Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Når utenlandske skip skal inn i fjordene må de selvsagt ha los. Deutschland var intet unntak og vi kan spore turen til Vestlandet i det som finnes av arkivmateriale fra loskontorene. I tillegg har den ene los etterlatt en beskrivelse av turen til Hardanger i en minneoppgave om krigen som finnes i Hordaland Fylkesarkiv.

losoppdragsliste

Oppdragsliste for los Martin Karlsen. Foto: Statsarkivet i Bergen

Statsarkivet i Bergen har en ”Opgave over Frilosning for Korsfjorden samt Feie stasjon. Bergen Losoldermannskap”. Listene begynner 1.januar 1934. Her kan vi lese at los Martin Karlsen fra Fedje loser Deutschland fra Hellesøy til Aurland, og tilbake 12. april 1934. Han arbeider på akkord og får utbetalt kr. 543 kroner og 70øre. I anmerkningsrubrikken står det:

”Angj(eldende) tur var rikskansler Ad. Hitler med for første gang til Norge”.

Dagen etterpå skifter skipet los og Johannes Evensen Hummelsund overtar losingen fra Marstein inn til Odda og Ulvik, og deretter ut til Leirvik (Stord) samme dag – 13. april. Det står at Hitler var med hele veien. Det er derfor ingen tvil om når skipene seilte til både Aurland og Odda-Ulvik. Statsarkivet har til og med de signerte kvitteringene som Hummelsund leverte inn etter losingen. Alle er undertegnet ”Kapitän zur See und Kommandant Panzerschiff Deutschland . Von Fischel”. Von Fischel ble forresten utnevnt til admiral 1. september 1941 og var leder for ”Operasjon Sjøløve” – den planlagte invasjon av Storbritannia i 1940. Han døde i den russiske fangeleiren Burdika 13. mai 1950.

De norske losene var kjente for å være dyktige og pliktoppfyllende. De var bare to av losene som ble brukt til å lose flere store og utenlandske krigsskip på Vestlandet på 1930-tallet. Når den tyske konsulen rekvirerte los i Bergen spurte han som oftest etter en tysktalende los og Hummelsund ble brukt flere ganger.

Det er litt frustrerende at vi ikke hadde flere opplysninger i Statsarkivet etter denne turen, men siden den ikke var offisiell er det lite sannsynlig at den har etterlatt seg store spor i offentlige arkivmateriale. Hadde skipet vært innom Bergen hadde vi sikkert fått vite mer.

Internett har åpnet opp en verden full av kilder og kontakter som venter på å bli benyttet. Jeg håpet på å finne flere opplysninger om Deutschland -turen eller skipet, og fant fram til flere websider som handler om den tyske marinen. En website er meget verdifull og styrt av en stor kjenner av tyske skip (http://www.deutschland-class.dk/ ). Gjennom webmasteren fikk vi se en serie fotografier tatt på Deutschland s tur til Vestlandet. Noen er lett å se hvor de er tatt ( Odda, Balestrand, Nærøyfjorden), mens andre må identifiseres nærmere. Noen er tatt i Hardanger, mens andre er fra Sogn. I tillegg til bildene kan vi trekke ut opplysningene om turen til Hardanger fra den minneoppgaven som los Johannes Evensen Hummelsund skrev på 1970-tallet. Minneoppgaven er egentlig om krigsminner fra Hordaland 1940-1945, men det viste seg at losens tur med Hitler i 1934 skulle ha store konsekvenser for ham under krigen.


Der Führer og losen

Los Hummelsund hadde vært los siden 1928 og før den tid var han bl.a telegrafist og styrmann. Han kom fra Hummelsund på sørenden av Tofterøy i Sund kommune, ikke mange kilometer fra Tælavåg. Viksøy losstasjon og Marstein fyr var ikke langt fra boligen. Marsteinen ligger ved inngangen til Korsfjorden, og dermed innseilingen både til Bergen og Hardangerfjorden. Han skrev at han var på vakt i loshytten om kvelden 12.april da los Karlsen fra Fedje ringte til ham og sa at han hadde vært i Sognefjorden med lommeslagskipet Deutschland , og at skipet skulle være ved Marsteinen ca. kl. 22 – og ønsket los til Hardanger. Karlsen sa ikke hvem som var om bord, og Hummelsund hadde heller ikke fått noe beskjed fra losoldermannen eller de militære om skipet. Deutschland kom med tysk punktlighet og losen ble satt ombord. Skipssjefen ønsket å ankre opp for natten i nærheten, men siden dette var et krigsskip turde ikke losen å la skipet ble ankret innenfor det området som var regnet som Bergens krigshavn. Skipssjefen seilte derfor ute vel. 30 nautiske mil nordvest for Marsteinen.

