Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Håvards to sønner ble også innblandet i rettssaker. Gjennom arkivdokumentene får vi fyldige opplysninger om det som skjedde. Sakene dreier seg om vold, tyveri, heleri og ulovlig salg av brennevin. Mye av dette stoffet har ikke vært kjent hittil. Den ene av de to brødrene, Torjus, må ha kjent stortyven Ole Høiland.

Håvard og Torjus i tyverisak 1819

I 1819 var de to brødrene innblandet i en tyverisak. Saken ble behandlet ved Nedenes sorenskriverembete. Det var ekstrarett med forhør flere ganger i mars og april 1819.

Den ene anmeldte var Torjus Håvardsen. Han forklarte at han var 22 år og født på plassen Moen under Mo i Gjerstad. Foreldrene var Håvard Hedde og Åslaug Skauen, som begge var døde "men meget fattige og omvankende, ernærede sig med Landsarbeide og tildeels betlede". Torjus var døpt og konfirmert i Gjerstad. Han var 3-4 år gammel da faren døde. Deretter hadde han vanket omkring med mora og søskenene og søkt næring ved arbeid og fiske, men også betlet. For 4 ½ år siden kom han i tjeneste hos presten Abel i Gjerstad, ble konfirmert der, og gifta seg for 3 år siden med Ingri Jørgensdatter, som også tjente hos presten. De fikk bopel på plassen Tangen under Kveim i Gjerstad, hvor de oppholdt seg en vinter, deretter på plassen Viken under Holte i Gjerstad. Der bodde de nå og hadde festet plassen. De levde av å fiske ål og utføre diverse arbeid. De hadde 2 barn. Torjus hadde også tjent to år på Østerholt i Gjerstad, fisket om sommeren og laget garn og hogd ved om vinteren. Han forklarte at grunnen til tyveriet av matvarer var at han ikke hadde noe arbeid å livnære seg av. Han sa at han ikke hadde gjort seg skyldig i noe tidligere.

Håvard Håvardsen var også anmeldt. Han sa at han var 29 år, født på plassen Vassenden i Holt, døpt i Holt, og hadde samme foreldre som Torjus. Håvard var hos foreldrene sine til han var 16 år. Så reiste han til Evje, ble gjeter hos presten og konfirmert der. Han tjente hos presten i 2 1/2 år, deretter hos andre i Evje. For 2 1/2 år siden (dvs. i 1816) kom han til broren på Viken. Der hadde han vært siden og fisket ål. Han sa at han ikke var tiltalt eller dømt for noe tidligere. Håvard forklarte at han stjal kjøtt fra Brokeland i Gjerstad i vinter og brakte det til broren. Det var for å ha til livets opphold i disse vanskelige tider. I denne saken ble det lagt fram attest på Håvards dåp 27. desember 1790.

Om natta ei tid etter jul hadde Håvard Håvardsen og Håvard Torsen kommet til Torjus sitt hus på Viken. De to førstnevnte hadde hatt med seg en halv gris, en svinemage og en kvart kalv som de hadde stjålet fra et stolpehus på Brokeland. Dessuten hadde de stjålet poteter andre steder. Den totale verdien av alt var 14 spesidaler.

Brødrene fikk godt skussmål. Retten kunne ikke finne at de hadde vært innblandet i noe tidligere. De var unge, "fattige og høist trængende". Dette og deres "ringe Opdragelse" ble ansett som formildende. Dommen ble felt 21. april. De to brødrene og den tredje personen ble dømt til å sitte i tukthuset i Kristiansand. Torjus fikk 2 måneder, Håvard 3 måneder og den tredje personen 4 måneder. Fangeprotokollen viser at alle tre ble innsatt 3. mai 1819 og sonte sin straff.

Signalement - hvordan så Håvard og Torjus ut?

I forbindelse med arrestasjon ble det ofte notert signalement på fangene. I arkivet etter fogden i Nedenes finner vi beskrivelse av hvordan sønnene til Håvard Hedde så ut.

Håvard Håvardsen ble arrestert 13. mars 1819. Han var 67 tommer høy (rundt 175 cm). Han hadde mørkeblå øyne, brunt hår og hadde "mandslige" skuldre og lemmer. Han var ikledd grå vadmelstrøye, sorte vadmelsbukser, sort vest, strieskjorte, hvitt halstørkle, samt hoser, sko og hatt. Håvard ble altså 1 tomme høyere enn faren.

