Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Svartedauden var en pandemi. Ordet brukes om verdensomspennende epidemier som brer seg over store geografiske områder. Sykdommen skyldtes en spesiell basill; Pasteurella Pestis eller Yersinia Pestis.

Pesten kan smitte på to måter: enten gjennom loppebitt eller ved dråpesmitte fra menneske til menneske. Basillen holder seg også lenge utenfor levende organismer. Den kan tåle opptil 39 graders varme og mer enn 20 kuldegrader. Ingen annen infeksjonssykdom har hatt så vidtrekkende og dramatiske følger som Svartedauden. Den utslettet minst en tredjedel av Europas befolkning i løpet av en fire-årsperiode. Pesten herjet innenfor et område i 4-6 måneder før den dro videre. Den ble fraktet med skip langs kysten og på seilbare elver i innlandet og den fulgte velkjente handelsveier til lands.

Den alminnelige oppfatningen blant historikere er at pesten kom til Norge med en skip fra England i 1349. Svartedauden, Den store mannedauden, Digerdøden - den store pesten som rammet Norge i 1349/50 fikk mange navn, og tradisjonene om den levde videre ned gjennom århundrene. Man regner nå med at mellom høymiddelalderens befolkningsmaksimum omkring år 1300 og senmiddelalderens befolkningsminimum ca. 1500, ble Norges befolkning redusert med 63 %. Dette skyldtes ikke Svartedauden alene, men et komplekst årsaksforhold med kilmaforverring og senere epidemier som noen av faktorene. Det er ikke like kjent at også senere pestepidemier har krevd mange menneskeliv i Norge.

Sira Arnfinn Peterssons testamente, Nidaros 17. oktober 1349

Sira Arnfinn Peterssons testamente, Nidaros 17. oktober 1349.


Sira Arnfinn Peterssons testamente, Nidaros 17. oktober 1349

"Frisk på sinnet, syk på legemet” velger sira Arnfinn Petersson, antagelig kannik ved Kristkirken i Nidaros, seg gravsted ved Kristkirken nær graven til sira Pål Sigurdsson, og fordeler sine eiendommer. Han gir skipet Mossemsferja til kirken, erkebiskopen får våpen, et sølvkar og fingerring for å sette en liten gravsten over ham. Forskjellige eiendommer blir gitt til ulike kirker og altere samt til almisser, og noe til familie.Testamentet er skrevet på skinn og beseglet av sira Arnfinn selv.

Testamentet i Diplomatarium Norvegicum (DN II nr. 305)




Vitnebrev fra Vad i Sigdal om hvem som hadde levd lengst i en nesten utradert familie

Vitnebrev fra Vad i Sigdal om hvem som hadde levd lengst i en nesten utradert familie

Vitnebrev fra Vad i Sigdal om hvem som hadde levd lengst i en nesten utradert familie

I forbindelse med arveoppgjør var det viktig å vite hvem som hadde levd lengst. I brevet svor Sigrid Toraldsdatter på at Torgeir hadde overlevd både sin far og sin mor og alle sine søsken, men at Groa Bjarnesdatter døde likevel senere. Brynjulv på Vad og Arnstein på Hundstad svor, etter vitnesbyrd av Peter Einarsson og Torgunn Helgesdatter, at Groa døde sist. Kvinners vitnemål bar like stor vekt som menns i Norge på denne tida.

Som testamentet fra sira Arnfinn Petersson er vitnemålet trykt med originaltekst i Diplomatarium Norvegicum  som ligger søkbart på nett. Teksten er også gjengitt i en kort, modernisert form i Regesta Norvegica, år 822-1390



.