Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Gjennom 1790-årene var Håvard sammen med ei enke som het Åslaug. De fikk ei datter og to sønner. Dattera døde ung. Familien levde et omstreifende liv i Aust-Agder og Telemark. I 1802 døde Håvard, 44 år gammel. Den kjente folkelivsgranskeren fra Agder, Eilert Sundt, har omtalt Åslaug og Håvard.

Håvard får en sønn 1790

Kirkeboka for Holt 1765-1798 viser at en gutt ved navn "Haaver” ble døpt 27. desember 1790 . Prestens håndskrift er litt vanskelig å tyde, og flere av ordene kan diskuteres. Teksten kan tolkes f.eks. slik:

"Et uægte Barn fra en omreisende Løsqvinde Oslou Larsdaatter som giorde Barsel hos Jon Joensen Furreland udi VasEnde paa OuselEje, Hun udlagde til Barnefader En ugift Person Haavor Terkelsen Helle fra Valle udj Sætterdal som omreiste med Hende, men nu forlod Hende. Hun hafde beviis at have communiceret i Kragerø 1789 af Hr Lange, ligesaa fra Hr Thestrup at have Communic. i Arendal d. 2. Juli 1790."

Dåpsinnførselen viser altså at en omstreifer ved navn Åslaug Larsdatter fikk en sønn. Barnefarens navn kan se ut til å være feilaktig skrevet Terkelsen. I så fall må Åslaug eller presten ha misforstått. Det kan ikke være tvil om at barnefaren er Håvard Hedde. Vi skal se at seinere kilder bekrefter at Håvard Hedde hadde en sønn som het Håvard, og at han ble døpt i Holt i 1790. Det er ingen annen Håvard Håvardsen som er døpt i Holt det året.

Åslaug Skauen

Som nevnt sier tradisjonen at Håvard var sammen med ei fantekvinne som het Åslaug Skauen. Den store folkelivsforskeren Eilert Sundt  interesserte seg mye for fantene i Norge på 1800-tallet. Eilert Sundt var født og oppvokst i Farsund, og han fikk tidlig en god innsikt i folkelivet på Agder. I sin "Anden Aars-Beretning om Fantefolket" (Kristiania 1862) forteller Sundt at han hadde reist rundt omkring i det strøket av landet hvor det var mest fantefolk, nemlig mellom Stavanger- og Skiensfjorden. Sundt har beskrevet mange av fantefamiliene. En av dem er "Skouen-Folket":

"Aslaug Skouen, af god Bonde-Familie i Bamle (hendes Moder var Datter af Halvor og Ingeborg Mostad i Gjerestad) gik som Enke omkring paa Betlerstien, med to Børn, nemlig Halvor Nilsen og Ingeborg Nilsdatter. Saa faldt hun i Armene paa en omstrygende fordrukken Handler fra Sætersdalen, som hed Haavar Hedde, og med ham fik hun endvidere Sønnerne Torjus og Haavar. Aslaug er død for længe siden, Haavar Hedde ligesaa."

Åslaugs foreldre var Lars Olsen og Ingeborg Halvorsdatter. De bodde bl.a. i Sannidal og på Skauen under Masterød i Bamble. Kommunikantprotokollen for Arendal bekrefter at Åslaug mottok nattverd 2. juli 1790. Da står det at hun var Nils Svendsens enke hos Christen Ørbeck. Kirkeboka for Bamble viser at Åslaug og Nils ble trolovet 22. november 1781.

Eilert Sundt hadde altså fått høre at Håvard Hedde var drikkfeldig og omstreifende og drev med handel. Kanskje var det tuskhandel, dvs. byttehandel. Sundt konsentrerte seg om de sosiale forholdene, og dermed ble det noen negative karakteristikker av Håvard Hedde. Det var ikke det romantiske som interesserte Sundt. Visa om Håvard Hedde ble som nevnt trykt om lag ti år før Sundts beretning. Av dåpsinnførselen i Holt jula 1790 ser vi at barnefaren forlot Åslaug. Hva som skjedde med Håvard Hedde det påfølgende året, framgår av den nevnte rettssaken i 1792.

Håvard får ei datter 1793

I 1793 var Åslaug i Telemark, kanskje Håvard også. Kirkeboka for Drangedal viser at de to fikk ei datter som ble døpt det året og innført som "Alov". I kirkeboka for Gjerstad står det under begravde 24. november 1797: "Pigeb. Allov Haavorsdater. Een datter af de 2de omløbende Haavor Helle og Oslou Skoven, død av SmaaKopper paa Byholt". Det var svært mange barn som døde av kopper på den tida. Presten har også skrevet at denne familien er "uden bøygds og Ej hører til Sognet".

Håvard får en sønn 1797

Tidligere samme år som dattera døde, fikk Åslaug og Håvard en sønn. I kirkeboka for Gjerstad kan vi lese om en dåp 1. søndag i faste 1797. Da døpte presten "Et Uægte Drengebarn fra Moen under Moe Fød d. 3. Martz". Barnets navn var Torjus. "Moderen den Omvankende Oslou Larsdatter Skouen kaldet, og Faderen Haavor Folkesen Helle fra Hyllestad Sogn i Settersdal. Løber om med 3de børn, dette det 4de". Hvis Åslaug og Håvard hadde 3 barn sammen på det tidspunktet, reiste de muligens rundt også med det ene av barna som Åslaug hadde fra før.

Håvard dør

Det har ikke vært mulig å finne Håvard Hedde og familien i folketellinga 1801. Kanskje de var på vandring og unngikk tellerne. Forklaringa kan også være at de oppholdt seg i Holt prestegjeld. Tellingsmaterialet mangler nemlig for Holt med sognene Holt, Dypvåg og Flosta.

Året etter folketellinga døde Håvard. Kirkeboka for Bygland viser at "Haavor Folkesøn Helle 50 aar" ble "kastet jord paa" ved Austad kirke 27. august 1802. Det korrekte er at han var bare 44 år da han døde.

Ifølge muntlig tradisjon skal han ha drukna i nærheten av Sordal i Austad sogn i Bygland. Den jenta som han var så glad i, og som tidligere bodde på Langeid i Austad, skal ha blitt gift og flytta til Sordal ifølge tradisjonen. En variant sier at han drukna da han prøvde å besøke gammelkjæresten. Det stemmer altså med den muntlige tradisjonen at han ble begravd i Austad sogn. De skriftlige kildene sier imidlertid ikke noe om dødsårsaken. Ifølge muntlig tradisjon skal Håvard Hedde ha blitt advart da han prøvde å vasse over elva på dødsdagen sin, men da skal han ha ropt: "Å, heddissen e’ lang’e". I så fall var han nok litt for optimistisk – han var bare så vidt høyere enn gjennomsnittet.



.