Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten
Maleriet ensome gamle av Tiedeman

De ensomme Gamle, Etter et maleri av Tidemand, fra Skillingsmagasinet 31.08.1861

I 1853 klaget en av søknadsunderskriverne Nils Olsen Sandvin sammen med et annet sognebarn til prosten på sogneprest Jæger. De klaget blant annet på at han bare delte ut brød eller vin under nattverden og ikke begge deler, at konfirmantene fikk urettmessige hugg og slag under konfirmasjonsundervisningen, og at han avsluttet gudstjenesten med kollekt uten å lyse velsignelsen. Sognebarna hadde forsøkt å snakke ham til rette på en sømmelig måte, men presten hadde bare blitt ”vred og uartig”. Ettersom prosten mente det ikke dreide seg om vranglære, men mer om ”vrangvilje og skjødesløs ferd”, ble reaksjonen begrenset til en advarsel.


Under bispevisitasen i 1860 blomstret konflikten opp igjen. Jæger var kjent som rasjonalist, og biskop Kaurin hadde på forhånd bestemt seg for å slå et slag mot rasjonalismen. På visitasen lørdag den 20. juni kritiserte han åpent konfirmantundervisningen til Jæger. På en fisketur til Steinsdalen dagen etter samlet han folk rundt seg og kritiserte sognepresten på en”høist upassende måde” ifølge prost Smitt.

I tiden umiddelbart etter visitasen ble biskopen syk og lot saken ligge.

Men i 1863 sendte Kaurin et brev med ”noen dogmatiske spørsmål” til Jæger, som han krevde svar på. Det var Jægers oppfatning av arvesynden biskopen var mest interessert i. Han og prosten var ikke helt fornøyd med svaret de fikk fra Jæger. 

Det viste seg at biskopen også hadde tatt i mot en klage på Jæger direkte utenom vanlig tjenestevei. Klagen var blitt overlevert på kontoret til Kaurin i Bergen av ordfører Johannes Nætteland. Biskopen skulle underhånden ha lovet Nætteland å avsette Jæger dersom han ikke gikk med på å ansette en personlig kapellan. Dette lå egentlig utenfor bispens myndighetsområde. Prester kunne bare avsettes av kongen i statsråd.

Kaurin døde imidlertid samme år, og prosten og den nye biskopen fikk overtalt Jæger til å søke Opplysningsvesenets fond om støtte til å ansette en personlig kapellan som kunne ta over en del av prestens oppgaver.



.