Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Under arbeidet med kildene om Håvard og sønnene ble det til overs noen opplysninger om mange av Håvards barnebarn og oldebarn. Stoffet legges ut her i fall det kan være til nytte for nålevende etterkommere av Håvard og Åslaug. Kanskje du er en av dem, og kanskje du ikke er klar over det ennå?

I Statsarkivet i Kristiansand finnes det svært mye dokumentasjon om Håvard Heddes etterkommere. Flere av greinene kan føres helt fram til i dag. Oversikten nedenfor tar med mange av Håvard Heddes barnebarn og oldebarn. Det er ikke noen fullstendig oversikt. Den omfatter bare opplysninger som tilfeldigvis ble funnet under arkivgransking av Håvard Hedde og sønnene hans. Oversikten nedenfor er ment som hjelp til alle nålevende etterkommere som vil finne ut mer ved å studere kildene i statsarkivet. Av forskjellige grunner er ikke linjene ført fram til 1900-tallet. Håvard Heddes direkte etterkommere står med uthevet skrift.

Håvard Heddes sønn Håvard Håvardsen

Håvard Håvardsen var født i 1790 og ble gift i Gjerstad høsten 1820 med Ane Torsdatter. Presten skriver at Håvard ernærte seg ved fiskeri. Tidligere samme år hadde Ane fått sønnen Anders, angivelig med en annen mann. I 1825 fikk Håvard og Ane dattera Aslaug. (Anes bror, Håvard Torsen, var for øvrig den tredje som fikk tukthusdom i den nevnte tyverisaken i 1819 der Håvard Heddes sønner ble dømt.)

Familien bodde som husmannsfolk under Fone i Gjerstad. De bodde på en plass som het Øygarden ("Ødegaarden"). I 1831 var det en sak for forliksrådet som endte med at Håvard og Ane fikk rett til å bruke plassen så lenge de levde.

Samme år var de to i forliksrådet fordi de ikke kunne "forenes i Ægtestanden". Ane klaga over at Håvard var mye borte fra henne og ikke tok vare på henne og barna. Håvard foreslo at de måtte få leve atskilt fra hverandre. Etter reglene den gang skulle forliksrådet prøve megling. Forliksrådet hadde ikke myndighet til å innvilge skilsmisse. Det måtte man søke amtmannen om. Hvis ikke megling førte fram, skulle forliksrådet sørge for at partene kom til enighet om hvordan man skulle innrette seg hvis skilsmisse seinere ble innvilget. Forliket endte med at hvis skilsmisse ble innvilget, skulle Håvard beholde halve plassen, bygge opp nødvendige hus til seg og ta til seg dattera. Ane skulle ha den andre halvdelen av plassen med husene for seg og sønnen.

Kildene tyder på at de ikke kom til å bo atskilt. Folketellinga 1835 viser at familien bodde på Skjerkjenn under Fone. Kanskje de flytta fra Øygarden til Skjerkjenn mellom 1831 og 1835. På Skjerkjenn var det to plasser. Den ene bodde Anes foreldre på. På den andre plassen bodde Ane, Håvard og de to barna. Håvard omtales da som husmann. Ved folketellinga 1845 bodde Ane og Håvard på en plass under Brokeland. Håvard var da husmann med jord. De hadde 2 sauer og 3 geiter.

Ane døde i 1853. Hun omtales da som husmannskone boende på Brokeland. Folketellinga 1855 viser at Håvard bodde som enkemann og husmann med jord på en plass under Brokeland. Han hadde 1 ku og 4 sauer. Håvard døde i 1864 som enkemann og husmann og boende på Brokeland.

Håvard og Anes barn:

Aslaug, f. 1825. Kirkeboka for Gjerstad viser at Håvard og Anes datter Aslaug flytta til Øyestad i 1850. Hun skulle til Lindtvedttangen i Øyestad for å tjene. Der ble hun gift i 1851 med Torjus Halvorsen Rise. Torjus var sønn av husmann Halvor Alfsen på Bjelkeviga under Rise. Aslaug og Torjus fikk disse barna:
a) Tarjer, f. 1851 i Øyestad.
b) Anne, f. 1853 i Fjære.
c) Halvor, f. 1856 i Fjære. Hos foreldrene i 1865. Matros og hos faren i 1875.
d) Even, f. 1858 i Fjære. Hos foreldrene i 1865. Tjenestegutt på Bukjær i Fjære i 1875.
e) Terje, f. 1862 i Fjære. Hos foreldrene i 1865. Gjetergutt på Håbbestad i Fjære i 1875.
f) Helene, f. 1864 i Fjære. Hos foreldrene i 1865.
g) Terja, f. 1868 i Fjære. Hos faren i 1875.
Familien flytta altså fra Øyestad til Fjære ca. 1852. Alle årene i Fjære bodde familien på Krogen, også ved folketellinga 1865. Torjus var husmann med jord og tømmermann på skipsverft. Aslaug døde i 1872 i Fjære. Ved folketellinga i 1875 bodde Torjus på Vig i Fjære og var gift med Anne Marie Jakobsdatter.