Neste morgen, da det var lys, seilte skipet inne i Korsfjorden. Det snødde litt og det hadde vært litt tåke i følge journalen fra Marstein fyr. Skipet hadde en lang tur mellom Austevoll og Tysnes før det kom til Hardangerfjorden, og da skipet var kom innom lille Lauarøy kom rikskansler Hitler og admiral Raeder på broen. Hummelsund skriver at de begge kom bort til losen for å hilse, men mens Raeder tok han i hånden, ga Hitler den vanlig Nazi-hilsen. Etterpå spurte kaptein von Fischel om losen visste hvem han hadde hilst på. Hummelsund svarte Der Führer fordi han hadde sett bilder av ham i avisene og blad. Von Fischel syntes det var fint at til og med en norsk los visste hvem rikskansleren var.

Losen skriver at Hitler syntes det var litt kjølig selv om han hadde en lang skinnfrakk på seg. Videre skriver han:

”… Eg fekk vita at von Blomberg, som var med saman med mesteparten av den dåverende regjering, hadde sonen sin med. Han var visst 14 år. Han var ikkje oppe på brua, men eg såg han nede på dekket fleire gonger. Me gjekk med 19 mils fart. Skuta kunne gjera mykje større fart, men med 19 mil, så ristte ho minst, og det skulle sjølvsagt gå så roleg som mogeleg med alle desse store herrane om bord. Då me gjekk innover Hardangerfjorden gjekk Hitler og von Blomberg att og fram på fordekket heilt for seg sjølv i lang tid i ålvorleg samtale…”

Deutschland ble ført til Odda før det snudde og seilte videre til Ulvik. Det ankret ikke opp noen steder og ingen var i land. Mens skipet var i Sørfjorden gikk Hummelsund nede for å spise middag, ”… småpølser, litt svart brød og litt suppe, inkje poteter..” Med andre ord ikke middag for en nordmann på denne tid!

Da skipet var på vei ut fjorden, like ved Varaldsøy, ble Hummelsund sendt ned til en offiser for å få kvitteringen (skipperbeviset). Han sier selv at han kom opp litt for tidlig fordi alle de store herrer, med Hitler i midten, var stilt opp tvers over fordekket, til fotografering med Hardangerfjorden i bakgrunnen. Dette fotografiet har ikke vi funnet ennå, men kvaliteten på en del av de øvrige bilder tyder på at en av Hitlers profesjonelle fotografer var med på turen slik at det kan dukke opp flere bilder i fotosamlingene rundt omkring.

Hummelsund gikk om bord i en livbåt og ble rodd i land ved Leirvik, Stord og skipet seilte videre uten los. Det seilte tilbake til Tyskland med en gang.

Hitlers tur til Norge var kort, men ikke uten betydning. Det hadde vært viktig for ham og de militære ledere å snakke sammen om hva som skulle skje i de nærmeste ukene. Faktum at turen ble fremskyndt 14 dager etter meldingen om forverring av Hindenburgs helsetilstand, er etter min mening, en pekepinn om hvor viktig det var å komme fram til enighet med de militære om Hindenburgs arvtaker. Det er ikke sikkert at vi noensinne vil finne arkivmateriale som kan bekrefte en Deutschland -pakt, men begivenhetene i tiden etter turen er kjent. Den første offisielle beskjed om sykdommen og den alvorlige tilstand til Hindenburg kom 27.april. I ukene etter Norgesturen ble det holdt flere møter, både i inn- og utlandet om begrensning av makten til SA og Röhm. Hitler møter Mussolini i Venedig 14. juni, og 21. juni treffer han Hindenburg. Ifølge flere kilder ble situasjonen med SA og Röhm drøftet og Hitler skjønte at han måtte reagere snart. 28.juni ble SS mobilisert, og dagen etterpå trykte ”Völkischer Beobachter ” en artikkel signert Werner von Blomberg der det stod at hæren stod helt og holdent bak rikskansler Hitler. Mye tyder på at ledelsen i hæren visste hva som skulle skje, og sannsynligvis hadde sagt at de ikke ville blande seg inn i begivenhetene.

