Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Rapport om sult og sykdommer i Vanse 1742-43

Prøver på flatbrød av ben, bark og kjerneløse aks.

Prøver på flatbrød av ben, bark og kjerneløse aks.

I 1743 ble det sendt et skriv fra biskopen i Kristiansand stift til myndighetene i København med beskrivelser av hvor forferdelige de siste to årene har vært. Presten i Vanse i Vest Agder forteller om misvekst og dyrtid, fulgt av to slags sykdommer, som han kalte Blodsot og Hovedsot.

Blodsot har grasseret slik at en ”temmelig deel Mennisker deraf ere døde, og fleere saa udpiinte, at de neppe har haab om at faae deris Hilsen igien, men af armod og elendighed maat forlade deris gaardbrug og ere blefne Betlere Landet til besværing, …”. Derav er også kommet en annen sykdom som man ikke har visst å kalle noe annet enn ”Hoved-Sot”, fordi den for det meste har angrepet pasientene i hodet og det så heftig at et ”continuerlig Raserie deels med Blodstyrtning igiennem mund og næse, deels uden Blod har holdt dem indtil Døden, og mange i samme elendige sandseløse tilstand ere bortdøde”.
Henvendelsen førte til at kollekt på 3000 riksdaler kollekt fra Danmark skulle deles ut av prestene i Norge til de mest trengende.


Prøver på flatbrød av ben, bark og kjerneløse aks

I forbindelse med biskopens henvendelse til myndighetene sendte han inn prøver av flatbrød laget av henholdsvis oppmalt ben, bark og kjerneløse aks. Man spekulerte i om sykdommene skyldtes den dårlige kosten.


Døde nevnt i kirkebok for Høland 1742

Uårene rammet hardt, og enkelte familier mistet mange medlemmer. Peder Madsen og konen Kirsten Engebretsdatter fikk i alt 10 barn hvorav bare 2 vokste opp. Tre av barna døde i løpet av kort tid i 1742. På Skjeggenes mistet de menn i tre generasjoner:

Den 7 og 8 Julÿ udi Setskougen…
Peder Madsens børn fra Gaaswiigen
Christian Pedersen 5 aar
Ragnhild Pedersd 3 aar
Hedvig Pedersd 6 aar
Klaus Tordsen Skjeggenæs 46 aar
Brynild Klausen 1 ½ aar
Tord Povelson Skjeggenæs 78 aar...


Rapport om melsurrogater i Troms 1814

Også under krigstiden 1807-14 måtte man ty til melsurrogater. Sunnhetskollegiet ba legene underrette dem om hvilken virkning barkemelet hadde på helbreden. Fra Østerdalen ble det bl.a. innrapportert om stor bruk av ikke bare furu-, men også gran- og bjerkebark.

Distriktskirurgen for Tromsø fogderi, C. Monrad, forteller i sin rapport at han ikke var kjent med at det ble brukt barkemel der, men at det derimot var anvendt forskjellige gressarter samt blad av kålrabi og neper. Dette ble kokt og vannet trykket ut, deretter banket og siden arbeidet sammen med mel og så stekt som flatbrød uten at det ble tilsatt mer vann enn det som var i gresset. På den måten sparte man 1/3 av melet og fikk et velsmakende brød som var helt ufarlig for helbreden. Likeså blandet man både fersk og tørr fisk med mel til brød, og det samme med både islandsk- og renmose.



.