Håvard Heddes sønn Torjus Håvardsen

Torjus Håvardsen, født 1797, gifta seg i Gjerstad i 1815 med Ingrid Jørgensdatter Fone. Kirkebøkene for Gjerstad viser at Torjus ble far til minst 19 barn. Først fikk han disse barna med Ingrid:

1) Ingeborg, f. 1816 i Gjerstad. Eilert Sundt forteller ("Anden Aars-Beretning om Fantefolket", nr. 217) at Ingeborg skal ha hatt 7 uekte barn med menn i Gjerstad og nabobygdene, og at hun av frykt for straff var "rømt bort på Fantestien". Kirkebøkene for Gjerstad viser at Ingeborg først fikk disse barna:
a) Kirsti, f. 1837, død samme år.
b) Marte, f. 1840, død samme år.
c) Tor Henrik, f. 1842, død samme år.
d) Tosten Andreas, f. 1844, død samme år.
e) Ingeborg, f. 1846, død året etter.
f) Ingeborg Johanne, f. 1848, død året etter.
g) Ingrid, f. 1850, død samme år.
Blant de oppgitte barnefedrene var både ungkarer og gifte, bofaste og omstreifere.

I rettsprotokollene for sorenskriveren i Østre Nedenes finner vi mange sider med avhør av Ingeborg og vitner i forbindelse med fødslene i 1840-årene. Da Ingeborg hadde fått fire barn utenfor ekteskap med forskjellige menn, ble det reist sak mot henne. Ingeborg måtte sone 20 dager i fengsel på vann og brød for de fire leiermålene. I 1846 fødte Ingeborg et barn til utenfor ekteskap. Det ble ny sak og ny dom. Denne gangen ble Ingeborg dømt til seks måneders straffarbeid for å ha begått femte gangs leiermål. Arkivet etter tukthuset i Kristiansand viser at hun sonte sin straff der fra mai til november 1846. Men så kom Ingeborg i ulykka igjen. Det ble ny sak, og Ingeborg ble dømt til 1 års straffarbeid for sjette gangs leiermål. Arkivet etter tukthuset i Kristiansand viser at hun sonte 1 år fra august 1848. Ingeborgs sørgelige liv må ha begynt å prege henne. I en av fangeprotokollene står det at hun "ser trist og beskjemmet ut", og hun var syk i 4 måneder.

Fangeprotokoller gir ofte signalement. Ingeborg var 60 tommer høy (ca. 157 cm), hadde brune øyne, brunt hår, og hun hadde på seg ei sort trøye, skjørt av vadmel, serk, snøreliv, forkle, sko og hoser.

Ifølge Sundt (1862) slo Ingeborg seg etter hvert sammen med onkelen sin, Halvor Nilsen Skauen, som var halvbroren til faren hennes. Med ham skal hun ha fått 2 barn, den ene ved navn Halvor, som var den eneste av barna i live i 1862, ifølge Sundt. Sundt forteller at Halvor Nilsen Skauen, Ingeborgs onkel, vandret til han døde av alderdom i Åmli i 1857 i en alder av 82 år. Ingeborg hadde måttet forlate ham om kvelden for å få tak i folk, og om morgenen fant man ham død. Kirkeboka for Åmli bekrefter at han døde i 1857. Det står at han var en "omstreifende Person", 82 år, boende på Vehus og at han ble funnet død på marka, formentlig ihjelfrosset. Det oppgitte navnet er "Halvor Haavorsen Skouen", altså ikke Nilsen. Kildene veksler mellom å kalle ham Halvorsen og Nilsen.

Kirkeboka for Åmli viser at Ingeborg Torjusdatter og omreisende gjørtler (messingstøper) Halvor "Halvorsen" fikk dette barnet:
h) Halvor, f. 1852. Ved konfirmasjonen hans i Gjerstad i 1868 har presten skrevet at han var født på Vestøl i Åmli og sønn av Halvor Nielsen og Ingeborg Torjusdatter.
Ingeborg kom tilbake til Gjerstad i 1861, ifølge Sundt, syk og hjelpeløs. Hun skal ha bedt inderlig til Gud, først om tilgivelse for all synd, og så om å få slippe herfra.