Torjus ble arrestert i forbindelse med en episode sommeren 1823. Han hadde blå øyne, sort hår og var 71 tommer høy (rundt 185 cm). Han var ikledd sorte vadmelsbukser og trøye, stripet vest, halstørkle av bomull, strieskjorte og hatt, men var uten sko og strømper. Han ble løslatt etter et par uker.

Politisaken mot Torjus 1822 – ulovlig salg av brennevin

Tingboka for Nedenes sorenskriveri viser at det ble holdt politirett på strandstedet Barbu i Tromøy 20. desember 1822. Torjus Håvardsen Viken var innstevnt. Han hadde solgt noen sauer til en slakter. Slakteren kunne ikke betale Torjus med penger, men henviste til en kjøpmann i Kragerø. Kjøpmannen kunne heller ikke gi Torjus penger. I stedet fikk Torjus 52 potter brennevin. (1 pott tilsvarer nesten 1 liter.) Dette brennevinet prøvde Torjus å selge i Gjerstad mot poteter, som han trengte til familien. Han skjenket, solgte og lånte ut brennevin til flere personer i hjemmet sitt søndag morgen 3. november. Han forklarte at han ernærte seg av fiske om sommeren og av å lage hekter og kammer. Den 21. desember ble Torjus ilagt en bot på 26 spesidaler til Gjerstad skole- og fattigkasse for ulovlig salg av brennevin og for helligbrøde og i tillegg 8 spesidaler i saksomkostninger.

Torjus som vitne i 1823

Sommeren 1823 var det innbrudd og tyveri på gården Angelstad i Holt. Saken kom opp for ekstrarett i Nedenes sorenskriveri 18. og 23. juli. Torjus var innkalt som vitne fordi han hadde vært i nærheten av Angelstad på den aktuelle tida. Gjennom forklaringa hans får vi vite at han hadde gått innom mange gårder i Søndeled, Holt, Vegårshei og Froland for å fiske i diverse vann. Han ble ikke dømt. Det viste seg at det var stortyven Ole Høiland som var gjerningsmannen. Vi skal se seinere at de to antakelig kjente hverandre.

Torjus bøtelagt 1828 for drukkenskap

Tingboka for Østre Nedenes sorenskriveri for 15. august 1828 viser at Torjus var anmeldt for drukkenskap. Under avhøret forklarte Torjus at foreldrene var Håvard Folkesen og Åslaug Larsdatter. De var ikke gift, og de flytta fra sted til sted da Torjus var liten. Saken endte med at han og Bjørn Jensen fikk bot.

Straffesaken mot Torjus 1829-1830 for voldsutøvelse

Fra sommeren 1829 til våren 1830 verserte det en sak ved Østre Nedenes sorenskriverembete der Torjus Håvardsen Viken og Bjørn Jensen Holte var tiltalt for vold. Tingboka inneholder flere rettsreferater i juni, juli og november 1829 og februar og mars 1830. Det var også avhør i Bamble i denne saken i august og oktober 1829. To vaktmenn hadde blitt angrepet mens de voktet noen arrestanter. Referatene bekrefter igjen at Torjus bodde på plassen Viken under Holte i Gjerstad, at han hadde festet plassen på livstid, og at han ofte var på fiske. Ellers omtales også de tidligere sakene som Torjus var innblandet i. Dommen ble felt 6. mars 1830. Torjus ble dømt til 3 måneder i Kristiansand tukthus for vold mot de to vaktmennene. Bjørn Jensen fikk 2 måneder.

Saken ble anket til stiftsoverretten. Der ble dommen fra underretten stadfestet 28. april 1830. Så ble saken anket til Høyesterett, hvor dommen falt 30. september samme år. Stiftsoverrettens dom ble opprettholdt, men soningsstedet skulle være nærmeste festningsanlegg, dvs. Fredrikstad festning.

Straffesaken mot Torjus 1833-1836 for heleri

Fra sommeren 1833 verserte det en straffesak ved Østre Nedenes sorenskriverembete der tre personer var tiltalt i forbindelse med stjålne verdisaker. Den ene av de tre var "Torjus Hedde" – eller Torjus Hagene, som han nå helst ble kalt siden han bodde på Hagene under Fone i Gjerstad. I to år framover ble det holdt en rekke avhør i saken som vi finner innført i rettsprotokollene. Det ble også tatt opp flere tingsvitner i Kristiansand.

