Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Kritikk for utført arbeid

I Fædrelandsvennen 16. desember 1911 sto det en anonymt forfattet artikkel med tittelen ”En mærkelig Ordning”. I samarbeid med vergerådet hadde politiet skaffet en omstreiferfamilie hus i Kristiansand, mens familien ifølge artikkelen hadde hus i Kragerø og derfor burde ha vært sendt dit. Artikkelen opplyste at det var politikvinnen som hadde med saken å gjøre.

Mathilde Henriksen viste artikkelen til politimesteren og sa at hun mistenkte politisekretær Ole Olsen Haraldstad eller en av hans kollegaer for å være forfatteren. Da politimesteren tok opp dette med Haraldstad, lovet sistnevnte hevn over Henriksen. Politikvinnen ba da om unnskyldning hvis hun hadde tatt feil av forfatteren, men det hjalp ikke.



Haraldstad spiller forelsket

Mathildes brev s. 1

Mathildes brev til kollegaen, side 1. (Statsarkivet i Kristiansand: Kristiansand politikammer, Justisdom 53/1913, pakke 893.)

Mathildes brev s. 2

Mathildes brev til kollegaen, side 2. (Statsarkivet i Kristiansand: Kristiansand politikammer, Justisdom 53/1913, pakke 893.)

Ole Olsen Haraldstad var født i 1882. Han ble politikonstabel i 1904. Fra 1912 var han politisekretær. Han var ugift.

Haraldstad var også medlem av bystyret siden valget i 1910. Som bystyremedlem og politiansatt var han sterkt imot at byen skulle ha en politikvinne. Politimesteren derimot tok lojalt konsekvensen av at byen skulle ha en slik ordning.

I slutten av februar 1912 bemerket Haraldstad overfor politikvinnen at hun hadde et barn som var født i 1898. Haraldstad rådet henne til å flytte fra byen. Han planla å ta opp politistillingen i bystyret og gå inn for bevilgningsstopp.


Mathilde Henriksen ble sjokkert over å høre dette. Hun hadde nemlig rådført seg med ”fremragende Mænd” før hun søkte politistillingen, og hun ble ikke frarådet å søke selv om hun hadde barn.


Haraldstad oppfordret henne til å søke ledig stilling i Bergen eller Drammen, men hun ville heller forelegge saken for sin sjef.


Mathildes brev s. 3

Mathildes brev til kollegaen, side 3. (Statsarkivet i Kristiansand: Kristiansand politikammer, Justisdom 53/1913, pakke 893.)

Etter dette forandret Haraldstad seg til det milde og var en periode tilsynelatende forelsket i henne, og hun ble da glad i ham.

Haraldstad besøkte henne noen kvelder mens de hadde et kjæresteforhold noen uker våren 1912. Men så forandret han seg igjen og innledet et forhold til en gift kvinne.



Skeptisk fagforening

Våren 1912 vedtok Kristiansand politifunksjonærers forening en uttalelse som ble sendt til landsforbundet. Der stilte foreningen seg kritisk til at en kvinne skulle gjøre polititjeneste ute i byen. Praksis hadde vist at dette ikke fungerte, mente foreningen, fordi tjenesten krevde ”fysiske kræfter” som ikke en kvinne hadde.

Politikvinnen hadde i praksis utført mest kontorarbeid, hevdet foreningen. Til å begynne med hadde hun patruljert litt i gatene, men ikke nå lenger. Det tok også et år før hun skaffet uniform. Den brukte hun bare en kort periode. Og gatepiketrafikken hadde snarere tiltatt enn minket under henne. Foreningen, hvor Haraldstad var formann, konkluderte med at politikvinne-stillingen var uhensiktsmessig å beholde.



Skittent sirkulære

Skittent sirkulære

Skittent sirkulære. (Statsarkivet i Kristiansand: Kristiansand politikammer, Justisdom 53/1913, pakke 893.)

I oktober 1912 ble det sendt et slibrig notat som sirkulære (rundskriv) til flere av byens embetsmenn.

