Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Forhørsrett

I Kristiansand var det forhørsrett i mars-april 1913. Haraldstad nektet først for å ha hatt noe med sirkulæret å gjøre, men tilsto til slutt at han var forfatteren. Redaktøren for Sørlandet tok ansvaret for artikkelen 21. februar selv om Haraldstad i forveien kjente innholdet. Haraldstad innrømte også at han bare kjente til at Mathilde hadde hatt ”en mann” hjemme hos seg nattestid, og det var han selv.

Mathildes redegjørelse

Mathilde redegjør for forholdet sitt. (Statsarkivet i Kristiansand: Kristiansand politikammer, Justisdom 53/1913, pakke 893.)



Mathilde var nå redd for at alle skulle tro at hun hadde latt seg ”beligge” i form av samleie. Derfor valgte hun å gjøre skriftlig rede for forholdet. Det var bare et vanlig intimt kjæresteforhold uten noen ”usædelighet”. Ved en anledning var Haraldstads tilnærmelser riktignok så kraftige at han hadde prøvd å rive av henne klærne for å få sin vilje, men det hadde hun avverget.

Mathilde fikk mye sympati under saken fra både borgermesteren og politimesteren. De syntes synd på henne.

Fra 31. mars 1913 ble det – ikke tilfeldig? – innført et nytt program på Alladin kino i Kristiansand, nemlig dramaet ”Matilde” i tre akter etter Eugene Sues roman.

I juli 1913 tok statsadvokaten ut tiltalebeslutning mot Haraldstad. Grunnlaget var:
-Haraldstads anonyme sirkulære som han sendte til flere av byens embetsmenn i slutten av oktober 1912
-Haraldstads grove beskyldninger mot politikvinnen i redegjørelsen sin 10. februar 1913
-Haraldstads medvirkning til avisartikkelen i Sørlandet 21. februar 1913.

Saken ble stevnet til lagmannsretten. Der ble den behandlet på lagmannstinget i Kristiansand 2.-6. september 1913. Hele 60 vitner ble innkalt.



Dommen

Prosedyren i saken sluttet lørdag 6. september 1913. Kl. 01.30 natt til søndag falt lagmannsrettsdommen. Haraldstad ble dømt til 1 ½ års fengsel og til å betale 1000 kr i erstatning til politikvinnen. Beskyldningene mot henne ble mortifisert. Retten fant beskyldningene falske og graverende og rettet mot en vergeløs kvinne.

På bakgrunn av at Mathilde hadde en årslønn på 1200 kr, mens Haraldstads var 1900 kr, så var erstatningssummen ikke spesielt liten.

Haraldstad anket dommen til Høyesterett, men anken ble avvist i oktober 1913. Det endte med at han betalte 1000 kr til politikvinnen. Han sonte et år i Botsfengselet i Oslo. I november 1914 ble han løslatt på prøve. Fordi dommen var på 1 år eller mer mistet han også stemmeretten i 10 år og adgangen til offentlig tjeneste. Ironisk nok var det nettopp i 1913 at kvinnene i Norge fikk stemmerett ved alle valg.

Like etter at dommen var falt, skrev avisa Sørlandet at dette var en av de uhyggeligste sakene av sitt slag som hadde vært ført for en norsk domstol. Haraldstad hadde oppført seg uridderlig og umandig og fått den dommen han fortjente.



.