Dagen etterpå igjen, 30.juni, vil alltid bli husket som ”De lange knivers natt”. SS gikk til angrep på Ernst Röhm, andre SA-ledere og flere hundre medlemmer av SA. Vi har ikke noe eksakt tall på hvor mange som ble drept, men det sies å være mellom 600-1000. Röhm ble arrestert og fikk et håndvåpen plassert i cellen. Da han ikke skjøt seg selv ble han skutt mens han ropte ”Heil Hitler”. Den tidligere gode venn av rikskansleren ble ofret av Hitler. Var dette drøftet på turen til Vestlandet? Kanskje.

Hindenburg og de militære lederer var svært fornøyd med aksjonen som vekte en del avsky i utlandet, men som Hitler forsvarte i Riksdagen. Etter denne opprydningsaksjonen mot Röhm og SA var det bare å vente til rikspresident von Hindenburg døde. Han døde 1. august. Samme dag hadde Hitler fått alle regjeringsmedlemmene til å undertegne en lov som stipulerte at stillingen som rikspresident og rikskansler skulle forenes når von Hindenburg døde. Dette betydde at Hitler ville bli øverstkommanderende for de militære når rikspresidenten døde. Hitler ønsker å bli kalt ”Der Führer og rikskansler” fra nå av. Tittelen rikspresident skulle ikke brukes lenger.

Den 2. august, og på initiativ fra von Blomberg, avla alle tyske soldater en lojalitetsed til Hitler. I løpet av et par måneder etter Norgesturen hadde Hitler ryddet av veien en del av hindringene på veien til å bli en diktator. Han var ikke på sin høyde ennå, men han var ene leder av Tyskland og karrieren var oppadstigende.

Losens etterspill

Hva som skjedde videre i tysk historie og med Hitler er kjent, og her skulle vi egentlig konsentrere oss om Deutschland og Norgesturen. Turen fikk et betydningsfulle etterspill for losen Johannes Evensen Hummelsund. Hele historien kan leses i hans egen beretning, men kort fortalt skjedde følgende:

I likhet med mange andre beboere av øyene utenfor Bergen, ble Hummelsund involvert i illegalt motstandsarbeid under krigen. Han bodde i et område som var et nøkkelsted for den illegale overfarten til Skottland, og trafikken til Shetlandsbussen. Hummelsund selv var svært aktiv i motstandsbevegelsen som het ”Stein-organisasjonen”. Organisasjonen ble infiltrert og mange medlemmer arrestert i 1941. Losen ble arrestert 2. oktober 1941 og tatt inn til forhør i Bergen. Hjemmet ble ransaket før han ble kjørt til Bergen, og her ble det funnet flere bilder av Deutschland , noen avisartikler om det og andre tyske skip som Hummelsund hadde loset. Det ble kjent at han hadde loset rikskansleren til Hardanger i april 1934. Under forhøret med bl.a. Kommandeur og SS Hauptsturmführer Johann Behrens i Bergen, ble turen med Hitler diskutert. Behrens, i følge Hummelsund skal ha sagt, ”hadde føraren vore her, så hadde han sett losen fri ”. Hummelsund var enig, og det gikk ikke lang tid før han ble satt fri. De andre som ble arrestert var ikke så heldig. Det hadde ikke tatt seg ut dersom mannen som loset, og hadde hilst på Hitler, var blitt skutt eller sendt til en fangeleir. Behrens selv ble skutt i den tragiske Tælavåg skytingen i april 1942, bare noen kilometer fra gården Hummelsund og Viksøy losstasjon.

Johannes Evensen Hummelsund ble en aktet lokalhistoriker og ordfører i Sund kommune. Han skriver om Tælavåg-tragedien i Bygdebok for Sund , men hans beretning om Deutschland og Hitler i 1934 ikke er tatt med.

Det kan være flere lokale historier om Deutschland turen som vi ikke er kjent med ennå. Hitlers besøk i Norge var ikke langt og har ikke etterlatt seg en mengde arkivsaker, men for en tur og for en tid.



.