Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Problemene og intrigene hopet seg opp og det var klart at Hitler snart måtte ta en del kritiske avgjørelser. Akkurat hva som skjedde i begynnelsen av april 1934 er det delte meninger om og mye kildemateriale mangler. Vi må bare håpe at det kan ligge mer i arkivene som ikke er blitt funnet. Når vi kan finne nytt materiale hos oss i Norge burde det være mulig å finne mer i andre arkiv, både i Tyskland, Russland, Storbritannia og USA. Kildematerialet ble spredt under frigjøringsdagene og en god del ble selvsagt tilintetgjort før krigen var slutt. Siden 1934 er lenge før krigen er det håp om at materiale kan finnes, men begivenhetene våren 1934 kan også ha ført til en bevisst ødelegging av kilder.

Anthony Eden skrev i sine memoarer at Hitler lovet ham i april 1934 å vingeklippe SA-bevegelsen. I februar hadde både Gestapo og forsvarledelsen begynte å samle, hver for seg, opplysninger om overgrep og utskeielser i SA. Det er kjent at både Röhm og andre ledere i SA var homofile, og deres opptreden vekket moralsk forargelse innenfor konservative militære kretser.

Økonomiske problem hjalp heller ikke på situasjonen og en økende kritikk mot Hitler av SA- ledere var svært irriterende. Det sies at Röhm og SA gikk med kuppplaner og en eller annen gang må Hitler ha tatt en avgjørelse om å stoppe Röhm. SA og Röhm hadde vært Hitlers fremste støttespillere tidligere. Nå kunne de ha utspilt sin rolle.


Hva skjedde tidlig i april 1934?

Det er vanskelig å tolke en svært innviklet rekke av handlinger, og historikerne har ulike syn. Det er enighet om en del forhold, mens noe sies å være ren gjetting. John Wheeler-Bennett, Alan Bullock og William L. Shirer har mer eller mindre samme historie å fortelle, men de skrev på 1950-tallet. De sier at i begynnelsen av april 1934 fikk både Hitler og von Blomberg en hemmelig underretning om at von Hindenburg nærmet seg døden. Nå var det viktig at Hitler snarest mulig sikret seg støtte fra de militære ledere i forsøk å bli arvtager etter von Hindenburg. Hitler ønsket at rikspresident- og rikskansler stillingen skulle forenes. Bullock skriver:

”… I annen uke av april bød det seg en anledning. Den 11.forlot Hitler om bord på krysseren Deutschland for å delta i manøvrer til sjøs. Han ble ledsaget av forsvarsministeren, general von Blomberg; den tyske hærs øverstkommanderende, generaloberst, friherre von Fritsch; og øverstkommanderende for marinen, admiral Raeder. Man tror det må ha vært i løpet av denne korte reisen at Hitler oppnådde enighet med generalene; til gjengjeld for at han selv blev Hindenburgs etterfølger skulle Røhms planer kveles i fødselen og hæren sikres fortsatt ukrenkelighet som den eneste væpnede makt i staten…”

Bullock og andre omtaler avtalen som ”Deutschland -pakten”. Hitlereksperten Ian Kershaw sier til VG-journalisten Harald Vikøyr at dette er ren gjetting, og Kershaw nevner ikke turen med ett ord i sine bøker. Han sier at turen var kjent siden den ble omtalt i partiorgan etterpå. Med unntak av Herbert Rosinski som var tysk marinespesialist, og som emigrerte til USA i 1940, skriver de som omtaler pakten at turen gikk til Königsberg om bord i Deutschland. Rosinksis bok om den tyske armeen finnes i flere reviderte utgaver, men det er underlig at han ikke nevner turen med Deutschland i 1934, men derimot en avtale ombord ”Robert Ley” i juni 1934. Skipet Robert Ley var et ”Kraft durch Freude” skip som ble sjøsatt i 1938!

For alle som tror på sammensvergelsesteorier kan vi opplyse at Grosadmiral Raeder nevner heller ikke turen i sin 2-binds selvbiografi og han var med på turen. Like underlig er at Hans Georg Prager heller ikke nevner turen i sitt grundige, vel 400-siders verk om skipet Deutschland . Han hopper galant fra å nevne perioden fra jomfruturen i 1933 til juni 1934.

Moderne hjemmesider om tyske krigsskip nevner at Hitler var om bord en tur til Norge i april 1934, men det er ingen opplysninger om hvem som var med eller hva som foregikk om bord. Kan vi komme med noe nytt? Svaret er ”Ja” eller kanskje ”Tja”, og vi synes opplysningene er såpass interessante at vi håper noen historikere vil undersøke dem nærmere.


Hitler i Sogn og Hardanger 1934

Vi kan bekrefte at Deutschland seilte til Norge i april 1934. Det stod faktisk i lokalavisene her i Norge. Bergens Tidende hadde to oppslag om turen. Den første er et førstesides oppslag lørdag 14. april, ” Hitler på besøk i Norge – torsdag var han i Sogn og i går i Hardanger”. Den 16. april trykte de et bilde fra ”Hamburg Fremdenblatt ” som visste Hitler på dekket av Deutschland før hans avreise til Norge. Opplysningene hadde avisen tydeligvis fått fra den tyske konsulen i Bergen, og de eneste som er nevnt i tillegg til Hitler er ”… minister von Blomberg og sjefen for det tyske admiralitet”. ” Så vel der Führer som hans følge var i høi grad imponert over Vestlandfjordenes mektige natur, og man fikk inntrykk av at rikskansleren vilde gjenta besøket ved given anledning”!

Var turen nærmest en ferietur for Hitler og hans militære ledere? Neppe. Man drar ikke på ferie når det er nesten krise hjemme. Lekte Hitler Keiser Wilhelm ved å dra til keiserens yndlingssteder? Ja det kunne han ha gjort, men han var ikke leder av Tyskland ennå. Vi vet fra biografien til Erich Raeder at Hitler var genuint interesserte i marinen, og det kan sies at det var naturlig at han dro på tur med landets nyeste krigsskip, men er det naturlig at han hadde så mange med seg?

Det er noe med planlegging og gjennomføring av turen som vi finner oppsiktsvekkende. Tyske myndigheter hadde søkt Forsvarsdepartementet om lov å besøke Vestlandet og et brev ble sendt fra departementet til Overlosen, og videre sendt til Bergen Loskontor 24.april, mottatt 26.april om at Deutschland og krysseren Leipzig skulle anløpe ”Bergen mellom 27.april og 2.mai. Besøket var ”ikke offisielt”. Like etter mottakelse av brevet kommer det en telefonbeskjed om at planene er endret. Bergen blir ikke anløpt, men turen går til Hardanger og Sognefjord. Det merkverdige er at da disse brevene og beskjeden var kommet til Bergen hadde Deutschland allerede vært på besøk i Norge og var kommet vel hjem til Tyskland. Skipet deltok nå på øvelser rundt Königsberg, noe som var planlagt tidligere, og som kanskje er grunnen til forvirring om hvor skipet skulle seile fra Kiel 11. april. Leipzig kom ikke til Norge, men seilte til England. Det er ingenting i arkivene om at Deutschland var i Norge senere i april, men den seiler innover Oslofjorden 9.april 1940 under navnet Lützow . Skipets navn ble endret i desember 1939, i tilfelle det ble senket. Det hadde vært en PR-katastrofe om flaggskipet Deutschland ble senket. Lützow tar over som kommandskip da Blücher ble senket.



.