Bakgrunnen for saken var at det ble begått tyveri av store mengder verdisaker i statsråd Hegermanns hjem i Kristiansand 26. november 1832. Det viste seg seinere at stortyven Ole Høiland  var mannen som sto bak. En av de mange verdigjenstandene som ble stjålet, var et gullur. Gulluret var i hendene på Torjus Håvardsen i 1833, og han hadde prøvd å selge det.

Under avhørene fortalte Torjus at faren, Håvard Hedde, "vanket om fra sted til andet" da Torjus ble født. Torjus fortalte også at han hadde fem barn i live, hvorav de tre eldste var tjenestefolk hos andre.

Dom i saken falt 23. juli 1835. Den ene tiltalte ble dømt for å ha skjult stortyven Ole Høiland, som var på rømmen på den tida. Den andre tiltalte fikk straff for første gangs heleri. Torjus Håvardsen Hagene fikk 4 måneders tukthusstraff for andre gangs heleri siden han var dømt for tyveri i 1819. Det ble slått fast at Torjus hadde vært i besittelse av – og prøvd å selge - et gullur som Ole Høiland hadde stjålet fra statsråd Hegermann.

Saken ble anket til stiftsoverretten. Der falt dommen 7. oktober 1835. Retten skriver at "det ikke er aldeles usandsynligt at bemelte Torjus Haaversen ogsaa selv kan have haft en direkte Forbindelse med Ole Høiland eller paa ulovlig Maade har været i Besiddelse af Penge eller andre Ting". Straffen for ham ble skjerpet til 6 måneder i Kristiansand tukthus for andre gangs heleri.

Saken gikk videre til Høyesterett, hvor dommen ble felt 12. mars 1836. Straffen for Torjus ble nå ytterligere skjerpet til 8 måneder for andre gangs heleri. Tukthusarkivet viser at han ble satt inn 15. april 1836 og slapp ut 14. desember samme år. Han oppførte seg "upaaklageligt".

I en protokoll med signalement over fangene i tukthuset i Kristiansand finner vi beskrivelse av hvordan Torjus så ut da han ble innsatt 15. april 1836. Han var 70 tommer høy og hadde blå øyne og mørkt hår. Et spesielt kjennetegn var at den høyre tommelfingeren hans var stiv. Torjus kunne ikke skrive. Han var kledd i ei vid trøye og bukser av vadmel, ei grå trøye, en stripet vest, et rødt skjerf, bomullsskjorte, hoser, sko og en gammel hatt. I tillegg hadde han med seg et par striebukser, to tiner, tre sager og ei fil. Passprotokollen i arkivet for Kristiansand politikammer (anviste reisepass 1835-1842) bekrefter under 14. desember 1836 at han var 70 tommer, hadde blå øyne, mørkt hår og stiv høyre tommelfinger.

Det er altså grunn til å anta at Håvard Heddes sønn Torjus kjente Ole Høiland. De må ha vanket i mange av de samme områdene i Aust-Agder og Telemark. Etter alt å dømme må de ha snakket med hverandre flere ganger, og Torjus har hjulpet Ole Høiland med å omsette tyvegods. Begge to var født i 1797. Begge var langt over gjennomsnittlig høy. Torjus var et par tommer høyere enn Ole Høiland. Sistnevnte hadde sittet i tukthuset i Kristiansand i 1816 og 1817-1818, mens Torjus satt samme sted i 1819.

Familieliv

Håvard Heddes sønn Håvard Håvardsen, f. 1790, ble gift i Gjerstad høsten 1820 med Ane Torsdatter. Presten skriver at Håvard ernærte seg ved fiskeri. Tidligere samme år hadde Ane fått sønnen Anders, angivelig med en annen mann. I 1825 fikk Håvard og Ane dattera Aslaug. (Anes bror, Håvard Torsen, var for øvrig den tredje som fikk tukthusdom i den nevnte tyverisaken i 1819 der Håvard Heddes sønner ble dømt.)

Familien bodde som husmannsfolk under Fone i Gjerstad. De bodde på en plass som het Øygarden ("Ødegaarden"). I 1831 var det en sak for forliksrådet som endte med at Håvard og Ane fikk rett til å bruke plassen så lenge de levde.

Samme år var de to i forliksrådet fordi de ikke kunne "forenes i Ægtestanden". Ane klaga over at Håvard var mye borte fra henne og ikke tok vare på henne og barna. Håvard foreslo at de måtte få leve atskilt fra hverandre. Etter reglene den gang skulle forliksrådet prøve megling. Forliksrådet hadde ikke myndighet til å innvilge skilsmisse. Det måtte man søke amtmannen om. Hvis ikke megling førte fram, skulle forliksrådet sørge for at partene kom til enighet om hvordan man skulle innrette seg hvis skilsmisse seinere ble innvilget. Forliket endte med at hvis skilsmisse ble innvilget, skulle Håvard beholde halve plassen, bygge opp nødvendige hus til seg og ta til seg dattera. Ane skulle ha den andre halvdelen av plassen med husene for seg og sønnen.

