Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Samtiden hadde små ressurser til å avhjelpe fattigdom. Enda verre var det stilt med mulighetene til medisinsk behandling for de mange som kunne ha trengt det.

Vi skal avslutte med en sak fra 1795, om Hans Kristoffersen på Fjellsplassen i Ski. I mer enn seksten år hadde han hatt et stort veskende sår, "saltflod", som nesten hadde spist opp hele ansiktet. Det var såvidt han kunne puste. Det man kalte "saltflod" kan tolkes i ulike retninger i forhold til medisinsk diagnose. Vanligst var det å bruke betegnelsen om radesyke (syfilis), sjeldnere om spedalskhet.

Hørbye ba stiftamtmann Moltke sørge for at doktor Baumgarten kom til pasienten på Fjell. Han håpet det var mulig å foreta en mindre operasjon for å forstørre åpningen i munnen slik at Hans kunne puste og spise.



Dr. Baumgarten kom søndag 25. januar til Hans. Doktoren mente det ikke kunne nytte å operere. Det var en skuffet og litt skeptisk prost som 1. februar skrev tilbake til amtmannen - "som aldeles ukyndig i det medicinske eller chirurgiske Fag kan jeg herover ingen Reflexioner giøre, uagtet jeg tilforn ej havde forestillet mig det som umueligt, da jeg dog synes at have hørt at desslige Operationer har foregaaet, og her ej var at befrygte at deformere ham..." Hans Kristoffersen døde fem måneder senere.



.