Kirkeboka for Gjerstad bekrefter at Ingeborg kom dit i 1861. Hun og sønnen Halvor Halvorsen Skauen 9 ½ år, står blant innflyttede i november det året. Presten skriver at Ingeborg "streifede omkring med Halvor Halvorsen eller Hovorsen Skouen", og at de to hadde sønnen Halvor, døpt i Åmli i 1852. Videre forteller presten at Halvor (faren) var død i Åmli og at sønnen oppholdt seg på Åsen under Sunde etter at mora døde. Samme kirkebok viser under begravde at Ingeborg døde i Gjerstad i 1861 i en alder av 45 år. Hun omtales da som "omstreifende og ugift kvinne" og oppholdt seg på Ytre Rød under Holte.

Sundt opplyser at sønnen hennes, Halvor Halvorsen, var til oppfostring i Gjerstad på fattigvesenets bekostning.

2) Aslaug, f. 1818. Kirkebøkene viser at Aslaug og Villum Clasen (Vilhelm Clausen) fikk disse barna:
a) Ellef, f. 1843 i Gjerstad.
b) Karen Maria, f. 1848 i Gjerstad.
c) Jørgen, f. 1849 i Søndeled.
d) Inger Thomine, f. 1851 i Søndeled.
e) Ellef, f. 1854 i Søndeled.
f) Wilhelm Anton, f. 1857 i Søndeled.
Aslaug og Ellef (d.e.) flytta fra Gjerstad i 1846 ifølge kirkeboka. Den oppgitte grunnen var at Aslaug skulle til Ausland i Søndeled for å gifte seg med enkemann Villum Clasen. Kirkeboka for Søndeled viser at Aslaug kom dit fra Gjerstad enda en gang i 1848 for å gifte seg med Villum Clasen. Denne gang hadde hun med seg to barn og oppholdt seg på Torskeberg. Samme kirkebok sier at Aslaug og Villum ble gift i Søndeled i 1849. Han var enkemann og dagarbeider fra "Nødenes". Familien ble boende som husmannsfolk under Torskeberg. Aslaug døde i Søndeled i 1861. Eilert Sundt skriver (1862) at Aslaug "streifede om" og ble gift med Villum Clasen, og at han bodde som fattig enkemann med flere barn i Søndeled. Sundt antyder at Villum kan ha vært sammen med andre kvinner tidligere og hatt flere barn.

3) Birte, f. 1820. Kirkebøkene for Gjerstad viser at Birte ble gift med Torbjørn Gislesen på Øygardslia under Fone i 1846 og at de fikk disse barna:
a) Helge, f. 1847, gift 1876 med Torje Torjesen Vehus i Gjerstad.
b) Åshild, f. 1850.
c) Inger, f. 1853, gift 1874 med Sven Larsen.
Torbjørn Øygardslia døde i 1853. Kirkebøkene for Gjerstad viser at Birte gifta seg på ny i 1857 med ungkar Lars Olsen og at de fikk disse barna:
d) Ole, f. 1857.
e) Torbjørn, f. 1859.
f) Ingeborg, f. 1862.
Ved folketellinga 1875 bodde Berte på Øygardslia. Da var hun husmannsenke med jord. Sammen med henne bodde dattera Ingeborg Larsdatter. Dattera Helge Torbjørnsdatter bodde også der, men oppholdt seg midlertidig på Øygarden.

4) Ane, f. 1824, død før dåpen.

5) Jørgen, f. 1825. Konfirmert 1843.

6) Håvard, f. 1828, død 1831.

7) Gutt, f. 1831, død før dåpen. Han skulle hete Christen.

8) Inger Marie, f. 1832. Eilert Sundt forteller (1862) at hun ble gift med Peder Torkildsen i 1857, noe som kirkeboka bekrefter, og at "De streife om, tildels paa Baad, og ere jevnlig sammen med Fantefolkene." Folketellinga 1865 viser at Inger Marie bodde på "Rennestøel" i Gjerstad. Det står at hun var uten jord og nøt fattighjelp og at mannen Peder Torkildsen var på Bergenhus festning. Sønnen Torkild Anton bodde sammen med henne.

Ved folketellinga 1875 bodde Inger Marie på Kvernveien under Østerholt i Gjerstad. Hun var losjerende og spinnerske og oppholdt seg midlertidig i Holt. Sønnen Torkild Anton Pedersen, f. 1864, og dattera Andrea Andersdatter, f. 1868, bodde sammen med henne.

9) Ane Karine, f. 1838, død 1848.

