. Kombinasjonen av en gammeldags uttryksform og kuriøst innhold, skaper således den delen av et arkiv som har "glimt i øyet", for samtidig som det absolutt formidler et historisk faktum får det oss også til å trekke litt på smilebåndet.

I korrespondansematerialet fra arkivet til Værvarslinga på Vestlandet har vi funnet følgende: et brev fra Jon Eythorsson ved meteorologisk institutt i Reykjavik til Jack Bjerknes ved tilsvarende institusjon i Bergen, forteller oss om stridigheter internt i det meteorologiske fagmiljøet. Eythorson, som virker å være fortrolig med Bjerknes, og ikke minst enig med Bjerknes, legger her frem det islandske instituttets holdning til millibaren. Uenigheten ser ut til å ha handlet om hvorvidt man skulle anvende millibar eller millimeter.

Brev til Jack Bjerknes fra Eythorson

Brev - forsiden

Hvorfor så skeptisk til millibaren?

Begrepene er mange, og det er fort gjort å snuble i mmHg, torr, mbar eller hPa. Lufttrykk ble først målt med utgangspunkt i hvor mye kvikksølvet steg i et termometer (mmHg). Dette passet nok bra inn i meterkonvensjonen, som de fleste europeiske land signerte i 1875. Da millibaren dukket opp, var det nok noen som følte at dette var et brudd med meterkonvensjonen. Som brevet avslører, var det noen som tydeligvis var i harnisk over at Frankrike, som var meterkonvensjonens fødested, hadde lagt om til bruken av millibar (det skjedde i 1. januar 1917[1]). At en av brevets karakterer er så fortørnet over denne avgjørelsen hele 10 år etter at det skjedde, forteller oss langt på vei om noen av de faglige kaldfrontene innen meteorologien. Men alle som driver med forsking og vitenskap vet jo godt at ny vitenskap ikke vokser ut av et vakuum, og at slike opphetede diskusjoner er en nødvendighet.

Persongalleri

Brev til Jack Bjerknes fra Eythorson

Brev - baksiden

Brevet taler for seg selv, men jeg vil legge til noen korte ord vedrørende persongalleriet. Jack Bjerknes, sønn av Vilhelm Bjerknes og en av grunnleggerne av den såkalte Bergensskolen innen meteorologi, var i 1927 bestyrer for Værvarslinga på Vestlandet. Hans Theodor Hesselberg var direktør for Det Norske Meteorologiske institutt fra 1915 til 1955. Dan La Cour var direktør ved det Danske Meteorologiske institutt, mens Thorkelsson var direktør ved meteorologisk i Reykjavik. Eythorsson ser ut til å ha vært ansatt ved sistnevnte sted.

Innledningsvis omtalte jeg dette som en kuriositet, og som det fremgår av brevet er ikke forfatteren ukjent for den tanken heller.

[1] Science, New Series, Vol. 45, No. 1164 (Apr. 20, 1917), p. 385. jstor url: http://www.jstor.org/stable/1642099



.