Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I 1792 ble Håvard Hedde arrestert i Tvedestrand. Håvard hadde kommet med trusler i beruset tilstand. Vitnene fortalte at han "skieldede og bandede" og "… ikke kunde gaae og var næsten uden Sandser". Håvard innrømte at det kunne nok "… hænde sig at han gav nogle onde Ord i sin Drukkenskab". Han hadde også gått omkring og tigget.

Håvard arresteres 1792

På nyåret 1792 ble Håvard Hedde arrestert i Tvedestrand. Han ble avhørt, og det ble rettssak. Dokumentene i saken ligger i sorenskriverarkivet og tukthusarkivet og gir mange opplysninger om Håvard.

Vitnenes forklaring i politiavhør

Forhøret av "den nu arresterede Landstryger Haavor Helde" ble foretatt 30. januar i Albrekt Nilsens hus i Tvedestrand. Albrekt forklarte at Håvard kom til huset hans 5. januar omtrent kl. 3 om ettermiddagen og forlangte å få overnatte der. Albrekt svarte nei. Da skal Håvard ha spurt om det ikke er bedre å huse ham enn at Albrekts hus skulle stå i lue og brann i morgen tidlig. Håvard truet også med å slå og rive Albrekt i stykker. Albrekt forklarte videre at han måtte tilkalle hjelp av en annen mann for å få Håvard ut av huset. Men da "skieldede og bandede" Håvard og påsto at han hadde vært tilskuer ved brannen på gårdene Bråstad og Mjåvatn før sist jul. Albrekts tjenestejente ga samme forklaring. Det hadde ikke hjulpet å geleide Håvard ut på landeveien, for han kom tilbake etter ei stund, og da var det ikke annen råd enn å overlate ham til lensmannen.

Håvards forklaring i politiavhør

Avhøret fortsatte 3. februar i arresthuset på Haugerød (i Øyestad). Nå skulle Håvard forklare seg. Han var født på Helle i Hylestad i Valle, og navnet hans var "Haavor Folkesen". Han trodde at han var 40 år. I omtrent 16 år hadde han oppholdt seg hos søstera, som var gift med Svenke Rysstad. I virkeligheten var Håvard på 34. året. Han hadde altså bodd hos søstera siden rundt 1776, da faren døde og sodomi-anklagen kom opp.

Håvard hadde ifølge ham selv vært soldat i Setesdal i 10 år. Som nevnt har vi funnet at det var fra 1778 til 1788. Da utmarsjen skjedde til Sverige i 1788, hadde Håvard forlatt kompaniet etter tillatelse fra kapteinen og reist til Kragerø for å arbeide. Likevel forklarte Håvard at det kom fire soldater til Kragerø for å ta ham med til Sverige, men Håvard unngikk dem siden han var på skogsarbeid utenfor byen. (Felttoget mot Sverige i 1788 var en følge av at Danmark-Norge hadde forpliktet seg til å støtte Russland mot Sverige. Det kom ikke til store krigshandlinger, men mange soldater døde av sult.) I rullene står det ”dimitteret” når noen hadde sluttet. Grunnen til at Håvard derimot ble definert som desertør, kan være at han formelt sett ikke var løst fra militæret høsten 1788. Antakelig ville kapteinen egentlig ha ham med på felttoget, men det lyktes ikke å finne ham siden han var på skogsarbeid. Muligens ble dette ikke sett på som bevisst rømming. Det ser ikke ut til at han fikk straff. Under rettssaken i 1792 henvendte stiftamtmannen seg til det militære for å finne ut om Håvard sorterte under militær jurisdiksjon, men det viste seg at han for lengst var utskrevet fra militærrullene.

Høsten 1788 var Håvard hjemme i Setesdal, og derfra dro han til Arendal, forklarte han. Siden hadde han vanket omkring uten fast tilholdssted og dels ernært seg ved betleri og dels ved arbeid, særlig om sommeren i Øvre og Nedre Telemark, samt Nedenes og Råbyggelaget. Han hadde ikke noe pass eller tillatelse til å reise omkring.

Det må ha vært på disse vandringene at Håvard traff Åslaug og gjorde henne gravid våren 1790.

Ved juletider 1791 hadde lensmannen i Holt sendt ham til Råbyggelaget på grunn av løsgjengeri og fordi han var uten pass. Men fordi Håvard ikke kunne få noe arbeid i Råbyggelaget, bega han seg til kysten igjen og kom til Tvedestrand etter jul i beruset tilstand. Håvard innrømte at han hadde kommet til Albrekt Nilsen og bedt om husly. Da han fikk nei, "… kan det vel hænde sig at han gav nogle onde Ord i sin Drukkenskab".

På spørsmål om ikke Håvard hadde kommet med trusler, svarte han at "… han ikke erindrer saadant, da han var meget beskiænket, af hvilken Aarsag de og maatte kiøre ham fra Glædie til Wivesøl, siden han ikke kunde gaae og var næsten uden Sandser". Håvard kunne sverge på at han ikke husket å ha kommet med trusler. Han sa også at han ikke hadde sett brannen på Bråstad og Mjåvatn og at han i det hele tatt ikke hadde vært på de stedene. Riktignok hadde han vært i Fjære sogn to år før, neste julaften var han i Froland på Reierselmoen, og i jula deretter var han ved verket i Froland. Sist Håvard gikk til alters, var ved Skien for et år siden. Før det hadde han kommunisert i Lårdal.