Kildene tyder på at de ikke kom til å bo atskilt. Folketellinga 1835 viser at familien bodde på Skjerkjenn under Fone. Kanskje de flytta fra Øygarden til Skjerkjenn mellom 1831 og 1835. På Skjerkjenn var det to plasser. Den ene bodde Anes foreldre på. På den andre plassen bodde Ane, Håvard og de to barna. Håvard omtales da som husmann. Ved folketellinga 1845 bodde Ane og Håvard på en plass under Brokeland. Håvard var da husmann med jord. De hadde 2 sauer og 3 geiter. Ane døde i 1853. Hun omtales da som husmannskone boende på Brokeland. Folketellinga 1855 viser at Håvard bodde som enkemann og husmann med jord på en plass under Brokeland. Han hadde 1 ku og 4 sauer. Håvard døde i 1864 som enkemann og husmann og boende på Brokeland. Ifølge muntlig tradisjon i Gjerstad var Håvard god til å synge.

Håvard Heddes sønn Torjus Håvardsen, f. 1797, gifta seg i Gjerstad i 1815 med Ingrid Jørgensdatter Fone. Torjus er omtalt i Eilert Sundts beretning om fantefolket. Han ble gift og boende i fattigdom i Gjerstad. Han fikk flere barn og barnebarn. De fleste var omstreifere og ble delvis forsørget av fattigvesenet, står det. Noen av disse slektningene til Håvard Hedde levde rundt 1860 da Eilert Sundt skrev beretningen sin.

Kirkebøkene for Gjerstad viser at Torjus ble far til minst 19 barn. Først fikk han 9 barn med Ingrid. Ved et av barnas dåp i 1816 framgår det at Torjus var inderst og at familien bodde på plassen Tangen under Kveim i Gjerstad. I 1818 var de husmannsfolk under Holte i Gjerstad, og i 1820 bodde de på Viken under Holte. Der ble de i rundt ti år. I 1831 og 1832 var Torjus inderst på Hagane under Fone i Gjerstad og i 1838 inderst på Stormyr under Fone. Ved folketellinga 1845 bodde Torjus på en plass under Brokeland i Gjerstad. Han omtales som husmann med jord. Han bodde sammen med kona Ingrid og tre av barna. Familien hadde 1 ku og 2 geiter. Ingrid døde i 1848. Torjus var enkemann i to år. I 1850 gifta han seg i Gjerstad med Kristine Helene Torbjørnsdatter. Han var da 53 år og hun 19. Torjus bodde resten av livet på Brokelandsstranda. Han og Kristine Helene fikk 10 barn

Ved folketellinga 1855 bodde Torjus, Kristine og fire barn under Brokeland. Torjus var fortsatt husmann med jord. De hadde 1 geit. Eilert Sundt skriver (1862) at Torjus bodde i armod. Folketellinga 1865 viser at Kristine og Torjus bodde på plassen "Stranden" under Brokeland sammen med seks barn. De hadde 1 ku. Torjus døde i 1872 og ble begravd i Gjerstad. Kristine ble seinere gift med Tellef Øygarden Sunde og bodde i Brokelandsdalen.

Sommeren 2009 ble dette funnet i passprotokoll 1806-1847 for Nedenes fogderi:

Den 4. august 1819 påtegnet fogden i Nedenes et pass fra Håvard Håvardsen, som nå var ankommet fra tre måneders opphold i Kristiansand tukthus. Passhaveren ble pålagt å begi seg rett hjem og søke lovlig næringsvei der.

Den 10. august 1822 står det at Håvard Håvardsen, 31 år, 65 tommer høy, har gulbrunt hår, blå øyne, måtelig av skuldre og lemmer, og kone Ane Torsdatter, 27 år, brunt hår, blå øyne, måtelig av skuldre og lemmer, og et barn ved navn Anders, 2 år, hjemmehørende på Fogne i Gjerstad, kom til fogden i går. De aktet å reise langs postveien til Kristiansand og kanskje til Fjotland og så tilbake. Fogden utstedte et pass som bare måtte gjelde for reise derfra og til Kristiansand. Der måtte familien eventuelt skaffe pass videre.



.