Ved den nevnte dåpen i 1816 framgår det at Torjus var inderst og at familien bodde på plassen Tangen under Kveim i Gjerstad. I 1818 var de husmannsfolk under Holte i Gjerstad, og i 1820 bodde de på Viken under Holte. Der ble de i rundt ti år. I 1831 og 1832 var Torjus inderst på Hagane under Fone i Gjerstad og i 1838 inderst på Stormyr under Fone. Ved folketellinga 1845 bodde Torjus på en plass under Brokeland i Gjerstad. Han omtales som husmann med jord. Han bodde sammen med kona Ingrid og barna Jørgen, Inger Marie og Anne Karine. Familien hadde 1 ku og 2 geiter. Ingrid døde i 1848. Torjus var enkemann i to år. I 1850 gifta han seg i Gjerstad med Kristine Helene Torbjørnsdatter. Han var da 53 år og hun 19. Torjus bodde resten av livet på Brokelandsstranda. Han og Kristine Helene fikk disse barna:

10) Torbjørn, f. 1850. Ved konfirmasjonen i 1865 i Gjerstad skriver presten at han hadde "Særdeles god Kundskab". Gjerstad bygdesoge sier at han reiste til Amerika og ble banksjef og velstandsmann, at han sendte billett hjem til Inger Torine det året hun gikk og leste for presten, men at søstera Aslaug og broren Hovor reiste i stedet. I gamle dokumenter i statsarkivet finnes ei dramatisk historie som er knytta til Torbjørn. I desember 1851 var den unge mora Kristine Helene på rømmen fra ektemannen. Hun tok med seg Torbjørn, slo seg i lag med en Peder Torkildsen og gikk over fjellet mellom Setesdal og Åseral. De holdt på å fryse i hjel og måtte tigge om mat. Etter hvert ble de arrestert. Avhørene som fant sted i månedene framover, er innført i ekstrarettsprotokollen for Vestre Råbyggelag. Kristine Helene sa hun helst ville bli skilt fra Torjus. Hun var redd for at han nå ville mishandle henne. Men Torjus tilga henne. Hun ble dømt til 10 dagers fengsel på vann og brød for tyveri og betleri. Peder ble dømt til 20 dager for betleri og legemsfornærmelse mot barnet. De sonte i arresten i Åseral mai-juni 1852.

11) Inger, f. 1853. (Kirkeboka viser at ei Inger Torjusdatter drukna og ble begravd i Gjerstad i 1868. Det står at hun var 11 år da hun døde. Muligens er dette feil alder. Gjerstad bygdesoge sier nemlig at Torjus hadde ei datter som drukna da hun gikk og leste for presten.)

12) Hovor, f. 1856. Han ble konfirmert i Vegårshei 1873 ifølge kirkeboka. Kirkeboka for Gjerstad viser at han flytta til Holt i 1880 og at han allerede hadde oppholdt seg der i 7-8 år. Han omtales da som matros. Mønstringsprotokollene for Risør (Q3-1337, T7-888, T10-1337) viser hvor han reiste til sjøs.

13) Anne, tvilling, f. 1859.

14) Tor, tvilling, f. 1859, død før dåpen.

15) Anne Karine, f. 1862. Ved folketellinga 1875 bodde hun som gjeter på Venlid under Gryting i Gjerstad.

16) Aslaug, f. 1865. Ved folketellinga 1875 var hun tjenestejente på Sunde i Gjerstad. Kirkeboka for Gjerstad viser at hun flytta til Sannidal i 1886.

17) Inger, tvilling, f. 1869, død før dåpen.

18) Torine, tvilling, f. 1869, død før dåpen

19) Inger Torine, f. 1871. Ved folketellinga 1875 bodde Inger Torine på Nybu under Brokeland i Gjerstad sammen med mora og sistnevntes nye mann.

Ved folketellinga 1855 bodde Torjus, Kristine og barna Torbjørn og Inger, samt Torjus sine barn Jørgen og Inger Marie under Brokeland. Torjus var fortsatt husmann med jord. De hadde 1 geit. Eilert Sundt skriver (1862) at Torjus bodde i armod. Folketellinga 1865 viser at Kristine og Torjus bodde på plassen "Stranden" under Brokeland sammen med barna deres Håvard, Inger, Anne, Anne Karine og Aslaug. Torjus sin sønn Jørgen bodde også der. De hadde 1 ku. Torjus døde i 1872 og ble begravd i Gjerstad. Kristine ble seinere gift med Tellef Øygarden Sunde og bodde i Brokelandsdalen.

I arkivene finnes det mer stoff om Håvard Heddes etterkommere – for dem som vil granske videre.

Når man undersøker arkivkildene om Håvard og etterkommerne, får man innblikk i den vanskelige situasjonen for mange av dem som sto nederst på den sosiale stigen, slik det må ha vært for fattige mennesker rundt om i landet. Noen måtte stjele for å livberge seg og var inne til soning, noen klarte å rydde en plass og bli husmann, andre måtte vandre omkring og selge småting de hadde laget eller ta litt arbeid her og der eller tigge om mat og husly, eller man ble tatt hånd om av fattigvesenet. Den ustabile sosiale situasjonen kunne også føre til tilfeldige forbindelser, mange barn utenfor ekteskap, problemer med å forsørge barna, dårlige oppvekstforhold og leveutsikter for barna. Og vi får et innblikk i kontakten og forbindelsene mellom husmannsbarn og fanter.



.