Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Muntlig tradisjon

Mange generasjoner av nordmenn har blitt kjent med visefiguren. I tillegg har enkelte på Agder gjennom 1800- og 1900-tallet fortalt litt om Håvard, dvs. slikt som de har hørt fra eldre personer. Det har altså vært en viss grad av muntlig tradisjon.

I skoleårene lærte mange av oss visa om Håvard Hedde. Den finnes i flere varianter. Her er en av de mest kjente variantene i litt normalisert form:

Eg heiter Håvard Hedde og er så ven ein kar.
No vil eg bort og gifta meg og rydja meg ein gard.
Eg bur oppunder fjell,
og jenta hev eg lova. Eg svik ho inkje hell.

Eg heiter Håvard Hedde og bur oppunder nut.
No vil eg bort og gifta meg. Eg vi`kje ganga gut.

Garden han er liten, men skogen han er god.
Der heve eg to furor, og dei skal stå i ro.

Når borni dei vert mange og skuldi aukar på,
så høgg eg ned den eine. Den andre lyt eg stå.

Men når me verte gamle og kvar ska hava sitt,
så høgg eg ned den andre, og då er skogen kvitt.

Det var no ikkje undrands at Håvard totte vondt;
han reiste ifrå Lanjei den myrke haustenott.

Han reiste ifrå Lanjei, og då var jenta fest,
men det var med ein annan. Det hev han trega mest.

Melodien som er mest kjent i dag, er en gammel folketone. Den har likhetstrekk med 11. kyrie i den gregorianske messen, ifølge opplysning fra Wolfgang Plagge. Melodien, slik den står i blant annet "Norsk visebok" 1993, er en versjon som Hulda Garborg tok med i "Norske dansevisur" i 1920. Det finnes opptegnelser av andre melodier i Norsk musikksamling, Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo.

Visa ble trykt i Magnus Brostrup Landstads "Norske Folkeviser" i 1853. Den kan ikke ses å være trykt tidligere. Den ble også trykt i diverse sangbøker gjennom 1900-tallet, både til bruk i skolen og til folkedans. I visa heter det at Håvard var glad i ei jente på "Lanjei", men da han kom dit for å fri, hadde hun allerede en annen kjæreste, og det var svært tungt for Håvard da han dro derfra ei mørk høstnatt. Gården er Langeid i Austad i Bygland. Landstad sier i en fotnote: "Visen beskriver en sand Tildragelse. Håvard Helle, en Sæbygg, tog sig saa nær af at hans Elskede foretrak en Anden for ham, at han siden, som der fortælles, blev et ulykkeligt Menneske."

Det er uvisst om Håvard selv har diktet og sunget f.eks. de fem første strofene i sin ungdom, eller om andre har diktet alt sammen. Visa må være fra før 1850. Hvis den er laget etter Håvards død, er den yngre enn 1802. Hvis ikke, må den være fra slutten av 1700-tallet. Johannes Skar har skrevet litt om Håvard Hedde i "Gamalt or Sætesdal", bind 2 (Kristiania 1907), s. 90-91, ny utgave bind 1 (Oslo 1961), s. 302. Der sier Skar: "Dei sette upp ei vise um Håvard". Kanskje det er mest sannsynlig å regne med at visa har blitt til i Setesdal i årene etter 1802. Skar sier også at da jenta hadde narra Håvard, slo han seg i lag med en fanteflokk, og at han var sammen med ei "fente", dvs. fantekvinne, som het Åslaug Skauen, og at han drukna i elva Otra ved Sordal. Ifølge annen tradisjon drukna Håvard da han skulle besøke den jenta som han aldri fikk. Hun skal ha blitt gift og bosatt på Sordal i Bygland.

Skal man finne ut mer om Håvard og miljøet rundt ham, må man grave i arkivene.

Arkivkilder

Det er først og fremst i Statsarkivet i Kristiansand at man finner de gamle dokumentene som inneholder opplysninger om den virkelige Håvard Hedde. De skriftlige kildene om Håvard og sønnene hans består av kirkebøker fra prestene og dokumenter i arkivene etter amtmann, fogder, sorenskrivere, overrett og tukthus.

Statsarkivet ønsker å formidle arkivinformasjon som kan være av interesse for mange. Visa om Håvard er en del av den norske kulturarven. Arkivdokumentasjonen om den virkelige Håvard har derfor høy kulturhistorisk verdi. Ved å presentere dokumentasjonen om Håvard ønsker vi å gjøre stoffet mer kjent rundt om i landet.

Litteratur

Innenfor Agder, særlig Aust-Agder, og delvis Telemark, er det mange som kjenner til deler av livet til Håvard. De siste tiårene har noen lokalhistorikere gjort funn i arkivene og omtalt kilder i artikler og bygdebøker, bl.a. her:

-Torleif Kveim: Gjerstad. Av bygdesoga. 3. hefte (1967), s. 391-393.

-Leonhard Bjarne Jansen: "Men då han kom til Langeid, då var den jenta fest. Om Håvard Hedde og menneska kring han". Agder Historielag, årsskrift 60/1984, s. 26-33.

-Alfred Ryningen: Valle kommune I. Gards- og ættesoge Hylestad (1985), s. 174-176.

-Andreas Vevstad: Gjerstad. Bygdesoga. 9. hefte (1991), s. 1306-1310 og 1315.

-Leonhard Bjarne Jansen: "Håvard Hedde – visekjendisen som henta seg kone frå Sannidal". Jol i Telemark, 1992.

-Reidar Vollen: Bygland gard og ætt, bind 1 (2002), s. 227-229, bd. II (2003), s. 104-105.

Hittil har det imidlertid ikke vært publisert noen samlet historikk om Håvard basert på alle kjente kilder. Dessuten er det svært lite som har vært publisert om livet til Håvards nærmeste etterkommere.



.