Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Den første legen vi kjenner til i Norge var Håkon Magnussons personlige lege, Raimund Calmeta, nevnt i 1313.

I 1336 nevnes en kvinnelig lege, Rønnaug legekone, i et brev der to menn vitner om at hun har solgt to øresbol i gården Tollersrud i Fåberg, for 10 kyrlag, betalt i smør, kyr og korn. Navnet hennes, Rannogh lækner, er vanskelig å lese. Brevet er et typisk eksempel på hvordan middelalderbrevene ser ut og hva de handler om.


Vitnebrev fra Fåberg 1336 om Rønnaug legekone

I vitnebrevet kan vi lese: ... Rannogh lækner væitti þui vidrgangu at hon hafdi sællt Gudbrande j Sighurdr rudi ii. aura boll j Thorlæifsrudi a Fogaberghi …

Til vitnebrevet i Diplomatarium Norvegicum (DN III nr. 188)

To fragmenter av en fransk legebok fra 1300-tallet

To fragmenter av en fransk legebok fra 1300-tallet

I middelalderen fantes en rik medisinsk litteratur i Europa. Her er to fragmenter av en og samme bok hvor teksten stammer fra et verk av Bernhard de Gordon: ”Lilium medicine” som ble utgitt i 1305 i Montpellier. Disse håndskrevne fragmentene på latin kan dateres til annen halvdel av 1300-tallet og kan ha blitt skrevet av i Norge. Teksten på de to bitene dreier seg om milten. "Milten er et underligt formet, svampagtig, aflangt Organ, som ligger i Legemets venstre Side og er bestemt til at rense og klare Blodet. Det er at merke at naar Milten renser Blodet godt, da føler Legemet sig vel og tilpas, men renser den ikke godt, da føler Legemet Beklemmelse og mange andre Onder; thi naar Milten ikke orker at trække til sig, fremkommer Gulsot, og dersom den ikke formaar at holde fast, naar den har trukket til sig, følger Maveonder og lignende."

Bitene er bevart fordi legeboken på 1600-tallet ble skåret opp og brukt til heftemateriale til de regnskapene fogden for Nordhordland og Voss sendte inn til lensherren på Bergenhus i 1629. Disse regnskapene ble så sendt inn til Rentekammeret i København, men kom tilbake til Riksarkivet i Norge etter atskillelsen fra Danmark i 1814. Vi har en samling av i alt ca. 5000 slike membranfragmenter fra middelalderen, de fleste fra katolske messebøker som var uaktuelle etter reformasjonen.



Brev til Dr. Vilhadus Adamius 4. juli 1603 fra Christian 4

Bakgrunnen for feiringen av den offentlige helsetjenestens 400-årsjubileum finnes i et kongebrev innført i en kopibok for Danske Kanselli, der Villads Nielsen, med det latinifiserte navnet Vilhadus Adamius (faren het Niels Adamsen), tilforordnes som ordinario medico i Bergen. Han får løfte om det første ledige kanoni ved Bergen domkirke som takk for sin innsats i kampen mot pesten i Bergen.

Villads Nielsen var født i Danmark og hadde studert ved universitetene i Padova, Rostock og Siena. I 1599 bosatte han seg i Bergen. Han tok den medisinske doktorgrad i juli 1603, på avhandlingen Theses de peste.

Les mer om jubileumsdokumentet.



.