Der sto det bl.a. at frk. Henriksen var en ”tøs”. Notatet var anonymt forfattet og skrevet på maskin.

Spørsmålet særlig for Mathilde var nå hvem som sto bak, og om det var grunnlag for å gå til anmeldelse.



Kritikk for forsømt arbeid

Neste angrep kom i Fædrelandsvennen og Sørlandets Sosialdemokrat 6. februar 1913 i en anonymt forfattet artikkel med tittelen ”Har Kristianssand kvindeligt Politi?”

Der ble politikvinnen kritisert for ikke å patruljere i gatene og for ikke gå i uniform. Forfatteren spurte derfor om byen egentlig hadde noe kvinnelig politi.



Anmeldelse

Klage på Mathilde

Haraldstad klager på politikvinnen. (Statsarkivet i Kristiansand: Kristiansand politikammer, Justisdom 53/1913, pakke 893.)

I en skriftlig og signert fremstilling 10. februar 1913 til politimesteren kom Haraldstad med graverende beskyldninger mot politikvinnen. Han kritiserte henne for å ha et barn uten å være gift, og han beskyldte henne for å ha et forhold til en gift mann og for å ha ligget med mannfolk hjemme hos seg flere ganger i 1912. Han varslet også at han ville ta dette opp i bystyremøte samme måned.

Nå hadde Mathilde fått svart på hvitt at Haraldstad kom med påstander om henne. Hun valgte å levere politimesteren en anmeldelse 17. februar 1913. Der begjærte hun Haraldstad tiltalt og straffet for ærekrenkende uttalelser. Hun forklarte politimesteren om det kortvarige kjæresteforholdet, og hun ba ham om å snakke med Haraldstad og forhindre at dette ble nevnt i bystyret og publisert.



Kritikk for antrekk

Så kom et oppslag i Sørlandets Sosialdemokrat 21. februar 1913 med tittelen ”Det kvindelige politi. Graverende beskyldninger.” Her ble det minnet om at politikvinnen hadde uniformsgodtgjørelse og at Arbeiderpartiets representanter i formannskapet hadde understreket i bystyrebehandlingen at godtgjørelsen ville bli sløyfet om forutsetningene ikke var til stede.

Avisa opplyste om politifunksjonærenes uttalelse våren 1912 og en skriftlig redegjørelse som en mann (dvs. Haraldstad) hadde levert til politimesteren. Redegjørelsen hadde satt politikvinnens ”sædelighet” under tvil og inneholdt sterke uttrykk som ”helst ikke egner sig paa tryk”. Etter avisas mening var det nå nødvendig med en rettslig undersøkelse. Oppslaget havnet også i mange andre av landets aviser, så nå var Mathilde svertet rundt om i landet.



Politimesteren forsvarer Mathilde

At politifunksjonærenes uttalelse om kvinnekollegaen nå var omtalt i avisa, fant politimesteren svært uheldig. Han så seg nødt til å få inn en kommentar i Sørlandets Sosialdemokrat 24. februar 1913. Han var nemlig ikke enig i innholdet i funksjonærforeningens uttalelse.

For det første forklarte politimesteren at det var med hans tillatelse at politikvinnen flere ganger hadde fått gå sivilt kledd. For det andre hadde ”gatetrafikken” blitt kontrollert mye oftere etter at politikvinnen ble ansatt. ”Gatetrafikken” hadde ikke økt under Mathilde, men den hadde kommet mer frem i dagen ved at hun gikk den mer inn på livet. Og for det tredje var kontorarbeidet hennes nødvendig i forbindelse med de sakene hun hadde til behandling.

Politimesteren regnet også med at vergerådet var fornøyd med arbeidet hennes, f.eks. med omstreiferfamilien fra Kragerø.

Politimesteren kunne bekrefte at Mathilde allerede hadde sørget for å igangsette etterforskning i ca. 100 saker innen hennes felt. Han betegnet til og med sine mannlige ansattes uttalelse i 1912 som både skjev, urettferdig og ukollegial.



.