Vi får også en annen opplysning. Håvard sa "… at han fra Ungdommen af har været ligesom forvildet, og skal nogle Gange havt Anstød af Raserie, især naar han har faaet formeget af stærk Drik". Antakelig prøvde Håvard med dette å avdramatisere hendelsen i Tvedestrand ved å si at han hadde brukt å være forvirret og rasende helt fra ungdommen, særlig når han var beruset.

Politiavhørene var nå slutt. Fogden sendte saken til stiftamtmannen, slik rutinen var på den tida, for at sistnevnte skulle avgjøre videre behandling. Stiftamtmannen ga ordre om å iverksette rettssak (ekstrarett) mot Håvard Hedde. Det gjorde han i brev til sorenskriveren i Nedenes 14. februar.

Rettssak

Sorenskriveren i Nedenes holdt ekstrarett 12. mars 1792, hvor det var anlagt sak mot "Haavor Folkersen Helle" for unnsigelse og omstreiferi. Håvard var anholdt og satt i arrest. Han omtales som "Landstryger og Passløs".

Håvard vedkjente seg forklaringa fra 3. februar. I tillegg kom han med opplysninger om hvor han hadde oppholdt seg gjennom året 1791. På nyåret 1791 ble han bortført fra Holt sogn og til lensmannen i Vegårshei. Deretter reiste han til sitt hjem i Setesdal, hvor han ble i 3 uker. Så dro han til Raulandstranden i Øvre Telemark. Der var han på hogst- og slåttearbeid til om høsten. Derfra hjalp han en slaktedriver ut til Skien, hvor han ble i omtrent 3 uker. Så reiste han til Lundereid i Sannidal og fikk arbeid med å kaste diker (grave grøfter). Der ble han i lang tid. Etter oppholdet i Sannidal ble han sykelig og reiste omkring i sognene Gjerstad, Holt og Austre Moland, samt i Arendal, hvor han "bad sig frem om Livets Ophold".

Fra Austre Moland kom han til Tvedestrand 5. januar 1792 for å "søge enten Arbejde eller Almisse". Han hadde gått til alters i Hylestad kirke i 1788, i Gjerpen kirke i 1789 og i Lårdal kirke høsten 1790.

Ifølge Håvard selv hadde han aldri før vært tiltalt for noe. Han hadde ikke vært til stede da gårdene Bråstad og Mjåvatn brant ned, men han hørte om brannen da han var 3 netter hos enka Siri på plassen Reierselmoen (i Froland) jula 1791. Han gikk derfra fjerde dag jul, men i Fjære hadde han aldri vært.

Håvard sa at han hadde vært meget hardt behandlet begge gangene han ble tatt i Holt sogn. Han hadde blitt bundet både på hender og føtter uten å få vite grunnen. Hvis han hadde kommet med trusler, måtte det ha vært i drukkenskap, forklarte han. Videre fortalte Håvard at han verken er eller har vært gift, og hans rette oppholdssted var hos søstera Anne på gården Rysstad i Hylestad. Håvard innrømte nå å ha kommet med denne trusselen i Albrekts hus 5. januar 1792: "Det var bedre for Dig at laane mig Huus end at see Lue om Dig inden i Morgen". Håvard truet altså med brann. Før Håvard ba om husrom, hadde han bedt om en dram, og Albrekt hadde gitt ham et stykke brød og en liten skvett brennevin. Håvard innrømte for øvrig at han ikke hadde pass, men hadde aldri hørt at det var nødvendig eller at noen var blitt avkrevd pass når de dro fra sogn til sogn for å søke arbeid.

Dom

Dommeren mente at Håvards trussel mot Albrekt Nilsen bare måtte anses som en "… Kaadmundenhed, som gierne følger med et af Brendeviin ophidset Sind …" og dermed ikke som noe straffbart forhold. Derimot var det klart at Håvard hadde reist fra sogn til sogn uten pass, og at han hadde tigget. På grunn av omstreiferi og betleri ble han dømt til å arbeide i Kristiansand tukthus så lenge som tukthusets direksjon fant passelig. Dommeren viste til forordning av 9. august 1754. Den gikk ut på at de som ikke ville ta fast tjeneste hos noen, skulle anses som løsgjenger og henbringes til fogden. Håvard vedtok dommen. Ved påskrift 20. mars bestemte stiftamtmannen at Håvard skulle arbeide i tukthuset i to måneder. (Tukthusforstander Michael Glückstad skulle ta imot Håvard. Glückstad var filleonkel til Henrik Wergeland, som ble født i Kristiansand i 1808.)

Soning

Håvard ble satt inn i tukthuset i Kristiansand 29. mars 1792 og sluppet ut 29. mai samme år. Her ser vi innførselen i fangeprotokollen. Håvard ble satt til å utføre forskjellig arbeid. Det står at han var født på Helle i Hylestad i Valle, at han var ugift og at han hadde tjent som soldat. Han mente selv at han var 40 år gammel. I virkeligheten hadde han ennå ikke fylt 34.

I en annen protokoll i tukthusarkivet kan vi lese at Håvard oppførte seg ”godt”, slik som mange andre fanger. Noen fanger fikk karakteren "maadelig" eller "slet".

Vi kan ikke se at Håvard satt flere ganger i tukthuset i Kristiansand, og det står ingen anmerkninger om rømming eller annet. Vi kan vel ta det som et tegn på at Håvard var en bra person når han var edru.



.