Oslo Dårehus og stedets pasienter 1803

Oslo Hospital pasientfløy, resepsjon og kirke

Oslo hospital i Ekebergveien 1 var opprinnelig et fransiskanerkloster hvor det ble opprettet et sykehus som en fortsettelse av Laurentiushospitalet allerede i 1538. Et ”dollhus for afsindige” ble oppført på denne tomta i 1777.

Dette var landets første sinnssykeanstalt. Bygningen brant, og en ny bygning ble oppført her i 1938. I stiftsamtets arkiv finnes en liste over pasientene på ”dårehuset” for akkurat 200 år siden.

Gaustad sykehus eller asyl

Arkivgruppa har også besøkt Gaustad sykehus

åpnet i 1855. Pådriveren for byggingen av asylet var legen Herman Wedel Major. Han var selv personlig involvert i de sinnssykes pleieforhold, da hans forlovede ble sinnssyk. Han sørget for pleie av henne ved en anstalt i Schlesvig. Pleiesituasjonen for de psykisk syke i Norge var elendig. Det fantes ingen behandlingsanstalter, bare uverdige oppbevaringssteder. Kontakten med den utenlandske anstalten gjorde at Major fikk ideen om å opprette et moderne sinnssykehus i Norge. Da sykehuset sto ferdig, ble Major tilbudt direktørstillingen, men arbeidet med grunnleggingen hadde gått hardt utover hans egen helse, og han takket nei. Han reiste istedenfor sammen med familien med båt til Amerika. Dessverre kolliderte skipet med et annet fartøy og sank. Major ble bare 40 år gammel.

Beskrivelse og motivering af planer for Sinnsyge-Asylet Gaustad

Major så for seg et asyl hvor de sinnssyke fikk pleie og behandling. Han la stor vekt på en mest mulig human behandling av de syke, og en klassifisering av de syke var et viktig element i dette. Sykeavdelingene var skilt etter kjønn, sykdommens art og sosial klasse ("Dannelsestrinn"). Major så for seg en inndeling i fire hovedklasser: de rolige og anstendige syke, de besværlige syke, de uverdige syke og de voldsomme syke. De rolige var i sin tur gruppert om de kom fra den ”dannede” eller den ”udannede” stand.

Rapportbok for menn 1889-1900

Rapportbok for menn Gaustad sykehus 1889-1900

Det ble ført rapporter for hvordan vakten hadde vært, og det kunne gå voldsomt for seg i avdelingen for de voldsomme, støyende og urenslige. Dette gikk særlig utover klær og inventar.

Fortegnelse over voktere og voktersker ved Gaustad asyl, deres ansettelsestid, samt fortegnelse over avskjedigede voktere i tiden 1883-1900

Majors ideer om human behandling av pasientene ble gjennomført. Dette kan man blant annet se i hva som skulle til for at voktere ble avskjediget. Det ble ikke godtatt at pasientene ble slått eller forulempet på noen måte, ei heller at vokterne var beruset.